Hvordan føles det å være autistisk?

[AnonymBruker]

For meg føles det ut som å være fyllesyk og å ha drukket for mye kaffe.

Lyset er for sterkt, lydene er for høye, jeg er veldig på vakt og sansene mine fanger opp alt. 

Jeg tør nesten aldri å dra ut lenger, for jeg er så redd for at folk skal synes at jeg er rar. Så jeg sitter inne selv om solen skinner ute. Vet liksom ikke hvordan jeg skal oppføre meg om jeg skulle gått ut. Føler at folk kan se autismen på meg om jeg ikke maskerer masse, og det orker jeg ikke lenger.

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

Som at alt er alt for mye. For mye lyd, for mye lys, for mye berøring, for mye endringer. 

Da jeg var yngre slet jeg med voldsom sosial angst fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle oppføre meg, og var redd for at folk skulle se på meg og tenke ting om meg. 

Heldigvis kommet over det, nå driter jeg for det meste i om folk synes jeg er rar Eneste jeg er redd for, er å såre folk, være uhøflig og frekk, uten å mene det. Men om folk synes jeg ser rar ut, kler meg rart, driter jeg i. Jeg kler meg annerledes enn de fleste jeg ser omkring, men gir f. Vil jeg gå i en lilla skater-kjole med enhjørninger på, så gjør jeg det. Så får Tone sitte der i buksedressen sin og se skjevt på meg så mye hun bare vil. 

Anonymkode: 3167d...e4e

[AnonymBruker]

Selv er jeg en som kan bli ekstremt ensporet. Vanskelig å beskrive følelsen, men resultatet en ekstrem ensporethet og rigiditet. 

I tillegg sliter jeg med følelsen av å være annerledes og ikke passe inn selv om det å være som alle andre og passe inn er mitt største ønske. 

Anonymkode: 90550...cae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selv er jeg en som kan bli ekstremt ensporet. Vanskelig å beskrive følelsen, men resultatet en ekstrem ensporethet og rigiditet. 

I tillegg sliter jeg med følelsen av å være annerledes og ikke passe inn selv om det å være som alle andre og passe inn er mitt største ønske. 

Anonymkode: 90550...cae

Jeg sliter også med veldig rigiditet. Jeg sliter sånn når jeg ikke får gjort det sånn jeg hadde planlagt, eller sånn jeg hadde sett for meg. Å komme opp med alternative løsninger er forferdelig vanskelig, da ser jeg bare problemer og det føles helt umulig. 

Jeg sliter også veldig med å ta ting på sparket, se hva som skjer, ta det som det kommer, osv. Jeg må ha en Plan. Og det er forferdelig slitsomt om man da er omgitt av folk som er av den spontane typen som ikke vil planlegge noe som helst.. Eller som tror at det ok å bare Endre Planene På Kort Varsel... 

Anonymkode: 3167d...e4e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sliter også med veldig rigiditet. Jeg sliter sånn når jeg ikke får gjort det sånn jeg hadde planlagt, eller sånn jeg hadde sett for meg. Å komme opp med alternative løsninger er forferdelig vanskelig, da ser jeg bare problemer og det føles helt umulig. 

Jeg sliter også veldig med å ta ting på sparket, se hva som skjer, ta det som det kommer, osv. Jeg må ha en Plan. Og det er forferdelig slitsomt om man da er omgitt av folk som er av den spontane typen som ikke vil planlegge noe som helst.. Eller som tror at det ok å bare Endre Planene På Kort Varsel... 

Anonymkode: 3167d...e4e

Ja, jeg også sliter veldig når ting ikke går som planlagt og sett for meg. Jeg hverken kommer med alternative løsninger eller ser det som mulighet å bare avlyse planen. Jeg er heller ikke villig til å ta imot innspill. uansett hvor gode de måtte være. 

Jeg kan og har kjørt meg til grunne med rigiditeten og ensporetheten min.

