Flere som ikke orker venninneturer etter fylte 30?

[AnonymBruker]

Jeg er en 31 år gammel kvinne som kjenner at jeg har fått nok av venninneturer både tur med en annen venninne og som gruppe. 
 

Jeg synes det er intenst å skulle dele rom med venninner jeg ellers ikke prater så mye med i det daglige. Ofte bor man i ulike byen og har ikke så god tid å sees ellers i året. Plutselig skal man valse rundt i trusen sammen på et hotellrom. Alt fra matvaner til hygienevaner blir veldig synlig. Jeg kan også bli usikker. «Synes hun det blir for voldsomt at jeg går rundt bare i trusen?» «burde jeg brukt kortere tid på badet». 
 

I tillegg blir jeg sliten av å ha folk rundt meg hele tiden, som jeg ikke er vandt til å ha tett på ellers. Venninner som tyter i et bankende kjør om seg og sitt. 
 

Føler også at jeg blir litt lite hørt og sett i en gruppe med venninner. Min mening betyr liksom ikke så mye, og hvis jeg har behov for en pause, mat etc begynner de andre fort å prøve å overtale meg til å utsette pausen litt, «du kan jo spise etterpå» osv. Selv om jeg ymter frempå om at jeg får vondt i hodet om jeg ikke snart spiser så kommer de med alle mulige argumenter om at vi må utsette. 
 

Mat er forresten også et følsomt tema for mange, og siden jeg er relativt tynn får jeg ofte krasse kommentarer på alt fra valg av mat til mengde. Jeg forklarer at jeg ikke klarer å spise opp en hel softis og at jeg ikke liker å kaste mat. Likevel kan venninner bli snurt og komme med spydige kommentarer. Det er ganske slitsomt. 
 

Nå skal det sies at de nærmeste venninnene mine, som er relativt uproblematisk å reise på tur med, ikke har økonomi eller mulighet til å dra på jentetur for øyeblikket. Jeg kan fint reise på helgetur og besøke dem og ungene deres, men da har jeg eget rom og styrer mye av tiden min selv. Gruppeturer med feks DNT eller andre organisasjoner går også helt fint. Der er det et fastsatt opplegg, istedenfor at den «sterkeste i gruppen» bestemmer. På gruppetur er man også i «bli kjent fasen» og man slipper lange utredninger om forferdelige ekser osv. 

 

Er det flere som har det som meg? Som ikke orker venninneturer?

Anonymkode: a500f...c03

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 7a7ba...4bb

[AnonymBruker]

For meg har det alltid vært sånn (og jeg er 41 år nå) . Jeg har aldri vært på "venninnetur" nettopp fordi bare tanken på å skulle være så tett på noen har gitt meg grøssninger. 

Om jeg skulle dratt på tur med en venninne, hadde det vært separate rom, gitt, og klar avtale om at vi ikke skal være sammen absolutt hele pokkers tiden.. 

Anonymkode: 8d011...37d

[AnonymBruker]

Nei, men foretrekker eget rom da. Deler til rom og seng hvis jeg må. 

Venninneturer er balsam for sjelen for min del. Påfyll av energi.

Anonymkode: 06a9d...090

[AnonymBruker]

Det går helt fint. Rr 40 år. Foretrekker eget rom, men hadde akkurat 9 dagers tur til utlandet med ei venninne der vi delte rom

Anonymkode: 8d7bb...020

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke venninneturer når vi må dele rom, har behov for å trekke meg tilbake og være litt i fred. 

Anonymkode: 67941...caf

[AnonymBruker]

Jeg synes det har blitt bedre etter 30/40.

Vi har råd til å ha vært vårt rom. Vi har forståelse for alenetid, og litt ulike agendaer. Det er ikke maks fokus på alkohol og fest lenger, og vi er flere som ønsker å trekke tilbake hotellet senest ved midnatt.

Å vise litt diskresjon når man bor på rom sammen gjorde vi selv som tenåringer. Skiftet på bad, etc. 

