7-åring: Normal oppførsel?

[AnonymBruker]

Barnet oppfører seg som en 2-3-åring med "trassanfall" FORTSATT. Det er så slitsomt. Kaster ting i gulvet, slår seg selv, smeller med dører, ødelegger tingene sine hvis barnet ikke får viljen sin. Jobber selvsagt aktivt mot det og har blitt 0,5% bedre på grunn av det. Men det er mye følelser, på godt og vondt. Er ofte veldig glad eller veldig sint. Jeg lurer litt på ADHD... Egentlig... sitter stille som en mus i klasserommet, men sliter noen ganger med å forstå hva læreren vil. Nå er denne læreren i overkant ivrig etter å presse elevene sine da, har ikke fått klager faglig sett. Annet enn at matte ikke er barnets sterkeste side. Oppfører seg fint (normalt) på skolen - men hjemme er barnet... hva skal man si? Vanskelig? Mye SUR og sippete, akkurat som småbarn. Manipulerende. Tester grenser daglig. Mangler impulskontroll. Får sinneutbrudd, ser svart. I etterkant skjønner barnet at det ikke var fin oppførsel, og vi har pratet så mye om det som man kan med en snart 8 åring. Storesøskenet er helt annerledes, sluttet med trass rundt 3 år. Er derfor overrasket over at det virker som at dette barnet her sitter helt fast sånn sett. Er mentalt med, alltid vært skarp, kunne telle til 10 ved 1 år osv., jeg tror det er et av problemene, barnet gjennomskuer absolutt ALLE forsøk på oppdragelse og alt handler om å få viljen sin. Jeg har fulgt, på Instagram, "godt samspill", og prøvd metodene deres over lengre tid. Det funker ikke på mitt barn. Slikt gjennomskues sporenstreks! 

Må sies at barnet IKKE tåler noen form for sukker. Ingen. Ikke engang frukt eller saft. Sa får barnet raserianfall for et eller annet, eller blir helt uhåndterlig. Kan kaste maten utover bordet og le hysterisk av det eller plage søskenet sitt og le hysterisk. Blir helt spinnvill. 

Jeg har testet det. I går f.eks. så sendte jeg med saft til lunsj på skolen. Pleier å sende vann. Hva skjedde så? Barnet kom hjem og var illsint, for ingenting. Alt var gærent. Gråt hysterisk fordi hn mente at vi ikke har nok dukketøy (vi har to skuffer med det, bestemor strikker). Absolutt alt var gærent. 

Og det eneste barnet tenker på er å spise. Lege finner ingenting galt. Men er "alltid sulten" (kjeder seg).

Jeg er sliten, men enda verre, pappaen er sliten. Han er sur pga denne oppførselen og jeg prøver å blidgjøre alle. Når barnet er i godt humør, er det verdens snilleste barn. Fornuftig, nysgjerrig, klok, pratsom. Men når barnet er i det enkelte humøret... virker nesten som Dr Jekyll og Mr Hide her...tips? Må bare understreke at skolen ikke finner noe galt, men barnet oppfører seg jo IKKE sånn på skolen

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

Hadde det vært en ide å filme barnet litt sånn diskret når hun får anfallene sine og oppfører seg så hårreisende? Samle sammen en god samling med "episoder" over litt tid, og så vise disse til profesjonelle? Få time via fastlegen, og henvises til BUP (eller hva det heter)? Siden du sier at barnet oppfører seg greit på skole, trengs det jo konkrete bevis og eksempler på hva som er problemet, og videobevis er jo det aller beste for å vise hva du mener.

 

Anonymkode: 53e05...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hadde det vært en ide å filme barnet litt sånn diskret når hun får anfallene sine og oppfører seg så hårreisende? Samle sammen en god samling med "episoder" over litt tid, og så vise disse til profesjonelle? Få time via fastlegen, og henvises til BUP (eller hva det heter)? Siden du sier at barnet oppfører seg greit på skole, trengs det jo konkrete bevis og eksempler på hva som er problemet, og videobevis er jo det aller beste for å vise hva du mener.

 

Anonymkode: 53e05...113

Ja, det går. Jeg har tidligere filmet i skjul og vist barnet selv. Hn blir kjempeflau... Men har skjønt at det ikke er helt innafor å filme. At barnet kjenner seg utrygt.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

Høres ut som ene barnet mitt. Tåler ikke sukker  eller skjermtid. Må ha ekstremt klare og tydelige rammer, konsekvenser og struktur.  Helt annerledes enn det andre som man ikke må være så nøye med.

