Dere som har vært i destruktivt forhold - hvordan påvirket det hverdagslivet?

[AnonymBruker]

Tenker på de som har vært i forhold med en som hadde sinneproblemer/utagering/var aggressiv, eller dere som har vært utsatt for psykisk vold. Vil gjerne også høre fra dere som har barn med personen. (Selv er jeg i et forhold med en mann som har tendenser til å være sint/aggressiv (mot meg), og merker hvor mye det påvirker min evne til å være aktiv: Jobbe, gå på sosiale treff som før, etc.)

Hvordan påvirket det deg, om du har vært i et slikt forhold?

• Ift. jobb (klarte du å stå i full jobb som før)? Hvordan påvirket det dine prestasjoner på jobb?

•Ift. venner og et sosialt liv? (Måtte du avlyse avtaler, eller klarte du å holde på sosiale treff som før?). + andre ting.

• Og; Hvordan ble livet etter at du gikk ut av forholdet? Ble ting som før igjen, og hvor lang tid tok det før alt ble bra igjen?

Anonymkode: 6a5bd...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker på de som har vært i forhold med en som hadde sinneproblemer/utagering/var aggressiv, eller dere som har vært utsatt for psykisk vold. Vil gjerne også høre fra dere som har barn med personen. (Selv er jeg i et forhold med en mann som har tendenser til å være sint/aggressiv (mot meg), og merker hvor mye det påvirker min evne til å være aktiv: Jobbe, gå på sosiale treff som før, etc.)

Hvordan påvirket det deg, om du har vært i et slikt forhold?

• Ift. jobb (klarte du å stå i full jobb som før)? Hvordan påvirket det dine prestasjoner på jobb?

•Ift. venner og et sosialt liv? (Måtte du avlyse avtaler, eller klarte du å holde på sosiale treff som før?). + andre ting.

• Og; Hvordan ble livet etter at du gikk ut av forholdet? Ble ting som før igjen, og hvor lang tid tok det før alt ble bra igjen?

Anonymkode: 6a5bd...8f2

Det var ekstremt slitsomt, gikk greit med jobb lenge da jeg så på jobben som mitt fristed. Uroen for barna som skulle bli utsatt for dette samtidig som at jeg hadde en arbeidsgiver som ikke helt likte at stillingen min eksisterte gjorde at jeg fikk legen til å sykemelde meg 50% slik at jeg kunne være hjemme å ivareta barna når de kom fra skolen.

Sosialt liv ble det mindre og mindre av ganske fort. Hun taklet ikke at jeg skulle ha det kjekt med andre (men selv var det helt greit), etterhvert så gikk jeg mer og mer over i å være hjemme mest mulig for barna sin del. Alle mine krefter gikk på å holde ro i heimen og reparere det som kunne repareres (psykisk).

Det var helt fantastisk. Jeg feiret med å stå på kjøkkenet i flere timer for å lage en god matrett fra bunnen uten å ha noen som stod å skjelte meg ut fordi jeg ikke gjorde det på hennes måte. Barnet mitt så gleden i meg og reagerte deretter. Nå flere år etterpå så sier hun en gang i blant at det var veldig lurt av meg å forlate mor.

Livet etter har vært tøft, men mest på grunn av konfliktene som har oppstått og at barnet mitt har vært offer for det. Men alt i alt så har alt vært mer stabilt enn det var. Jeg har måttet ta mange kamper med mor, men heldigvis med gode støtteapparater som barnevern, psykologer og rettsapparatet i ryggen.

Forholdsmessig har jeg tatt skade av det. Jeg savner noen å dele hverdagen med, men tør ikke binde meg til noe som helst i frykt for å gå i samme fellen igjen. Jeg styrer unna alt som kan skape unødvendig drama og er i bunn og grunn blitt litt kjedelig av meg. Fordelen er at dette er noe jeg og jeg alene må og kan jobbe meg ut av.

 

Anonymkode: 0139d...705

[Goodtimes]

Mann her, men kan relatere meg til innlegget ditt. 

Var i et forhold der jeg ble hakka på til stadighet. Mye jeg gjorde var feil. 
Hadde ei dame som jobbet 20-30% mens jeg jobbet 120 - 130% for å få endene til å møtes. (har to barn med denne personen forresten) 

All hakkingen gjorde at jeg ble skikkelig utmattet på jobb og ved flere anledninger holdt jeg på å sovne bak rattet. Var veldig depressiv og følte at ingenting jeg gjorde var godt nok. 

