Trenger man venner i livet sitt?

[AnonymBruker]

Trenger man venner for å være lykkelig? 

Trenger du det? 

Anonymkode: 13ea5...97a

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 22ae6...38c

[AnonymBruker]

Noen få.

Anonymkode: 4b959...caf

[Pilga]

Det er vitenskapelig bevist at kvinner lever lengre hvis dem har en god omkrets med venner. Menn der i mot får forlenget levealderen sin om dem er sammen med en kvinne!  

Jeg tror innerst inne at vi er flokkdyr, og til dels avhengig av å være venner/omgås med andre.. 

[AnonymBruker]

Nei, hvis du vil ha drama og hodet pinne ja

Anonymkode: 7ca6e...bea

[AnonymBruker]

Ja det vil jeg si, det har mye å si for den psykiske helsen vår. Å isolere seg selv kan gjøre stor skade på vår psyke. Alle har forskjellige behov for sosialisering og man kan jo prøve å regulere det etter hva man selv føler for. 

Anonymkode: 33e53...435

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: a2522...7f4

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke nødvendigvis venner for å være lykkelig, men jeg er glad for de (få) gode vennene jeg har. Jeg er en person som trives veldig godt i eget selskap. 

Anonymkode: 1c682...ea6

[skreppamedleppa]

Jeg vet ikke hva andre gjør, leser jo stadig innlegg her inne med de som ikke ønsker noe kontakt med venner og synes det er det beste.

Men for min del er svaret definitivt ja. Å ha noen nære en liker å være sammen med som gir støtte, finne på kjekke ting og aktiviteter med, diskutere stort og smått, le, grine, noen en er glad i, som bringer livet litt livskvalitet og glede.. Ja det er kjempe viktig vil jeg si. Jeg er også introvert og elsker og stortrives alene og må ha det for å være et fungerende menneske, men jeg er utrolig glad i flokken min og tenker at jeg er ganske priviligert for å ha en såpass solid, trygg, fantastisk, gledespredende flokk som jeg har. Nei det er ikke en stor flokk, men en solid og pålitelig en. Livet mitt ville nok blitt en del fattigere uten disse.

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 28353...d04

[AnonymBruker]

Nei.

jeg har skjønt at venner sliter meg ut. Jeg har en usunn måte å få venner på. Jeg finner venner i mennesker som utnytter meg, når jeg til slutt trekker meg unna og prøver å si stopp, så går det utover meg.

Det har ført til at jeg har noen få perifere relasjoner som jeg innimellom forholder meg til. De ser nok ikke på meg som en nær venn, men vi møtes innimellom, typ 1-3 ganger i året. Ellers snapper vi litt i hverdagen. 
 

jeg har mann, tre barn, og ellers en liten, men god familie. Det er alt jeg trenger

Anonymkode: 77d42...45a

[AnonymBruker]

Iblant. Har venner og samboer, men liker stort sett å bare være hjemme. Ikke så sosial av meg. Er heller ikke det på jobb, er aldri med på noe sosialt der.

Anonymkode: 2e2ba...584

[AnonymBruker]

Venner og sosialt gir deg lykkehormoner. Dette må balanseres med hvor mye egentid du trenger. Du må også finne venner som GIR deg energi (at kjemien stemmer, og at dere har skuldrene senket med dem), og ikke venner som TAPPER deg for energi. Giftige, dårlige venner tapper deg for energi.

Anonymkode: afb4d...ffa

[Bombasi]

Man trenger ikke venner. 

Men det er helt klart en fordel å ha en skikkelig god venn.

Det er dog en ulempe å ha en dårlig/nedbrytende/krevende venn.

Og så handler ting om sin egen situasjon og sine egne behov. Det er ikke alltid at venner er et supplement i livet. 

Så svaret er individuelt og komplisert.

[AnonymBruker]

Vi mennesker er flokkdyr, så på ett eller annet vis trenger vi mennesker rundt oss.

Om det nødvendigvis trenger å være venner er jeg usikker på. 

Anonymkode: db8d6...198

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare på etter mange vennskap som har vært mer negative enn positive. Har egentlig ingen vennskap som er konfliktfrie, så jeg slipper sjelden nye innpå meg lenger. Men ja jeg tror livet er bedre med gode venner.

Anonymkode: 5c104...1fc

[AnonymBruker]

Ja! Jeg tror at lykke og glede oppstår sammen med mennesker, ikke helt alene. Og ja, vi lever helt feil mener jeg. Raske liv hvor vi har lite tid til andre. 

Anonymkode: 2a637...9b1

[AnonymBruker]

Forskning viser at sosiale relasjoner er det viktigste for lykke. 

Men det gjelder jo folk generelt. Det er selvsagt individuelle forskjeller. 

Jeg trenger NOEN i livet mitt, men ikke mange. 

Jeg har ingen venner, aldri hatt. Jeg har hatt foreldrene mine, og nå samboer. 

Da jeg var enslig og venneløs, var det litt tungt å bare ha foreldrene mine. Jeg bodde alene, og snakket ikke med noen annet enn med dem på telefon en gang i uken, og da ble det for lite for meg. 

Anonymkode: a99ed...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei.

jeg har skjønt at venner sliter meg ut. Jeg har en usunn måte å få venner på. Jeg finner venner i mennesker som utnytter meg, når jeg til slutt trekker meg unna og prøver å si stopp, så går det utover meg.

Det har ført til at jeg har noen få perifere relasjoner som jeg innimellom forholder meg til. De ser nok ikke på meg som en nær venn, men vi møtes innimellom, typ 1-3 ganger i året. Ellers snapper vi litt i hverdagen. 
 

jeg har mann, tre barn, og ellers en liten, men god familie. Det er alt jeg trenger

Anonymkode: 77d42...45a

Blir nok noe helt annet når man har mann og 3 barn for da får man jo fylt det sosiale behovet mer enn nok på bare de. 

Anonymkode: 13ea5...97a

[AnonymBruker]

Tja.

vil si at i barndommen, ungdomstiden og som ung voksen, så var vennskapene mine veldig viktige.

ettersom jeg har blitt eldre, brukes mindre og mindre tid på venner.

Med jobb, sosialt/kollegialt miljø, og egen familie, så har jeg hverken lyst eller overskudd til å være sosial med andre.

Den tiden jeg har som ikke brukes på jobb eller familie, foretrekker jeg å bruke for meg selv. Enten på trening eller noen dager alene med fiskestang over noen dager til skogs eller fjells.

Jeg vil påstå at på det stadiet jeg er i livet nå, så trenger jeg ikke venner. Jeg omgås knapt de jeg har.

Anonymkode: 5013f...f3d