Hvem vet at dere prøver?

[Filifjonk]

Hei!

Tittelen sier seg jo selv, hvem har du/dere fortalt om prøvingen?☺️

Jeg prater om det med de nærmeste venninnene mine, ellers holder vi det hemmelig. Har inntrykk av at det er vanlig å holde det helt for seg selv, men det er jo så spennnende, og artig å dele det med noen nære venner!😁

Og hva tenker dere om hvilket tidspunkt dere vil være helt åpne om graviditeten?🌸

[AnonymBruker]

Jeg var åpen fra første dag sist graviditet (ble dog gravid ved et uhell, så prøvde aldri). Angret i ettertid og nå har jeg ikke fortalt noen av vi prøver. Synes det er deilig å ha det for meg selv. 

 

Anonymkode: da2e9...9a8

[AnonymBruker]

Vi er relativt åpen om det. Venner vet og en kollega av samboer vet da de jobber tett sammen og skal ha en del feltarbeid sammen. De legger feltarbeidet utenom mine fruktbare dager 😂 

Jeg synes det et greit å være åpen. Hvis det tar lang tid etc., så er det fint å snakke med noen utenom. Da kan vi dele nyheten tidlig også. Jeg tenker at å dele nyheten tidlig kan være fint, selv om man mister. Det er viktig å få støtte da også.

Anonymkode: e42cd...821

[AnonymBruker]

Ingen egentlig! har noen venninner som veit jeg ikke går på pilla. Men at vi har prøvd i 1,5 år nå er det bare jeg og samboer som veit. Jeg vil si at det er godt at ingen veit, ettersom det her tydeligvis drøyer i tid.. 

Jeg synes det er mye bedre å slite i "stillhet" enn at noen skal spørre meg hver måned hvordan det går... 

Anonymkode: 6ee1e...e5f

[AnonymBruker]

Mor og søster. 

Anonymkode: 748a7...e9a

[t0nje]

To venninner som tilfeldigvis har fått vite da det var naturlig i tilfeldige small talks. Ellers ingen andre enn inne på forum. Liker å holde det privat inntil videre.

[AnonymBruker]

Ingen, syntes det var nok at jeg og mannen visste. Informerte foreldre og et-par nære da første prøverør mislyktes. Men holdt dem aldri informert om akkurat hvor vi var i prosessen. 

Anonymkode: eee16...c00

[Onomato]

Ingen. Men vi har vært åpne om at vi ønsker oss barn når det har kommet opp i samtaler med venner og familie, vi unngår bare å tidfeste planene. Det føles for privat å dele og vi ønsker ikke alle spørsmålene og presset som kommer med å fortelle at vi prøver.

[Mandagsunge]

Foreldre og sysken, nokre tanter og kusiner, og pussig nok eit par kolleger som eg ikkje står synderleg nære. Det høyrer med til soga at eg er einsleg og dette er mi einaste moglegheit, men at eg alltid har visst at eg vil leve eit lukkeleg liv utan barn og. Akkurat det siste er vanskeleg å fatte for ein del folk, og eg vil helst halde trøystande ord på eit minimum den dagen eg eventuelt må kaste inn handklede og skaffe meg katt.