Anonymkode: 90550...cae

[AnonymBruker]

Hmmm. Dette høres veldig ukjent ut for meg. Jeg blir sliten av å planlegge for mye, føler meg kvelt og låst. Kanskje vi burde lære mer av hverandre. ❤️ Og ang å være redd for hva andre tror: ikke bry dere, folk tenker uansett mest på seg selv, og folk er generelt ganske «slack». 

Anonymkode: d85f9...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg sliter også med veldig rigiditet. Jeg sliter sånn når jeg ikke får gjort det sånn jeg hadde planlagt, eller sånn jeg hadde sett for meg. Å komme opp med alternative løsninger er forferdelig vanskelig, da ser jeg bare problemer og det føles helt umulig. 

Jeg sliter også veldig med å ta ting på sparket, se hva som skjer, ta det som det kommer, osv. Jeg må ha en Plan. Og det er forferdelig slitsomt om man da er omgitt av folk som er av den spontane typen som ikke vil planlegge noe som helst.. Eller som tror at det ok å bare Endre Planene På Kort Varsel... 

Anonymkode: 3167d...e4e

Jeg trenger å ha kontroll på hva som skal skje, slik at jeg kan gå gjennom det i hodet mitt først. Hvis det da skjer endringer er jeg ikke forberedt. Hodet mitt er klart til å kjøre etter planen min, ikke dette nye🤯

Jeg trives best med faste rutiner. Spise det samme til frokost hver dag, trene, te klokken 10, frokost klokken 12, kaffe og en bit mørk sjokolade klokken 14 osv😅

Men. Jeg elsker å reise også. Jeg har heldigvis en mann som planlegger alt, så jeg bare holder ham i hånden og lukker øynene om det blir for skummelt 😂

Liker også å smake på nye ting.

(Jeg må legge til at jeg mest sannsynlig har adhd i tillegg til autisme, noe som kanskje gjør meg litt mindre rigid 🤔.)

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Men om folk synes jeg ser rar ut, kler meg rart, driter jeg i. Jeg kler meg annerledes enn de fleste jeg ser omkring, men gir f. Vil jeg gå i en lilla skater-kjole med enhjørninger på, så gjør jeg det. Så får Tone sitte der i buksedressen sin og se skjevt på meg så mye hun bare vil. 

Anonymkode: 3167d...e4e

Ja, jeg trekkes også mot sånne klær. Haha! Ser mange andre på spekteret gjør det også. Pluss at vi ofte har kosedyr rundt oss selv om vi er voksne. 

Det er kanskje fordi vi ikke er så opptatt å bli voksne og å spille "spillet" man skal spille. Vi er ikke så opptatt av normer. (Men veldig opptatt av å følge regler.)

 

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

Som å være psykotisk. Bare at man er psykotisk 24/7 (men minus hallusinasjonene og vrangforestillinger da). 

Alt er forsterket. Lys er skarpt, lyd er for høyt, tekstiler er vonde. Jeg blir forvirret og går inn i meg selv og min egen verden, kommuniserer lite. Som med psykose. 

Anonymkode: 08f8c...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som å være psykotisk. Bare at man er psykotisk 24/7 (men minus hallusinasjonene og vrangforestillinger da). 

Alt er forsterket. Lys er skarpt, lyd er for høyt, tekstiler er vonde. Jeg blir forvirret og går inn i meg selv og min egen verden, kommuniserer lite. Som med psykose. 

Anonymkode: 08f8c...fc2

Jeg føler meg også veldig forvirret store deler av dagen. Konstant angst også. Og mageproblemer fordi jeg er så anspent.

Ligger for det meste i sengen og angster.

Får en pause når jeg er dypt inne i en interesse.

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

Et problem jeg har nå er at jeg er veldig interessert i å se på true crime. Men det gir meg også dårlige følelser og jeg er usikker på hvor moralsk det er å se på sånt.. 

Men så har jeg så lyst til å bare la meg dra inn i det og glemme alt annet en stund. 

Men føltes "sunnere" å ha hang up på cottagecore 🍄🌿😅

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg føler meg også veldig forvirret store deler av dagen. Konstant angst også. Og mageproblemer fordi jeg er så anspent.

