Asperger's Syndrom; Fordeler/ulemper med offisiell diagnose

[AnonymBruker]

Da jeg var i begynnelsen av 20 årene begynte jeg utredning hvor legene mente jeg kunne ha Asperger's syndrom. Av forskjellige årsaker ble utredningen avbrutt mot slutten, før jeg faktisk fikk diagnosen "på ordentlig".   Jeg har derfor ikke diagnosen  i min pasientjournal, og lite står skrevet fra den tiden i mine offisielle papirer.

Nå, nesten 20 år senere, blir tegnene som var der den gang bare mer og mer synlige, og jeg og min familie blir mer og mer sikre på at det er dette som er årsaken til mer eller mindre alt det jeg har slitt med helt siden jeg var bare baby. Dette er på sett og vis puslespillbrikken som setter alt det andre på plass og forklarer "alt".

Om det er slik at jeg faktisk har "maskert" hele livet, kan dette også være noe av forklaringen på at det synes bedre på meg nå enn før, da jeg har blitt utbrent og sliter med energinivået. Jeg merker at ting som før var "bare" vanskelig nå er blitt helt umulig, og det skinner mer og mer gjennom at noe "er galt" med meg. Jeg prøver, men klarer ikke lenger å skjule det. Jeg har gode og forståelsesfulle mennesker rundt meg, som hjelper meg å forstå og takle hverdagen enten jeg har diagnosen eller ikke, så på den måten spiller det jo ingen rolle...

Spoiler

Spoiler

 

 

Men det jeg lurer på er om jeg nå, altså i en alder av 40, egentlig trenger å ha diagnosen offisielt i min pasientjournal... Jeg kvier meg  for å igjen komme innunder dps-systemet og måtte gå gjennom en ny utredning. Er det noen som har tenkt over eller vet noe om fordeler eller ulemper med å ha eller å ikke ha den offisiell Asperger's diagnosen? 

 

Spoiler

 

Anonymkode: 39f75...8e3

[AnonymBruker]

Det høres ut som du vil komme til å trenge den snart om du sliter endel nå.

Greit å komme igang med det før du knekker fullstendig sammen. Diagnosen ga meg et nytt liv. Jeg fikk uføretrygd og verktøy for å mestre livet bedre. 

Grunner til å ikke få diagnosen er om du vil flytte til Australia eller vil i militæret. 

Anonymkode: be467...ec2

[AnonymBruker]

Eneste fordelen er jo om du trenger hjelp pga autismen. Gjør du det? Mange med autisme av den alvorligere graden trenger hjelp til praktiske ting som å holde avtaler og komme seg til legen, tannlege, hjelp til påminning om vask av sengetøy, handling av matvarer f. Eks. Dersom du som du tror faktisk har autisme og har maskert den inn i 40årene så har du nok en veldig mild grad av autisme så da spørs det hvilken hjelp du trenger nå? Man kan ikke behandle autisme, men du kan få støttekontakt eller hjelp til påminning. 

Anonymkode: fc39d...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det høres ut som du vil komme til å trenge den snart om du sliter endel nå.

Greit å komme igang med det før du knekker fullstendig sammen. Diagnosen ga meg et nytt liv. Jeg fikk uføretrygd og verktøy for å mestre livet bedre. 

Grunner til å ikke få diagnosen er om du vil flytte til Australia eller vil i militæret. 

Anonymkode: be467...ec2

Om du får uføretrygd kommer ikke ann på diagnosen, men på din arbeidsevne og funksjonsnivå. Så ikke gå hele veien for å skaffe en diagnose som dette kun fordi du tror det vil gi deg ufør. 

Anonymkode: fc39d...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eneste fordelen er jo om du trenger hjelp pga autismen. Gjør du det? Mange med autisme av den alvorligere graden trenger hjelp til praktiske ting som å holde avtaler og komme seg til legen, tannlege, hjelp til påminning om vask av sengetøy, handling av matvarer f. Eks. Dersom du som du tror faktisk har autisme og har maskert den inn i 40årene så har du nok en veldig mild grad av autisme så da spørs det hvilken hjelp du trenger nå? Man kan ikke behandle autisme, men du kan få støttekontakt eller hjelp til påminning. 

Anonymkode: fc39d...642

Gatekeeperen er på plass 👍

Anonymkode: be467...ec2

[Gjest Lykkedykker]

For min del har det vært en fordel. Sliter med resten av kroppen. Og asperger diagnosen har vært til hjelp mtp NAV. Måtte ikke gjennom en hel haug med arbeidsutprøving ettersom jobben jeg har nå er den første jeg har klart å holde ut i. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres ut som du vil komme til å trenge den snart om du sliter endel nå.

Greit å komme igang med det før du knekker fullstendig sammen. Diagnosen ga meg et nytt liv. Jeg fikk uføretrygd og verktøy for å mestre livet bedre. 

Grunner til å ikke få diagnosen er om du vil flytte til Australia eller vil i militæret. 

Anonymkode: be467...ec2

Hvorfor kan man ikke flytte til australia om man har autist-diagnosen?

Anonymkode: 12f37...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke flytte til australia om man har autist-diagnosen?

Anonymkode: 12f37...646

De vil ikke ha belastning på velferdssystemet sitt. 

