Tar vi alt for gitt?

[Gjest Tristessa]

Det lurer jeg på nå...

Aksepterer vi virkeligheten for lett? At lover og regler er som de er, at pensum på skolen og timebetaling etter lønnstrinn 57 er slik og slik, at livet og den vi er "bare er sånn"? I dag for eksempel, var det operasjon dagsverk for oss som går på videregående skole. Tar komiteen det egentlig ikke litt for gitt av elever faktisk er med og samler inn penger? Og hva med de som ikke bryr seg, skal de tvinges med på lasset, selv om de ikke vil?

Tar vi for gitt at vi bor i et land uten krig, at vi skriver på et forum som egentlig ikke åpner for de helt store verbale utskeieler, lar vi oss rett og slett pirke på nesen?

Tar jeg for gitt at jeg, Lily, heter det jeg heter, har den familien, fortiden og det utseendet jeg har? Tar andre meg for gitt? Tar jeg andre for gitt? Hva er det vi egentlig aksepterer sånn helt uten videre? Er det uten relevans?

Jeg lurer på om jeg tar min sykdom og min ødelagte rygg for gitt, og jeg lurer på hvorfor jeg lot drittarbeidsplassen være i fred for mas da de ikke betalte ut siste lønning. Merkelig med det egentlig.

[TheMan]

Jeg tror svaret må bli JA. Vi tar alt for gitt. Sånn er det og sånn kommer det til å bli. Synd men sant.

:-?