Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Dette er litt typisk min mann:

Hans tur til å legge barnet. Barnet vil ikke sove, så jeg kommer inn fordi det er veldig sent og føler jeg vil hjelpe til eller være litt solidarisk. Jeg holder smokk mens mannen holder på brystet. Hans reaksjon: Vi trenger da vel ikke være to for dette ( i en sur og spydig stemme), og deretter forlater han rommet så jeg står igjen med hele " problemet" alene. Jeg ble så irritert, så gikk jeg også, så han måtte tilbake. Jeg er jo enig i at to ikke trengs, men det var for å gjøre noe" hyggelig" ut av situasjonen.

Han har ofte en sånn overbærende væremåte.

 

Anonymkode: d502d...29a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Her bommet du. Han hadde vel sagt i fra dersom han hadde hatt behov for hjelp? Du burde holdt deg unna. "Hyggelig" liksom. Barnet deres synes sikkert det.

Anonymkode: d5e5b...ddd

  • Liker 14
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Om dere har delt ansvar på hvem som har ansvar for å legge barnet hvilken dag også videre, så holder man seg til den planen...

Du kom inn og "ødela". Om han trengte hjelp eller lignende, så hadde han vel klart å spørre etter deg? 
Det er ikke noe gøy å bli "overvåket"/sjekket på den måten. 

Anonymkode: 34c1c...eda

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde blitt drittirritert om jeg var mannen din, jeg også. 

En ting er at oppførselen din kan tolkes som at du ikke tror han takler/klarer det alene. 

En annen ting er at du kan gjøre det vanskeligere for ungen å sovne - to stk som henger over? Hva om ungen nesten var sovnet, og du kom inn og forstyrret barnet i innsovningen? 

Hva er galt med at han gikk ut..? Du skjønner jo selv at dere ikke trenger være to, så hvorfor i alle dager skal han henge der når du kommer inn og "blander deg"? 

Jeg foreslår at du lar være, han ønsker ikke hjelp, og trenger det heller ikke. 

Anonymkode: 2118b...af5

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Her skjønner jeg faktisk mannen din. Unødvendig med den spydige tonen hans, men jeg syns det var galt av deg å gå inn for å "hjelpe til". 

Anonymkode: 8e26b...f0f

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Han så det nok ikke som hjelp, men som at du kom inn med fasiten og skal styre det hele. Ja, da kan du bare gjøre det selv, hadde jeg også tenkt.

Dette er veldig typisk, da... Kvinne mener mann gjør det feil/at hun selv gjør det bedre, kommer for å hjelpe/belære/instruere/kontrollere, mann blir sur og gir fra seg kontrollen - kvinne blir sur når mannen overlater alt til henne...

Anonymkode: 6a285...1f0

  • Liker 3
Skrevet

Oppførselen er ikke ok, men jeg forstår hvorfor han reagerer sånn.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg og mannen laget en avtale for sånne situasjoner: den som holdt på skulle ikke forstyrres med mindre han ba om hjelp, altså enten ropte eller sendte melding. 

Det gjaldt både med legging, meltdowns, osv. 

Selv om tanken er god, så er det ofte forstyrrende, og ødelegger "opplegget" til den som er midt i jobben. I tillegg til at det altså kan gi følelsen av mangel på tillit til den andres evnes - men enda verre: gi barnet inntrykket av at pappa/mamma takler ikke dette, og er ikke en trygg person - den andre må komme og redde.... 

Anonymkode: 2118b...af5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du er ikke solidarisk hvis du blander deg i hans "kamper" helt ubedt. Snarere det tvert motsatte. 

La den som har ansvaret ha ansvaret, med mindre han ber om hjelp. 

Det er virkelig ikke ok å oppleve at noen kommer for å ta over når man strever med noe. Særlig ikke i hans situasjon når babyen antakelig er mer vant til å bli lagt av deg? 

Oppsummert, hold deg unna. 

Anonymkode: 0b1e9...6ac

Skrevet

Dere er et par og et team, og det var hyggelig av deg å prøve å hjelpe. Uansett hvor sure det virker som alle her hadde blitt 😅

Her kommer den andre inn og avlaster om det har gått lang tid, uten at det ødelegger stemningen eller at leggingen blir forlenget på noe som helst vis.

Hvor gretne og ego går det an å bli? "Jeg hadde også blitt sur på deg, det var JEG som skulle legge, ikke du!!"

AnonymBruker
Skrevet

Vi hører nok ikke mer fra TS😂

Anonymkode: 07cfb...e4d

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi hører nok ikke mer fra TS😂

Anonymkode: 07cfb...e4d

Nei det er ikke rart heller når man oppfører seg som en mobb 🤣

Skrevet

Eg hadde nok reagert på same måten som han gjorde. At du kjem og øydelegg legginga han prøvar å få til. Det er jo ikkje hyggeleg at begge blir sletne av gråt, då kan ein bytte etter ei stund evt. At du gjekk ifrå babyen gråtande(?) fordi du vart sur syns eg er verre.

Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er jo enig i at to ikke trengs, men det var for å gjøre noe" hyggelig" ut av situasjonen.

Hva har du lært?

Skrevet

Støtter mannen din. Når du kommer inn så sender du automatisk signal om at du ikke tror han kan roe barnet selv. Jeg hadde blit skikkelig irritert selv om jeg hadde vært han. Ikke umulig at jeg hadde reagert omtrent likt. "Hvis du tror du kan klare det bedre så får du gjøre det selv."

AnonymBruker
Skrevet
mingus skrev (53 minutter siden):

Dere er et par og et team, og det var hyggelig av deg å prøve å hjelpe. Uansett hvor sure det virker som alle her hadde blitt 😅

Her kommer den andre inn og avlaster om det har gått lang tid, uten at det ødelegger stemningen eller at leggingen blir forlenget på noe som helst vis.

Hvor gretne og ego går det an å bli? "Jeg hadde også blitt sur på deg, det var JEG som skulle legge, ikke du!!"

Det handler kanskje ikke om å være «gretne og ego» men mer en følelse av at partner ikke tror du klarer selv. 

Anonymkode: b573a...74e

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler kanskje ikke om å være «gretne og ego» men mer en følelse av at partner ikke tror du klarer selv. 

Anonymkode: b573a...74e

Da må man jobbe med paranoiaen sin, og ikke bare gå utifra at noen tror noe så nedlatende? 

Endret av mingus
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette er litt typisk min mann:

Hans tur til å legge barnet. Barnet vil ikke sove, så jeg kommer inn fordi det er veldig sent og føler jeg vil hjelpe til eller være litt solidarisk. Jeg holder smokk mens mannen holder på brystet. Hans reaksjon: Vi trenger da vel ikke være to for dette ( i en sur og spydig stemme), og deretter forlater han rommet så jeg står igjen med hele " problemet" alene. Jeg ble så irritert, så gikk jeg også, så han måtte tilbake. Jeg er jo enig i at to ikke trengs, men det var for å gjøre noe" hyggelig" ut av situasjonen.

Han har ofte en sånn overbærende væremåte.

 

Anonymkode: d502d...29a

Spør før du hjelper, eller vent på å bli spurt. Du visste egentlig han at han var inkompetent og ikke kunne greie å legge barnet.

Siden han reagerer slik så er det neppe første gang han føler seg overkjørt. Hva med å snakke sammen og lytte litt? 

Anonymkode: 6f721...670

  • Liker 1
Skrevet (endret)

La ham finne ut av det uten å blande deg inn. Du viser ham lite tillit ved å komme inn og ta over. Hvordan skal han og den lille da få etablert godt samspill og rutiner?

Endret av Trolltunge

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...