Ligger for det meste i sengen og angster.

Får en pause når jeg er dypt inne i en interesse.

Anonymkode: 8dd81...5c6

Lever du også i din egen verden? 

Anonymkode: 08f8c...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lever du også i din egen verden? 

Anonymkode: 08f8c...fc2

Hmmm.. 🤔Ikke slik at jeg får opp bilder som i en film. Men jeg lever veldig isolert fra omverdenen og har på en måte definert verden på min måte. Jeg omringer meg med ting som gjør meg lykkelig og har fjernet ting som stresser meg. Noen ganger føler jeg meg som en munk, for det blir mye filosofering. Og jeg føler meg klok. Men jeg sliter med angsten og forvirringen/brain fogen. Og med overganger. 

Jeg har på en måte skapt meg et annerledes liv da.. Så jeg lever i min egen verden på den måten. Jeg og mannen min er litt rare og gjør ting på vår måte. Men vi har det fantastisk! Liker at vi tenker utenfor boksen.  Han aksepterer meg akkurat som jeg er, så jeg trenger ikke å maskere foran ham.

Jeg er også på en måte i min egen verden når jeg dypdykker inn i noe. Det er som en rus. 

Hvordan er det for deg?

 

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg trekkes også mot sånne klær. Haha! Ser mange andre på spekteret gjør det også. Pluss at vi ofte har kosedyr rundt oss selv om vi er voksne. 

Det er kanskje fordi vi ikke er så opptatt å bli voksne og å spille "spillet" man skal spille. Vi er ikke så opptatt av normer. (Men veldig opptatt av å følge regler.)

 

Anonymkode: 8dd81...5c6

Ikke meg du siterer. Jeg er personen som er svært rigid og ensporet. Jeg tar med meg dette inn i klesveien også.  Det går ikke bare på hvordan jeg ser ut, jeg blir også irritert når andre ikke følger mine klesregler.

Anonymkode: 90550...cae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke meg du siterer. Jeg er personen som er svært rigid og ensporet. Jeg tar med meg dette inn i klesveien også.  Det går ikke bare på hvordan jeg ser ut, jeg blir også irritert når andre ikke følger mine klesregler.

Anonymkode: 90550...cae

Kan jeg spørre hva dine klesregler er?😄

Uansett hva jeg har på meg må det være behagelig. Ikke presse inn noen steder og helst være i økologisk bomull. Jeg kjøper gjerne flere av samme plagg om jeg liker det. Liker å holde meg til faste merker. Favoritten er Odd Molly. Jeg har en Pinterest-tavle der jeg legger inn bilder av alle klærne jeg kjøper. Jeg har en Pinterest-tavle for det meste 😅

Jeg bruker mye energi om jeg ikke har behagelige klær på meg.  

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hmmm.. 🤔Ikke slik at jeg får opp bilder som i en film. Men jeg lever veldig isolert fra omverdenen og har på en måte definert verden på min måte. Jeg omringer meg med ting som gjør meg lykkelig og har fjernet ting som stresser meg. Noen ganger føler jeg meg som en munk, for det blir mye filosofering. Og jeg føler meg klok. Men jeg sliter med angsten og forvirringen/brain fogen. Og med overganger. 

Jeg har på en måte skapt meg et annerledes liv da.. Så jeg lever i min egen verden på den måten. Jeg og mannen min er litt rare og gjør ting på vår måte. Men vi har det fantastisk! Liker at vi tenker utenfor boksen.  Han aksepterer meg akkurat som jeg er, så jeg trenger ikke å maskere foran ham.

Jeg er også på en måte i min egen verden når jeg dypdykker inn i noe. Det er som en rus. 

Hvordan er det for deg?

