Oppskriften på et langt forhold

[AnonymBruker]

Dere som har levd/lever i et langt parforhold, hva føler dere har vært avgjørende for at det har vært mulig? 

Anonymkode: 843dc...30c

[Andro]

Tillit, respekt og lekelyst. Oppriktige ønsker om å gjøre hverandre godt, hver dag.

[AnonymBruker]

Gjensidig respekt og tillit, god kommunikasjon og evne til å snakke om utfordringer, ta godt vare på eget utseende og gjøre seg attraktiv for partneren, gi den andre nok intimitet, le sammen, tilbringe tilstrekkelig tid sammen.

Fra dame som har vært gift i syv år og fortsatt elsker mannen sin.

Anonymkode: 903e3...8d0

[AnonymBruker]

Respekt, flørt,daglig innsats i forholdet og å gjøre gode ting for hverandre og  god sex 

Anonymkode: 9134a...657

[AnonymBruker]

Det finnes ingen entydig oppskrift på dette. 

Selv hvor grei og raus man er mot hverandre kan kjærligheten likevel ta slutt. Etter mange års samliv vil det komme prøvelser, og selv om man opplever mye fine ting i hverdagen, blir den lett rutine.

Noen er heldige og elsker hverandre etter mange tiårs ekteskap, blir rørt hver gang jeg ser eldre mennesker gå hånd i hånd.

Anonymkode: aee68...b75

[Gjest Paramount]

Sterk kjærlighet først og fremst. Det gjør at du forsøker å forstå, og er villig til å tilgi nærmest alt. Men for å forstå så må begge være tydelige i kommunikasjonen. Ikke forvente at den andre føler og tenker det samme som deg. Følelser er vanskelig å forstå, de er flyktige, og individuelle. Og, at dersom en velger å trekke seg unna, så løser en sine problemer selv. Ikke bebreider den andre i ettertid, for å ikke ha stilt opp. 

[AnnoNymi]

Har vært sammen med mannen i 17 år. For vår del handler det mye om innstilling. Vi er begge innstilt på at det er oss to og skal være oss to. Jo før man innser at gresset ikke er grønnere på den andre siden desto bedre. Vi har selvfølgelig både gode og dårlige perioder. I de dårlige periodene er det den grunnleggende tilliten og kjærligheten vi har til hverandre som holder oss sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere som har levd/lever i et langt parforhold, hva føler dere har vært avgjørende for at det har vært mulig? 

Anonymkode: 843dc...30c

21år sammen.

Tillit, respekt, kjærlighet,kommunikasjon.

Ett ønske om å være sammen. Ta vare på hverandre og forholdet. Ha tid til hverandre. Intimitet! Tøyse og ha dey gøy sammen!

Anonymkode: 68174...518

[AnonymBruker]

Først å fremst bestemme seg ; det er oss uansett. Betingelsesløst. Ikke krangle, ikke henge seg opp i andres uvaner, være raus og snill. 

Anonymkode: 712dc...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere som har levd/lever i et langt parforhold, hva føler dere har vært avgjørende for at det har vært mulig? 

Anonymkode: 843dc...30c

Keep his stomach full and his balls empty.

Anonymkode: 86ab7...415

[Gjest Sigarett]

Paramount skrev (2 timer siden):

Sterk kjærlighet først og fremst. Det gjør at du forsøker å forstå, og er villig til å tilgi nærmest alt. Men for å forstå så må begge være tydelige i kommunikasjonen. Ikke forvente at den andre føler og tenker det samme som deg. Følelser er vanskelig å forstå, de er flyktige, og individuelle. Og, at dersom en velger å trekke seg unna, så løser en sine problemer selv. Ikke bebreider den andre i ettertid, for å ikke ha stilt opp. 

Men hva gjør man da når den ene har behov for å løse alene og den andre sammen? 

Det å ha en partner som trekker seg unna for å løse ting alene, og særlig i en periode hvor den andre har et stort behov for å være sammen i noe akkurat da kan bli en veldig kombinasjon. Den ene vil bli avvist den andre vil kjenne seg forfulgt. Så ulike strategier for å håndtere problemer og utfordringer tror jeg vil bli veldig vanskelig for begge parter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Keep his stomach full and his balls empty.

Anonymkode: 86ab7...415

Hva skal han gjøre da? 

Anonymkode: 899ee...1a1

[Gjest Paramount]

Sigarett skrev (1 minutt siden):

Men hva gjør man da når den ene har behov for å løse alene og den andre sammen? 