Anonymkode: be467...ec2

[AnonymBruker]

 

TS her. Takk for svar.

Ja, jeg tror jeg har en ganske mild form uansett. Har klart å peke meg inn på ting jeg klarer å jobbe med fremfor ting jeg sliter med.

Jeg har for tiden uføretrygd pga. sterkt nedsatt arbeidsevne pga. lite energi... Energiproblemene knyttes til både min utbrenthet og problemer med angst. Så jeg trenger heldigvis ikke å begynne på nytt med den prosessen, jeg ønsker heller å jobbe meg tilbake i jobb med tiden hvis det er mulig.

Hmm, ja, kan se litt på dette med hva slags støtte jeg evt. kan få eller trenge i fremtiden. I og med at det begynner å "komme frem" mer - og det kommer frem ting som jeg ikke har tenkt over at jeg bruker masse energi på før det ikke fungerer mer.

Snakker mye med mine nærmeste nå, og lærer hvordan de "gjør ting" inne i hodet sitt, hvordan de tenker, opplever og forstår ting. Og jeg skjønner at måten jeg får til eller kommer frem til de samme tingene inni hodet mitt er veldig "tungvinte" og at jeg har "lange omveier", og bruker mestringsmetoder og strategier for å få noe som ligner på samme resultat. (Hvis dere skjønner.) Jeg bruker i tillegg mye mer energi på de samme tingene som de sier at de "bare gjør". Så jeg har mye å lære om meg selv og hva som er "normalt" for andre vs. for meg selv. Det kan hende jeg kan trenge mer støtte enn jeg selv tror, hvis jeg blir mer redusert enn jeg er nå... Støtte til ting jeg ikke vet at er et problem engang... Føles veldig rart og litt skremmende at jeg har så mange mestringsstrategier som jeg ikke er klar over selv engang. 

 

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Anonymkode: 39f75...8e3

[AnonymBruker]

En ulempe kan være forsikringer. Har man en ASD-diagnose, får man dårligere forsikringer - så sørg for at du har en forsikring før du får diagnosen, og at du er fornøyd med den, for du kommer til å slite med å få en ny en.. 

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg gikk til DPS under koronaen, og psykologen konkluderte med at jeg hadde asperger, men før hun fikk satt diagnosen offisielt, ble behandlingen avsluttet pga under koronaen gjorde de bare det som var helt nødvendig. 

Men for min del har det gnaget på meg det at jeg ikke har satt diagnosen "skikkelig". Jeg kan liksom ikke si at jeg har det, for jeg har ikke en offisiell diagnose. 

Jeg har også slitt fryktelig i arbeidslivet, og hadde trengt tilpasning, men fikk det ikke siden jeg ikke kunne gi en skikkelig grunn - og jeg følte ikke jeg kunne si jeg hadde ASD når det ikke var "Offisielt". 

Anonymkode: af4d8...ef5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

En ulempe kan være forsikringer. Har man en ASD-diagnose, får man dårligere forsikringer - så sørg for at du har en forsikring før du får diagnosen, og at du er fornøyd med den, for du kommer til å slite med å få en ny en.. 

Anonymkode: af4d8...ef5

TS er allerede uføretrygdet, så det er nok for sent. Generelt er det for sent å forsikre når det har begynt å "lukte røyk".

Anonymkode: f383b...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En ulempe kan være forsikringer. Har man en ASD-diagnose, får man dårligere forsikringer - så sørg for at du har en forsikring før du får diagnosen, og at du er fornøyd med den, for du kommer til å slite med å få en ny en.. 

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg gikk til DPS under koronaen, og psykologen konkluderte med at jeg hadde asperger, men før hun fikk satt diagnosen offisielt, ble behandlingen avsluttet pga under koronaen gjorde de bare det som var helt nødvendig. 

Men for min del har det gnaget på meg det at jeg ikke har satt diagnosen "skikkelig". Jeg kan liksom ikke si at jeg har det, for jeg har ikke en offisiell diagnose. 

Jeg har også slitt fryktelig i arbeidslivet, og hadde trengt tilpasning, men fikk det ikke siden jeg ikke kunne gi en skikkelig grunn - og jeg følte ikke jeg kunne si jeg hadde ASD når det ikke var "Offisielt". 

Anonymkode: af4d8...ef5♥️

TS her. Føler med deg der, ja, vanskelig når man ikke kan si at man har det fordi diagnosen aldri ble satt. Og som du sier, det er ikke lett å få tilpasninger i arbeidslivet hvis man ikke har en god grunn på papiret. ❤️

 

(Og jeg skulle finne en hjerte emoji i sympati for situasjonen, men så dukket denne alien emojien opp, og jeg får den fa*n ikke vekk 🙈😂 Ikke lett å bli "gammal"! 🤣) 👽

Anonymkode: 39f75...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS er allerede uføretrygdet, så det er nok for sent. Generelt er det for sent å forsikre når det har begynt å "lukte røyk".

Anonymkode: f383b...70b

Ja, dèt løpet er nok dessverre kjørt 😂 Tror ikke det er noe forsikringsselskap som vil ta i meg med ildtang engang 😂  Det vil i så fall koste mer enn jeg noensinne vil få innbetalt, verken gjennom vanlig lønn eller trygd! 🤣

Anonymkode: 39f75...8e3