Anonymkode: 31140...609

[AnonymBruker]

Jeg har en 7-åring og kjenner meg ikke igjen.. Men kjenner igjen min eldste da han var yngre (med unntak av å ikke tåle sukker, det tåler mine fint)  

Be helsesøster på skolen om hjelp. De kan enten hjelpe barnet å håndtere følelser eller henvise videre. Min eldste fikk fantastisk hjelp. Han var like ille på skolen/borte som hjemme, så de fanget han opp.

Anonymkode: 0399a...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en 7-åring og kjenner meg ikke igjen.. Men kjenner igjen min eldste da han var yngre (med unntak av å ikke tåle sukker, det tåler mine fint)  

Be helsesøster på skolen om hjelp. De kan enten hjelpe barnet å håndtere følelser eller henvise videre. Min eldste fikk fantastisk hjelp. Han var like ille på skolen/borte som hjemme, så de fanget han opp.

Anonymkode: 0399a...cff

Hva var problemet til eldste, om jeg tør spørre?

Jeg hater helsesøsteren på skolen, hun er en elendig helsesøster dessverre. Ser ikke barna..

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

Har også hørt at man ikke gjør noe før de er rundt 9-10 år 😕
 

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som ene barnet mitt. Tåler ikke sukker  eller skjermtid. Må ha ekstremt klare og tydelige rammer, konsekvenser og struktur.  Helt annerledes enn det andre som man ikke må være så nøye med.

Anonymkode: 31140...609

Jeg har ADHD og tipper min er innenfor det spekteret der, forresten. 

Anonymkode: 31140...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ADHD og tipper min er innenfor det spekteret der, forresten. 

Anonymkode: 31140...609

Ja, nettopp! MÅ ha ekstremt tydelige rammer, konsekvenser og struktur. Etter leggetid kommer barnet ut typ 2-7 ganger før det skjønner at vi ikke gir opp. At det faktisk ER leggetid... Det er så utmattende... tester grenser i alle ledd, hele tiden. Ingen andre barn i familien er sånn, eller har vært sånn, skjønner ikke hva som er feil. Har vi feilet? 

 Det tærer på hele familien. Pappaen er mye irritert på grunn av det, sliten tror jeg. Lei. Jeg prøver å jobbe hardt med dette nå før sommerferien. Jeg er også sliten av å høre på pappaens klaging på oppførselen. 

Kan ikke snakke med familie om det siden de ikke har noen råd. Ingen av deres unger var sånn. "Sett ungen på trappa og la den skrike ifra seg" funker ikke her. Ingenting funker, barnet er bare sånn. Jeg føler vi går og venter på at hn skal bli 9-10 år så vi kan se om dette er en oppførsel som bare er der, eller om det er en slags fase...

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

Vi har minimalt med skjermtid, de har fått en iPad av skolen som vi ikke bruker for hvis barnet bruker den så er:

1) Alt annet kjedelig,

2) Alt er provoserende. Barnet blir illsint for alt.

Er det hjernen som blir sliten? Jeg lurer på å bake kjeks og kaker med sukrin, ikke sukker, for å se om det kan funke som "lørdagsgodt" istedet for sukker. Vil ikke ta fra lørdagsgodtet, men vil ikke gi sukker. Barnet blir sånn av frukt også. I går ga jeg (dumme meg) vannmelon og da var moroa i gang. Jeg tenkte jo ikke på det. Vannmelon liksom.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva var problemet til eldste, om jeg tør spørre?

Jeg hater helsesøsteren på skolen, hun er en elendig helsesøster dessverre. Ser ikke barna..

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Han er en veldig følsom gutt og klarte å skille mellom følelser. Alt ble til raseri og sinne. Han lærte av helsesøster å kjenne hva han egentlig følte, feks redd, flau, utenfor, såret, glad. Han var feks veldig redd for at bestemor skulle dø, som han ikke fortalte oss, men som han fortalte helsesøster. Så nevnte vi bestemor kunne han få raserianfall, men egentlig var det at han var så glad i hu at han var redd for å miste hu. Følelsene hadde hengt seg helt opp. Han er fortsatt følsom, men nå får han satt ord på det, sier veldig fort at han er så glad i oss, osv. 

Anonymkode: 0399a...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er en veldig følsom gutt og klarte å skille mellom følelser. Alt ble til raseri og sinne. Han lærte av helsesøster å kjenne hva han egentlig følte, feks redd, flau, utenfor, såret, glad. Han var feks veldig redd for at bestemor skulle dø, som han ikke fortalte oss, men som han fortalte helsesøster. Så nevnte vi bestemor kunne han få raserianfall, men egentlig var det at han var så glad i hu at han var redd for å miste hu. Følelsene hadde hengt seg helt opp. Han er fortsatt følsom, men nå får han satt ord på det, sier veldig fort at han er så glad i oss, osv. 