Det å ha en partner som trekker seg unna for å løse ting alene, og særlig i en periode hvor den andre har et stort behov for å være sammen i noe akkurat da kan bli en veldig kombinasjon. Den ene vil bli avvist den andre vil kjenne seg forfulgt. Så ulike strategier for å håndtere problemer og utfordringer tror jeg vil bli veldig vanskelig for begge parter. 

Da løser den ene sine problemer, og den andres sammen. Det som er et felles problem må defineres klart og tydelig som et felles problem. På en forståelig måte, utvilsomt, direkte, og ærlig. Ligger det en god vilje bak hos begge så løses slike problem sammen.

 

[AnonymBruker]

1. Ikke bli sammen med noen som henger på kg. 

2. Se pkt 1 🤣

Anonymkode: 1af94...ebd

[AnonymBruker]

God kommunikasjon og kjærlighet. Kjærligheten gir vilje, kommunikasjonen gir evne. 

Anonymkode: 411e0...e29

[AnonymBruker]

Kommunikasjon, gjensidig respekt, humor og gode samtaler. Fysisk tiltrekning og lyst på hverandre, like holdninger og verdier. Føler det er nøkkelpunkter. 

For min del betyr det veldig mye at han støtter meg i det jeg holder på med (tar høyere utdanning), da jeg skjønner at alternativet med at jeg bare fortsetter i 100% jobb er enklere her og nå. På lang sikt kommer jeg ikke til å holde ut i jobben, og det er godt å vite at han støtter dette valget 100%. 

Vi fordeler også arbeidsmengden i hjemmet godt oss i mellom, og gjør hyggelige ting for hverandre i hverdagen. Om en av oss har en dårlig dag, er vi begge gode på å se det, samt gjøre små ting som bedrer dagen. ❤️

Anonymkode: 2441b...2f4

[AnonymBruker]

Vi trives veldig godt i hverandres selskap.

Begge gir mye positiv oppmerksomhet og omsorg.

Innstillingen vår er at vi er heldige som får dele hjem og hverdag med den andre. Vi tar hverandre aldri for gitt.

Vi prater masse og koser masse hver dag.

Gift i 17 år ❤️

 

Anonymkode: f32cc...f63

[AnonymBruker]

Kjærlighet, tillit, forståelse, respekt og enda mer kjærlighet. 

Anonymkode: 6e666...65b

[AnonymBruker]

Vert saman i 50 år, og  vert gift 48 år.

Verden, og samlivet har endret seg  sidan vi stod i v/ alteret i  kyrkja, og ga vårt ekteskapsløfte. En ulykke / krise råka min familie året etter eg møtte min utvalgte. Dama blei min beste støtte i sorgen, og heilt avgjørende for at eg kom igjennom den, og noen  år senere blei hennes familie råka av en ulukke, og hadde behov for min støtte. Det er når ein møter en krise ein ser hvem som er ekte venner, og de vil alltid  bli alltid husket.

Tolleranse, tålmodighet, empati, snillisme, tilpassningsevne, er egenskaper som er fordelaktig å ta med inn  i  ekteskapet.  Det å ha eit nettverk av venner / familie rundt seg, og ellers viktig  å kunne ha noen felles intrs. utenfor for ekteskapet, og lære seg å takle både motgang, og medgang. 

Samlivet kan inndeles i forskjellige tidssoner:

Forelskelsestiden.

Foreldretiden  m/  omsorg for barn.

Etableringstiden .

Barna flytter hjemmefra

Pensjonisttiden.

 

 

 

Anonymkode: f9b4e...55a

[AnonymBruker]

Respekt

kommunikasjon

begge må se på hverandre som likeverdige.

Ikke anta noe som helst ("Han elsker meg ikke fordi han svarte meg kort på den meldingen").

Sett opp arbeidsfordeling om det er noe som skal være den enes arbeidsområder (dekkskifte, klesvask, etc)

Skjønn at trofasthet og å være i forholdet er et forpliktende "bindende" valg. Man er ikke tilfeldigvis sammen om et halvt år fordi mannen fortsatt har sixpack og gir blomster ofte nok. Han er ikke tilfeldig trofast fordi han er sammen med den peneste i verden og tilfeldigvis ikke har fått sjans på noen penere. Han er heller ikke tilfeldig trofast fordi vi har sex minst 5 ganger i uken. Man er ikke sammen med "den beste", man er sammen med den ENESTE, og er rett og slett ikke på utkikk etter noen andre og "bedre".

Man må finne noen som fester ca like mye, og har likt syn på alkohol, sex, etc. Samme livssyn og syn på barneoppdragelse er også lurt.

Respekt for at den andre trenger alenetid i blant uten å guilttrippe; "Du liker ikke å tilbringe tid med meg"

Anonymkode: bb480...2f8