Skulle jeg på fisketur med gutta, så kunne jeg få huden full om jeg kom hjem litt sent. 
Jeg gjorde alt i min makt for at hun skulle ha det bra. Jeg jobba knallhardt for at hun skulle ha muligheten til å være hjemme som var av hennes eget ønske. 

Prestasjoner på jobb dalte og jeg fikk ikke gjort alt jeg skulle og ofte endte jeg med å ikke bli med venner osv på ting da jeg ikke orka styret det førte med seg. 

Det endte utrolig nok opp med at ekskona var utro, så det var sparket jeg trengte for å komme meg ut av det destruktive forholdet. (vi har god relasjon i dag og samarbeider godt om barna), men jeg er så utrolig takknemlig for at jeg kom meg ut av dette til slutt. 

 

I dag har jeg ny kjæreste, lever livet som aldri før og har aldri levert bedre resultater på jobb enn nå. Både jeg og dama er sosial sammen og har veldig mye til felles. Jeg elsker livet nå! Virkelig ELSKER det! 🙂

[AnonymBruker]

Etter to lange, destruktive forhold er jeg ganske ødelagt. Jobber, men sliter med depresjon og veldig med relasjoner til andre. Føler meg verdiløs, jeg betyr ikke noe for noen og er ensom. Vet ikke om jeg kommer over det noen gang, er over to år siden jeg brøt ut av det seneste.

I forholdet jobbet jeg som vanlig, og var litt sosial. Men ikke så mye. 

Anonymkode: b5707...2c1

[AnonymBruker]

Hvordan påvirket det deg, om du har vært i et slikt forhold? Var nedstemt og sluttet etterhvert å bry meg om oss og hva han gjorde (sluttet da altså å bry meg om hvordan jeg selv hadde det i forholdet, bare var der).
Ikke fysisk vold, kun en mann som tenkte kun på seg selv, var aggressiv og løy. Mye. Har heldigvis ikke barn med han, kunne aldri fått barn med en slik mann! Alt jeg tenkte på de siste årene var at jeg må ut. Tok alt for lang tid før jeg gikk. 

• Ift. jobb (klarte du å stå i full jobb som før)? Hvordan påvirket det dine prestasjoner på jobb? Ja, jobb var mitt fristed og jeg ble forfremmet på den jobben jeg var i da. Jobbet heller en å være hjemme.

•Ift. venner og et sosialt liv? (Måtte du avlyse avtaler, eller klarte du å holde på sosiale treff som før?). + andre ting. Var ikke sosial utover jobb, var konstant sliten.

• Og; Hvordan ble livet etter at du gikk ut av forholdet? Ble ting som før igjen, og hvor lang tid tok det før alt ble bra igjen? 5 år siden, fortsatt problemer med tillit selv om jeg er sammen med en herlig mann! Ellers har jeg det fint og er rent igjennom lykkelig nå. Ønsker min eks ingenting vondt eller, bare håper han er en bedre mann nå.

Anonymkode: fadae...54e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan påvirket det deg, om du har vært i et slikt forhold? Var nedstemt og sluttet etterhvert å bry meg om oss og hva han gjorde (sluttet da altså å bry meg om hvordan jeg selv hadde det i forholdet, bare var der).
Ikke fysisk vold, kun en mann som tenkte kun på seg selv, var aggressiv og løy. Mye. Har heldigvis ikke barn med han, kunne aldri fått barn med en slik mann! Alt jeg tenkte på de siste årene var at jeg må ut. Tok alt for lang tid før jeg gikk. 

• Ift. jobb (klarte du å stå i full jobb som før)? Hvordan påvirket det dine prestasjoner på jobb? Ja, jobb var mitt fristed og jeg ble forfremmet på den jobben jeg var i da. Jobbet heller en å være hjemme.

•Ift. venner og et sosialt liv? (Måtte du avlyse avtaler, eller klarte du å holde på sosiale treff som før?). + andre ting. Var ikke sosial utover jobb, var konstant sliten.

• Og; Hvordan ble livet etter at du gikk ut av forholdet? Ble ting som før igjen, og hvor lang tid tok det før alt ble bra igjen? 5 år siden, fortsatt problemer med tillit selv om jeg er sammen med en herlig mann! Ellers har jeg det fint og er rent igjennom lykkelig nå. Ønsker min eks ingenting vondt eller, bare håper han er en bedre mann nå.

