Vi har datet i 3 måneder og nå fortalte han at han er bipolar. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg liker han. Faktisk veldig godt. Men jeg har ikke noe kunnskap til denne diagnosen. Skal jeg være ærlig syns jeg det er dårlig gjort at han ventet så lenge med å fortelle.

Vi er begge studenter og i 20-årene.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette, oppi eksamenstid også. Det er vanskelig... 

Anonymkode: a1702...caa

[AnonymBruker]

Min ventet til vi hadde fått to barn før han fikk ADHD diagnose ! 

Men - helt alvorlig, en slik diagnose kan bety veldig lite og det kan bety veldig mye. Han kan ha store problemer, og han kan ha litt ekstra energi innimellom, og kanskje en medisinert og håndterbar depresjon en gang i blant. 

Ingen kan spå fremtiden og hvordan ting utvikler seg, hverken på første date, eller etter to barn. 

Om du dumper han kan du treffe en kar uten diagnose, men som faller å brekker ryggen i en arbeidsulykke der han etterpå pådrar seg et pillemisbruk. Du har ingen garantier hverken med eller uten diagnose - så du må nesten bare ta en sjans, enten den ene eller andre veien.

 

At han ventet i tre måneder før han sa noe... det tenker jeg er helt innafor. Da har du blitt kjent med han, uten å la diagnosen komme i veien. Om du likte han før diagnosen, så er han den samme nå. 

 

Også vet jeg at bipolaritet kan være vanskelig å leve med, uforenelig med et godt familieliv, og i værste fall føre til selvmord. Men det jeg prøver å si er at du har ikke noen garantier hverken den ene eller andre veien. Det kommer an på hans sykdomsbilde, hans selvinnsikt og hans evne til å håndtere sykdommen - noen klarer det bra, andre klarer det ikke fult så bra. 

Anonymkode: 01ba4...89b

[AnonymBruker]

Går han på medisiner? 

Anonymkode: 38684...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg liker han. Faktisk veldig godt. Men jeg har ikke noe kunnskap til denne diagnosen. Skal jeg være ærlig syns jeg det er dårlig gjort at han ventet så lenge med å fortelle.

Vi er begge studenter og i 20-årene.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette, oppi eksamenstid også. Det er vanskelig... 

Anonymkode: a1702...caa

Hva er det du skal håndtere egentlig? Har han blitt veldig syk nå, og forventer at du skal holde han i hånda istedenfor og lese til eksamen ? På hvilken måte har han endret seg fra forrige uke? Manisk eller depressiv? 

Anonymkode: e8d36...bce

[AnonymBruker]

Det viktigste er er ikke diagnosetittelen, men hvordan symptomer han har og hvordan det håndteres. Kjenner flere som er bipolare som lever vanlige liv med familie og jobb. Men har også hørt om andre tilfeller. Poenget mitt er at det er stor forskjell i hvordan folk påvirkes av en diagnose. Det samme gjelder andre diagnose som feks diagnosen generalisert angst, det kan være store forskjeller. Du bør snakkke med han, være nysgjerrig og lære mer en tilstanden

Anonymkode: 9d56c...17c

[AnonymBruker]

Bipolare er kjempevanskelig. Ikke for å være slem, men dette lukter problemer.

Anonymkode: dc91e...73e

[Carrot]

Føler du at du liker fyren slik du kjenner han nå tenker jeg at det ikke er noe du trenger "gjøre" egentlig, i allefall ikke akkurat nå. Han er den han er liksom, og så får du evt ta en runde med deg selv om det du føler skulle endre seg osv.. 

[Gjest takinova]

Huff, styr unna. Det er tungt å leve med en som er det. Og det er tungt å være barn til en som har det. Arvelig er det også.

[Carrot]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bipolare er kjempevanskelig. Ikke for å være slem, men dette lukter problemer.

Anonymkode: dc91e...73e

sier du dette fordi du har erfart det selv? I så fall hva får deg til å tro at det du opplevde er en form for fasit for alle som er bipolar? Det er skummelt å skulle sette egne erfaringer som en slags fasti for alle andre fordi det er kun to faktorer som teller, ingen er like, sykdomsbildet er like individuelt som det finnes mennesker og TS er ikke deg og kan ha helt ulike reaksjonsmønster og behov for seg enn det du har for din del. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (Akkurat nå):

sier du dette fordi du har erfart det selv? I så fall hva får deg til å tro at det du opplevde er en form for fasit for alle som er bipolar? Det er skummelt å skulle sette egne erfaringer som en slags fasti for alle andre fordi det er kun to faktorer som teller, ingen er like, sykdomsbildet er like individuelt som det finnes mennesker og TS er ikke deg og kan ha helt ulike reaksjonsmønster og behov for seg enn det du har for din del. 

Ja, det gjør jeg. Selvfølgelig er alle forskjellige, men stort sett ER de vanskelige. Bi-polar. Ikke sant. De fleste har depresjon i perioder, pga toppene og bunnen.

Anonymkode: dc91e...73e

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har selv bipolar lidelse. Mine tips til deg er å finne ut av:

Har har type 1 eller 2 - eller en annen type? 

Hvor lenge har han hatt diagnosen? Og hvor ofte har han episoder?

Hvilke mestringsstrategier har han for å forebygge episoder + plan for behandling hvis har blir syk?

Har han gode rutiner, og tar helsen og forebygging av episoder seriøst?

Har han god sykdomsinnsikt?

Jeg ville også satt meg litt inn i hva diagnosen dreier seg om. Det er mange informative videoer på YouTube. Vil anbefale Katie Morton, Psyke2go og bipolarwarriors.