Bedre råd gjør også at vi spiser bedre mat, og planlegger mer. Så har en helt annen opplevelse enn deg. 

Anonymkode: fa8e4...3e7

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det kommer an på hvilke venninner det er snakk om også. 

Er det venninner som ikke skjønner at andre har behov for alenetid og litt pusterom, kan det fort bli intenst. 

Om man derimot er venninner som er skjønt enige om at man ikke skal være oppå hverandre 24/7, og har likt ønske og behov for å gjøre ting på egenhånd og ha eget rom, så er det langt enklere. 

Anonymkode: 8d011...37d

[AnonymBruker]

Elsker venninneturer, har vært på mange opp igjennom årene. Er nå i femtiårene, og har planlagt venninnetur både i sommer og til høsten. Vi gjør det sånn:

- Ingen deler rom med mindre de begge vil

- Ingen trenger være med på alt. Vi kan dele oss opp deler eller hele dagen, men møtes uansett til middag

- Vi har jevnlige stopp i løpet av dagen, fex: frokost, formiddagskaffe eller et glass vin hvor sultne kan kjøpe noe å bite i, lunsj, ettermiddagskaffe eller -vin (med spisemuligheter), sen middag. Ingen går sultne eller tørste

- Vi møtes en gang eller to før vi reiser, alle kommer med ønsker over hva vi skal gjøre, og alle blir hørt. Så lager vi en enkel skisse over aktivitetene

- Alle har hver sine oppgaver før og under turen, slik at ikke én må ordne alt hele tiden

- Negativitet og surmuling for bagateller er ikke tillatt. Dvs, dette snakker vi om på forhånd, det er ikke «lov» å surmule over småting vi ikke får gjort noe med. Ta ting med godt humør, ikke klag på noe andre har ønsket å gjøre, og så var det ikke så kjekt som antatt. Jeg forstår at det kan være en rar regel, men det er viktig å dra med rett innstilling, og bite småsutringen i seg om ikke alt ble helt perfekt. Ta ting med et smil og ha en positiv innstilling. 

Anonymkode: ddbf3...a46

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Forstår litt hva du mener, samtidig har man kanskje ulike meninger om når det er greit pusterommet tas. En studievenninne av meg kan være veldig kjølig og virke litt uinteressert i hverdagslig venninneprat. Når hun er ferdig å prate om jobben sin og oppussingen sin og noen andre tar ordet og sier noe kan hun si: «nå kjente jeg at jeg ble fryktelig sliten, på tide med en middagslur.» Det synes jeg er litt sårt. Hun har flott karriere og hus og mye «spennende» som skjer, mens vi andre lever litt mer «kjedelige» liv. Jeg blir litt såret av at hun virker som hun ikke orker å feks høre noen fortelle en morsom historie fra ferieturen sin eller noe litt mer hverdagslig. Hun kan også ta opp telefonen og signalisere at hun trenger tid for seg selv med en gang samtalen ikke handler om henne.

Anonymkode: a500f...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her igjen. Forstår litt hva du mener, samtidig har man kanskje ulike meninger om når det er greit pusterommet tas. En studievenninne av meg kan være veldig kjølig og virke litt uinteressert i hverdagslig venninneprat. Når hun er ferdig å prate om jobben sin og oppussingen sin og noen andre tar ordet og sier noe kan hun si: «nå kjente jeg at jeg ble fryktelig sliten, på tide med en middagslur.» Det synes jeg er litt sårt. Hun har flott karriere og hus og mye «spennende» som skjer, mens vi andre lever litt mer «kjedelige» liv. Jeg blir litt såret av at hun virker som hun ikke orker å feks høre noen fortelle en morsom historie fra ferieturen sin eller noe litt mer hverdagslig. Hun kan også ta opp telefonen og signalisere at hun trenger tid for seg selv med en gang samtalen ikke handler om henne.