 

Anonymkode: 8dd81...5c6

Ok. For meg er det jeg mener med i min egen verden slik det føles å være i psykose. Eller slik de med veldig alvorlig autisme har om du har sett noen dokumentarer på det der de menneskene bare sitter på gulvet å rugger med kroppen helt ukontaktbar for alle andre. Sånn føles det, bare i mye mildere grad selvfølgelig for jeg kan jo snakke å kommunisere fortsatt. Det er bare at jeg ofte er min egen verden uten kontakt med andre enn meg selv. Glemmer ofte å gå på do og spise også fordi jeg er så inni meg selv. 

Anonymkode: 08f8c...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. For meg er det jeg mener med i min egen verden slik det føles å være i psykose. Eller slik de med veldig alvorlig autisme har om du har sett noen dokumentarer på det der de menneskene bare sitter på gulvet å rugger med kroppen helt ukontaktbar for alle andre. Sånn føles det, bare i mye mildere grad selvfølgelig for jeg kan jo snakke å kommunisere fortsatt. Det er bare at jeg ofte er min egen verden uten kontakt med andre enn meg selv. Glemmer ofte å gå på do og spise også fordi jeg er så inni meg selv. 

Anonymkode: 08f8c...fc2

Det høres forferdelig ut😔

Er det slik store deler av dagen?😔

Hva tenker du på når det er slik? Er det fine ting eller dårlige?❤️

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

Veldig interessant å lese hva andre skriver her og henger meg på det meste. For mye, for mye, for mye av alt - spesielt lyd for min del! Rigiditet er min måte å overleve i denne sinnsyke verden, går det ikke som jeg har tenkt eller planlagt raser hele verden og ingen plan b er god nok.

Føler meg også ofte forvirret og redd, alltid sliten liksom inni meg. Ikke bare vanlig sliten. Som at alle er biter i et puslespill, men jeg er en bit fra et annet puslespill som forvillet seg inn i esken 🤷🏻‍♀️

En ting jeg virkelig lurer på er: hvordan føles det å være NT???

Anonymkode: c0b22...c4e

[AnonymBruker]

Jeg må også legge til at jeg må riste ut energi ofte. (Såkalt stimming) Det gjør jeg blant annet med å riste på hendene.

Det hjelper meg også å riste på hodet, himle med øynene, lage glitterbevegelser /vifte med fingrene, massere bakhodet, lage en hmmmm lyd, og å gynge.

Jeg vifter også mye med hendene når jeg blir begeistret.

Det føles litt som at jeg har feil operativsystem og at jeg glitch'er😅

Anonymkode: 8dd81...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kan jeg spørre hva dine klesregler er?😄

Uansett hva jeg har på meg må det være behagelig. Ikke presse inn noen steder og helst være i økologisk bomull. Jeg kjøper gjerne flere av samme plagg om jeg liker det. Liker å holde meg til faste merker. Favoritten er Odd Molly. Jeg har en Pinterest-tavle der jeg legger inn bilder av alle klærne jeg kjøper. Jeg har en Pinterest-tavle for det meste 😅

Jeg bruker mye energi om jeg ikke har behagelige klær på meg.  

Anonymkode: 8dd81...5c6

Jeg blir også forferdelig psykisk utilpass om klærene er "feil". Jeg takler ikke flagrende ting på overkroppen. De må være tettsittende, men stretchy - takler ikke om klærene er stramme så de hemmer fri bevegelse på noe som helst vis. På underkroppen må bukser være tettsittende i lårene, kan ha litt bootcut, men de må ikke være strammende. Jeg elsker skjørt, men der må de være utsvingte, kan ikke gå med blyantskjørt, og de må for guds skyld ikke hindre meg i å skreve så mye jeg nå måtte ønske. Og de må være i rett stoff. 

Jeg sliter såpass mye med å finne klær som passer, både som i fysisk, men også smaksmessig som at jeg liker utseendet, at jeg rett og slett har måttet ty til å sy en del av mine egne klær.. 

Har en skater-kjole jeg elsker, som jeg har laget mønster av og nå sydd til meg selv i flere ulike farger (og da også lilla med enhjørninger på 😛 ). 

Anonymkode: 3167d...e4e