Anonymkode: fadae...54e

Sluttet etter hvert å bry seg, ja  - og å være konstant sliten. Det kjenner jeg meg igjen i!

Tusen takk til alle som har svart! Hører gjerne fra flere også  Som dere sikkert skjønner, så vurderer jeg å gå ut av et slikt forhold....

Anonymkode: 6a5bd...8f2

[AnonymBruker]

Vært i to lange, destruktive forhold, og er ganske ødelagt av det. Psykisk vold og kontroll. Det har gitt meg dårlig selvtillit, klarer ikke stole på folk eller tro på at noen ønsker meg noe godt. Siste forhold varte i 7 år, og han kontrollerte meg og jeg hadde knapt noe sosialt nettverk igjen. Det resulterte i sterk sosial angst i flere år, hvor jeg isolerte meg fra andre. Nå har jeg vært singel i nesten to år, og brukt den tiden på meg selv. Jobbet en del med eksponering, for å komme over angsten.

Alt i alt har disse forholdene påvirket meg til å bli en mer lukket person, som alltid er "på vakt", vanskelig å bli kjent med, knytter meg til få mennesker og ser ikke min verdi. Slitsomt å leve med, men håper å komme over det en dag. Har en venninne som har opplevd det samme/verre ting med sin eks-mann, men hun har taklet det helt motsatt.

Anonymkode: 3c41a...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vært i to lange, destruktive forhold, og er ganske ødelagt av det. Psykisk vold og kontroll. Det har gitt meg dårlig selvtillit, klarer ikke stole på folk eller tro på at noen ønsker meg noe godt. Siste forhold varte i 7 år, og han kontrollerte meg og jeg hadde knapt noe sosialt nettverk igjen. Det resulterte i sterk sosial angst i flere år, hvor jeg isolerte meg fra andre. Nå har jeg vært singel i nesten to år, og brukt den tiden på meg selv. Jobbet en del med eksponering, for å komme over angsten.

Alt i alt har disse forholdene påvirket meg til å bli en mer lukket person, som alltid er "på vakt", vanskelig å bli kjent med, knytter meg til få mennesker og ser ikke min verdi. Slitsomt å leve med, men håper å komme over det en dag. Har en venninne som har opplevd det samme/verre ting med sin eks-mann, men hun har taklet det helt motsatt.

Anonymkode: 3c41a...0cb

Uff, så trist å høre... venninnen din taklet det motsatt sier du, hvordan da? Forklar gjerne  Kanskje du kan hente litt inspirasjon fra henne, for å finne ut om du kan hente noe positivt ut av det? Det er jo alltid godt å føle at man kommer positivt ut av det på den andre siden, når man har vært gjennom noe vanskelig....

Anonymkode: 6a5bd...8f2

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tenker på de som har vært i forhold med en som hadde sinneproblemer/utagering/var aggressiv, eller dere som har vært utsatt for psykisk vold. Vil gjerne også høre fra dere som har barn med personen. (Selv er jeg i et forhold med en mann som har tendenser til å være sint/aggressiv (mot meg), og merker hvor mye det påvirker min evne til å være aktiv: Jobbe, gå på sosiale treff som før, etc.)

Hvordan påvirket det deg, om du har vært i et slikt forhold?

• Ift. jobb (klarte du å stå i full jobb som før)? Hvordan påvirket det dine prestasjoner på jobb?

jobbet 100% ja.. men var veldig «on Edge», måtte ha kontakt med han ofte for å «sjekke» humøret hans. Passe på at han var i godt humør,eller sånn at jeg visste hva jeg kom hjem til. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

•Ift. venner og et sosialt liv? (Måtte du avlyse avtaler, eller klarte du å holde på sosiale treff som før?). + andre ting.

måtte ikke analyse ting,men hadde aldri lyst å finne på noe med andre enn han. Jeg «cravet» han og mer tid med han,for vi hadde aldri tid sammen pga han prioriterte andre ting enn meg.  Så jeg brukte all min tid med han når jeg kunne,og når han ikke kunne så var jeg alene. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

• Og; Hvordan ble livet etter at du gikk ut av forholdet? Ble ting som før igjen, og hvor lang tid tok det før alt ble bra igjen?

Anonymkode: 6a5bd...8f2

1.5 år siden jeg kom meg ut og jeg har aldri hatt det bedre. Føler jeg kan puste,jeg er sjef i mitt eget liv. Men jeg har ganske garantert mistet lysten på en samboer for alltid.