Anonymkode: a500f...c03

Sånn er hun, og da vet du det. Hun endrer seg neppe. Skjønner godt det er er sårt at hun ikke virker så interessert i dere andre, men med mindre bare du og hun er på tur så kan jo dere andre dele fra deres hverdagsliv med hverandre. Så får hun gjøre som hun vil. Det er jo heller ikke sånn at man må sitte som tente lys og lytte til ethvert ord som kommer ut av hennes munn, er man flere går det jo an å ignorere henne litt av og til 😉

Når det er sagt, om det er slik at dere andre har barn og hun ikke, er det ofte veldig kjedelig å høre på prat om andres unger. (Snakker av erfaring her.)

Anonymkode: ddbf3...a46

[AnonymBruker]

For meg høres det mest ut som om det er venninnene du ikke liker.

Anonymkode: 2b46f...f02

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånn er hun, og da vet du det. Hun endrer seg neppe. Skjønner godt det er er sårt at hun ikke virker så interessert i dere andre, men med mindre bare du og hun er på tur så kan jo dere andre dele fra deres hverdagsliv med hverandre. Så får hun gjøre som hun vil. Det er jo heller ikke sånn at man må sitte som tente lys og lytte til ethvert ord som kommer ut av hennes munn, er man flere går det jo an å ignorere henne litt av og til 😉

Når det er sagt, om det er slik at dere andre har barn og hun ikke, er det ofte veldig kjedelig å høre på prat om andres unger. (Snakker av erfaring her.)

Anonymkode: ddbf3...a46

Enig der! Jeg har ikke barn, hun har barn. 50 % av gruppen har barn.

Anonymkode: a500f...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er en 31 år gammel kvinne som kjenner at jeg har fått nok av venninneturer både tur med en annen venninne og som gruppe. 
 

Jeg synes det er intenst å skulle dele rom med venninner jeg ellers ikke prater så mye med i det daglige. Ofte bor man i ulike byen og har ikke så god tid å sees ellers i året. Plutselig skal man valse rundt i trusen sammen på et hotellrom. Alt fra matvaner til hygienevaner blir veldig synlig. Jeg kan også bli usikker. «Synes hun det blir for voldsomt at jeg går rundt bare i trusen?» «burde jeg brukt kortere tid på badet». 
 

I tillegg blir jeg sliten av å ha folk rundt meg hele tiden, som jeg ikke er vandt til å ha tett på ellers. Venninner som tyter i et bankende kjør om seg og sitt. 
 

Føler også at jeg blir litt lite hørt og sett i en gruppe med venninner. Min mening betyr liksom ikke så mye, og hvis jeg har behov for en pause, mat etc begynner de andre fort å prøve å overtale meg til å utsette pausen litt, «du kan jo spise etterpå» osv. Selv om jeg ymter frempå om at jeg får vondt i hodet om jeg ikke snart spiser så kommer de med alle mulige argumenter om at vi må utsette. 
 

Mat er forresten også et følsomt tema for mange, og siden jeg er relativt tynn får jeg ofte krasse kommentarer på alt fra valg av mat til mengde. Jeg forklarer at jeg ikke klarer å spise opp en hel softis og at jeg ikke liker å kaste mat. Likevel kan venninner bli snurt og komme med spydige kommentarer. Det er ganske slitsomt. 
 

Nå skal det sies at de nærmeste venninnene mine, som er relativt uproblematisk å reise på tur med, ikke har økonomi eller mulighet til å dra på jentetur for øyeblikket. Jeg kan fint reise på helgetur og besøke dem og ungene deres, men da har jeg eget rom og styrer mye av tiden min selv. Gruppeturer med feks DNT eller andre organisasjoner går også helt fint. Der er det et fastsatt opplegg, istedenfor at den «sterkeste i gruppen» bestemmer. På gruppetur er man også i «bli kjent fasen» og man slipper lange utredninger om forferdelige ekser osv. 

 

Er det flere som har det som meg? Som ikke orker venninneturer?

Anonymkode: a500f...c03

Klarer du ikke å spise en hel softis?

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 97804...195

[Eva00]

Nei . Venninneturene blir bare bedre og mere verdifulle etterhvert som årene går❤️

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Klarer du ikke å spise en hel softis?

