Angst. Livet er et stress uansett tiltak..

[AnonymBruker]

Lurer på om noen med-angstere her inne har noen knep og tips til meg som kan gjøre hverdagen litt lettere. Min psykolog har lært meg å tenke at livet stort sett består av hverdag, "kjedelige ting", repetisjoner rutiner. Han utfordret meg til å tenke over hvor ofte angsten egentlig får rett? Var dette farlig? Var dette noe å grue seg til? Bekymre seg for? De fleste dagene for meg går stille og rolig for seg. 

Likevel herjer angsten nesten uansett hva jeg skal foreta meg og det sliter meg ut. Kjøre ungene, dra på butikken, alt er nervepirrende.

Til og med da vi skal kose oss og gjøre lystbetonte ting. Dra på ferie for å slappe av, dra i bryllup for å kose oss og feire, gå tur i skogen for å bruke kroppen og koble litt ut. Alt blir ødelagt fordi kroppen er i angst, jeg bekymrer meg for så mye dumme ting. Og det ødelegger livet mitt. Jeg er så lei!

Noen forslag til hva konkret jeg kan gjøre for å få det bedre her og nå, eller uka som kommer, eller sommerferien? Begynner å bli desperat kjenner jeg og er så lei meg. Jeg forstår at terapitimene alene ikke er nok. Og eksponeringstreningen gjør jeg nok feil, for det blir ikke bedre uansett hvor mange ganger jeg prøver å gjenta. 

Anonymkode: 63b73...65f

[AnonymBruker]

Det verste du kan gjøre er å FOKUSERE på angsten og tenke "jeg har angst". Det går helt fint at du har angst, den kan ikke gjøre deg noen verdens ting.

Anonymkode: 07f81...8e4

[AnonymBruker]

Avbryt angsten. Det med et skikkelig innpust, fri fra angst noen sekunder der, bygges på også kan man plutselig ta 5 min pustepause fra angsten. 

Det som satt i gang at pauser fungerte for meg var å legge meg rett ned når det var mye angst, puste i 2 minutter også fortsette der jeg slapp. Høres helt idiotisk ut, men avbrytelser fungerer for meg. Angsten er der, men mye mindre og jeg får tatt meg pustepause fra angsten. 

Kroppen fokuserer oftest kun på 1 ting om gangen og klarer man å fjerne fokuset fra angsten litt så tror jeg det er rett vei fornå lære seg å leve greit med angsten.

Anonymkode: f314c...33b

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om du har snakket med psykologen om at du tror du gjør eksponeringen feil? Eksponering kan gjøre angst verre og forsterke mønsteret du er inne i hvis det gjøres feil. Kanskje du burde blitt tettere fulgt opp når det gjelder eksponering? Når du eksponerer deg kan det være tøft mens det står på, men når øvelsen er over skal du sitte igjen med en viss følelse av mestring og tenke "det gikk bra". Det må skje en jobb inne hodet, at tankene dine rundt situasjonen endrer seg, det handler ikke bare om å repetere.

Synes du at du øver mye på det du har lært av psykologen? Min erfaring er at f.eks. ABC-metoden/kognitive diamanten må gjøres flere ganger om dagen, over tid, for at det etterhvert skal sitte. Det er mye automatiske tanker som kommer og girer oss opp før vi nesten rekker å registere hva som skjer, det er vane, refleks. Sånt tar tid å endre og det krever aktiv jobbing. Ha med deg noe slik at du kan ta notater, enten det er kopier av metodearket eller bare telefonen, ta noen minutter og gå gjennom det. Så fort du kjenner det i kroppen at oi, nå er det noe som skjer her, ta notater, bruk metoden.

Anonymkode: eafe6...0fb