Hva si til sønnen min/gjøre selv?

[AnonymBruker]

Vet faktisk ikke helt selv hva jeg ønsker å gjøre. Altså om det er noe jeg bør si/spørre eller i hele tatt gjøre. Men min sønn forstår ikke hva som skjer med kameraten sin og spørr oss foreldre. Vi vet like lite selv. 
 

Guttene er 12 år gamle. Har kjent hverandre siden første skoledag. Ettersom de er mange gutter i samme klasse/på trinnet og mange i nabolaget, er det ikke denne kameraten min sønn har vært aller mest med. Vil si han har vært hos oss på middag og overnatting ca 6-8 ganger i året siste 4-5 årene. 
 

Det startet med at vi foreldre stusset over at gutten er svært umoden, og tenkte da de var 6-9 år gamle at dette ville han vokse fra seg. Men det skjer ingen endring. Det er som om han ikke forstår sosiale koder, normer, ironi, normal høflighet osv. Dette skaper mange uheldige situasjoner mellom barna, som vi voksne kan se på som misforståelser. De forstår rett og slett ikke hverandre.
 

Vi har to eldre barn som ofte har besøk, vi er aktive innenfor barnas idretter (håndball, fotball, vinteridretter), det er mye samkjøring og vi blir godt kjent med barna. Nevner dette fordi jeg aldri har vært bort i lignende situasjoner med noen av de andre barna. 
 

Jeg kjenner foreldrene til gutten, men ikke nok til å nevne slike uheldige situasjoner. Vet ikke hva han er vant med der. Min sønn har vært lite hos dem, kun et par ganger hos faren. Foreldrene bor langt fra hverandre, så gutten må kjøres av begge for å komme til skolen. 

Det er ikke så viktig for oss å vite om det er noe med gutten eller ikke, jeg tror jo han har det bra på alle måter. Det er sønnen min som alltid kommer med spørsmål etter at de har brukt tid sammen alene, om hvorfor han oppfører seg slik og slik, at han ikke forstår hvorfor kameraten er frekk i oppførsel og språk. Vi sier som vi alltid har gjort, at vi alle er forskjellige. Men om han mener han blir urettferdig behandlet, så må han si det der og da, og si fra til oss voksne om han ønsker. Men det virker som han ikke tørr, og derfor kommer til oss med det i ettertid. Vanskelig situasjon synes jeg. Har dere noen råd?

Anonymkode: 04f42...1d5

[AnonymBruker]

Gutter modnes saktere enn f.eks jenter og noen gutter modnes saktere enn andre. Min bror var skrekkelig umoden. Egentlig helt til han ble godt voksen og fikk dame. Han drev blant annet og terget på meg(lillesøster som er 10 år yngre) til han var godt over 20. Sladret til mamma gjorde han også til tross for at han var voksen. Og bodde hjemme lenge. Men han ble voksen til slutt, og det blir sikkert kompisen til sønnen din også. 

Anonymkode: 704e0...d83

[Ma.Ya]

Kanskje han er et sted på autismespekteret?

[AnonymBruker]

Dere kan begge ha rett, jeg vet ikke jeg. De begynner å bli store nå, og sønnen min lar seg mer og mer irritere seg over ulikhetene. Han føler han må lære han alt de skal finne på sammen, både leker utendørs, gaming og generelt «hvordan vi gjør ting». Håper de kan bevare vennskapet tross forskjellene. Ts

Anonymkode: 04f42...1d5