Det er absolutt noe du bør vurdere ordentlig, og å få et godt overblikk over. Folk er veldig ulike, så jeg ville lagt vekt på hvor stor sykdomsbyrden er i hans liv. Det kan være fryktelig vanskelig å være i et forhold med noen som ikke er godt regulert, men det kan også være tilnærmet normalt ved det motsatte.

Skjønner at det kom som en kjip overraskelse, samtidig kan man være redd for å bli dømt før man får vist hvem man er, så det er kanskje derfor han ventet? 
 

Uansett - lykke til ☺️

Anonymkode: 248be...72a

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

 Skal jeg være ærlig syns jeg det er dårlig gjort at han ventet så lenge med å fortelle.

Anonymkode: a1702...caa

Her må jeg si meg veldig uenig. Diagnoser og sykdomshistorikk er ikke noe man deler med alle, og definitivt ikke noe man tar opp etter et par dater. Det BØR gå noen uker eller måneder, og man skal helst være ganske sikker på hvor man har den andre før man er åpen om slike ting.

Anonymkode: f7f4a...fda

[Wilma89]

Tenker det er enormt mange faktorer som spiller inn her. Er det bipolar type 1 eller 2? Hvordan har sykdommen påvirket han siden han ble diagnostisert? Går han på medisiner? 

Jeg har selv bipolar lidelse type 2. Jeg var ganske dårlig før jeg ble diagnostisert og fikk riktig medisiner. Nå har vi ikke merket noe til sykdommen på 10 år. Jeg lever et helt vanlig familieliv med barn, samboer, 100 prosent jobb osv. Vet det er mange andre med bipolar lidelse som fungerer på samme måte. Samtidig er det mange som sliter enormt med å regulere sykdommen og derfor ofte har både depresjoner og manier. Det kan bli veldig slitsomt å forholde seg til i lengden. 

Så for meg er det ikke et svart/hvitt svar på om jeg ville blitt sammen med en med bipolar lidelse. Det er så enormt stor forskjell fra person til person. 

[AnonymBruker]

Her er det virkelig ingen fasitsvar, for dette kan slå ut alle veier. Er det type 1 eller 2 han har?

Han kan være godt regulert med medisiner og livsstil, eller han kan blir skikkelig syk. 

Jeg skal være forsiktig med å gi masse håp, for jeg vet min historie er litt unik. Men jeg fikk diagnosen bipolar 2 for en del år siden. Det fortalte jeg også mannen min etter noen få mnd. Men etter miljøbytte og endrede omstendigheter, er jeg så stabil (tross mange utfordringer de siste årene) som gjør at psykologene vurderer å slette diagnosen helt, for ingenting tilsier lengre at jeg har det. Tenk om mannen min hadde trekt seg unna den gangen! 
 

Igjen - det kan slå alle veier, jeg vet om forhold med en bipolar part som er fantastiske og som er helt forferdelige. Det er en sjanse å ta, og du bør tenke over om du er sterk mentalt og har et godt nettverk rundt deg, så du ikke lever hele livet ditt gjennom en kjæreste etterhvert. Sørg for å ha et «eget liv» med venner og aktiviteter. Dette gjelder alle som er i et forhold med noen som har en mental tilstand…

Anonymkode: 4b086...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er begge studenter og i 20-årene.

Anonymkode: a1702...caa

Da er det vel samma faen. Du skal neppe gifte deg med han?

Anonymkode: 32fc9...de4

[AnonymBruker]

TS igjen her.

Har vært en hektisk periode med eksamen, men rekker en liten pause nå.

Jeg vet liksom ikke. Jeg har vel kanskje ikke merket noe, men syns han har vært litt irritert i det siste. Virker som han ikke bryr seg så mye lenger, eller om det bare er eksamen. Jeg vet ikke. Han er fantastisk på det at han er veldig snill, kosete og kjærlig. Vi har masse sex og han kan det der! Ikke redd for å prøve nye ting heller, så det er spennende. Ikke at det er så viktig, men han spanderer både middager og kino og veldig snill på de tingene der.

Men jeg har null erfaring med psykisk helse, annet enn en venninne som sliter med angst. Men vi bor på forskjellige steder nå pga studier, så ikke mye kontakt i det daglige.

Vi har ikke snakket om medisiner, så vet ikke om det. Syns bare i det siste at det har vært mindre kontakt, virker som om han bruker tiden på å lese og sove. Så vet ikke om det er bare jeg som overdriver eller hva greia er. Men jeg liker han jo, så det er vanskelig

Anonymkode: a1702...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS igjen her.

Men jeg har null erfaring med psykisk helse, annet enn en venninne som sliter med angst. Men vi bor på forskjellige steder nå pga studier, så ikke mye kontakt i det daglige.

Vi har ikke snakket om medisiner, så vet ikke om det. Syns bare i det siste at det har vært mindre kontakt, virker som om han bruker tiden på å lese og sove. Så vet ikke om det er bare jeg som overdriver eller hva greia er. Men jeg liker han jo, så det er vanskelig

Anonymkode: a1702...caa

Det er ikke vanskeligere enn du gjør det til selv. Og gi blaffen i 90% av det skrevet på nett av anonyme og fremmede som hverken kjenner han eller deg. Jeg ville lest innlegget fra AnonymBruker torsdag kl 12:07, tatt noen runder med meg selv, funnet ut hva jeg vil vite, satt meg ned med han og sagt "Jeg har tenkt litt etter det du fortalte meg, og helt ærlig kan jeg lite om det, og det jeg kan google meg til forteller meg ikke hvordan det er for deg og din hverdag."

Anonymkode: a312c...15d