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 97804...195

Haha! De er for store, og de smelter før jeg rekker å spise opp. Pluss jeg blir mett halvveis uti.

Anonymkode: a500f...c03

[AnonymBruker]

Eva00 skrev (1 minutt siden):

Nei . Venninneturene blir bare bedre og mere verdifulle etterhvert som årene går❤️

Samme her!

TS: jeg tror du bare har feil venninner. Du må jo reise på tur med dine egentlige venniner. Ikke mennesker som bare overser, overkjører og kniser av deg!

Anonymkode: c171b...f90

[AnonymBruker]

Jeg har aldri orket venninneturer i noen alder, foretrekker å bestemme selv hva jeg skal gjøre på tur, hva jeg skal spise, hvor jeg skal gå osv. Og deling av rom hadde uansett vært helt uaktuelt.

Anonymkode: d1884...246

[Trolltunge]

Venninneturer er fantastisk synes jeg. Alltid utslitt, men lykkelig etter slike turer. 

Jeg har veldig trivelige venninner da, og det er stor takhøyde og respekt for hverandres behov. Jeg har som regel eget rom. De siste årene har jeg delt rom med en venninne en eneste gang, og det var ikke ubehagelig, men vi reiser stort sett steder hvor det er mulig med egne rom. Kun to som alltid vil dele rom uansett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er en 31 år gammel kvinne som kjenner at jeg har fått nok av venninneturer både tur med en annen venninne og som gruppe. 
 

Jeg synes det er intenst å skulle dele rom med venninner jeg ellers ikke prater så mye med i det daglige. Ofte bor man i ulike byen og har ikke så god tid å sees ellers i året. Plutselig skal man valse rundt i trusen sammen på et hotellrom. Alt fra matvaner til hygienevaner blir veldig synlig. Jeg kan også bli usikker. «Synes hun det blir for voldsomt at jeg går rundt bare i trusen?» «burde jeg brukt kortere tid på badet». 
 

I tillegg blir jeg sliten av å ha folk rundt meg hele tiden, som jeg ikke er vandt til å ha tett på ellers. Venninner som tyter i et bankende kjør om seg og sitt. 
 

Føler også at jeg blir litt lite hørt og sett i en gruppe med venninner. Min mening betyr liksom ikke så mye, og hvis jeg har behov for en pause, mat etc begynner de andre fort å prøve å overtale meg til å utsette pausen litt, «du kan jo spise etterpå» osv. Selv om jeg ymter frempå om at jeg får vondt i hodet om jeg ikke snart spiser så kommer de med alle mulige argumenter om at vi må utsette. 
 

Mat er forresten også et følsomt tema for mange, og siden jeg er relativt tynn får jeg ofte krasse kommentarer på alt fra valg av mat til mengde. Jeg forklarer at jeg ikke klarer å spise opp en hel softis og at jeg ikke liker å kaste mat. Likevel kan venninner bli snurt og komme med spydige kommentarer. Det er ganske slitsomt. 
 

Nå skal det sies at de nærmeste venninnene mine, som er relativt uproblematisk å reise på tur med, ikke har økonomi eller mulighet til å dra på jentetur for øyeblikket. Jeg kan fint reise på helgetur og besøke dem og ungene deres, men da har jeg eget rom og styrer mye av tiden min selv. Gruppeturer med feks DNT eller andre organisasjoner går også helt fint. Der er det et fastsatt opplegg, istedenfor at den «sterkeste i gruppen» bestemmer. På gruppetur er man også i «bli kjent fasen» og man slipper lange utredninger om forferdelige ekser osv. 

 

Er det flere som har det som meg? Som ikke orker venninneturer?

Anonymkode: a500f...c03

Da reiser du med feile folk!

Ikke noe problem å dele både rom og seng. Spiser, shopper , slapper av og gjør det begge vil. Godt å komme seg vekk litt en gang i blandt. Husmorferie!

Bare være oss uten mann og barn. 

Ett glass vin, god mat, shopping.

 

Anonymkode: 60dc2...44c