Anonymkode: 0399a...cff

Så bra Dette barnet er også veldig følsomt. Veldig! Vi har kjøpt bøker (beregnet på barn) for å skille mellom følelser. Og sagt at det er greit å være sint, det er greit å være lei seg. Det er greit å være redd. Men det er ikke greit å slå andre eller skade seg selv. Men hjelper ikke, annet enn at barnet ikke slår oss, da. Men slår søskenet sitt nå og da. Nå tar søskenet igjen da, og da blir det i alle fall rabalder.

Nå har barnet heldigvis sluttet noe med det å skade seg selv (som å klemme fingeren i døra og smelle igjen så vi måtte på legevakten), lærte vel at det gjorde vondt. Men senest på søndag så kastet barnet, i vilt raseri, blyanten sin under setet mitt så hn ikke fikk tegne i bilen.

Tegning er noe jeg opplever at roer ned barnet. Noe. 

 

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så bra Dette barnet er også veldig følsomt. Veldig! Vi har kjøpt bøker (beregnet på barn) for å skille mellom følelser. Og sagt at det er greit å være sint, det er greit å være lei seg. Det er greit å være redd. Men det er ikke greit å slå andre eller skade seg selv. Men hjelper ikke, annet enn at barnet ikke slår oss, da. Men slår søskenet sitt nå og da. Nå tar søskenet igjen da, og da blir det i alle fall rabalder.

Nå har barnet heldigvis sluttet noe med det å skade seg selv (som å klemme fingeren i døra og smelle igjen så vi måtte på legevakten), lærte vel at det gjorde vondt. Men senest på søndag så kastet barnet, i vilt raseri, blyanten sin under setet mitt så hn ikke fikk tegne i bilen.

Tegning er noe jeg opplever at roer ned barnet. Noe. 

 

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Klarte *ikke* skille mellom følelser, skulle det stå i stad🙈 
 

Ja, min også kunne slå. Han var ikke den første som slo, men om noen dultet borti han uten å mene det, slo han tilbake. For i hans hode var de slem mot han, han forstod ikke forskjell på å dulte borti og slå tilbake.
 

Nå er han (ungdomsskolegutt) nesten 2 meter høy og sterk som en okse og kunne ikke gjort en flue fortred. Snill som dagen er lang. Så ville absolutt oppsøkt hjelp! ❤️

Anonymkode: 0399a...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klarte *ikke* skille mellom følelser, skulle det stå i stad🙈 
 

Ja, min også kunne slå. Han var ikke den første som slo, men om noen dultet borti han uten å mene det, slo han tilbake. For i hans hode var de slem mot han, han forstod ikke forskjell på å dulte borti og slå tilbake.
 

Nå er han (ungdomsskolegutt) nesten 2 meter høy og sterk som en okse og kunne ikke gjort en flue fortred. Snill som dagen er lang. Så ville absolutt oppsøkt hjelp! ❤️

Anonymkode: 0399a...cff

Det er fint at han ble snill

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er fint at han ble snill

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Ja, han har vært kjempesnill i flere år nå. Raet å tenke på hvor vanskelig han var de første årene på barneskolen. 

Anonymkode: 0399a...cff

[AnonymBruker]

Det som hjalp på vårt barn var å øve på å gjenkjenne følelser og sammen med barnet prøve å identifisere hva som var roten til raseriutbruddene. Selvsagt ikke mens det stormet som verst og heller ikke rett etter fordi da var alle slitne, men kanskje dagen etter. I tillegg hjalp det å gi barnet ansvar, for eksempel må selv sjekke om klær er skitne og trenger en vask og ta matboksen ut av sekken. I tillegg har det hjulpet at barnet er blitt litt større, er i dag 8 år. Kan fremdeles få raseriutbrudd, men de kommer sjeldnere enn før. 

Anonymkode: f8ae2...cc1

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2023 den 8.15):

Ja, det går. Jeg har tidligere filmet i skjul og vist barnet selv. Hn blir kjempeflau... Men har skjønt at det ikke er helt innafor å filme. At barnet kjenner seg utrygt.

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Seriøst?

For et krenkende overtramp 🥺🫥

Barnet er bare 7 år, jekk ned skyhøye forventninger 🤷‍♀️

Få gjerne barnet utredet for ADHD - men den filmingen som dere viser barnet er helt sykt. Fy fader…..det er overvåking, latterliggjørende og sinnsykt drøyt. 
 

Flere enn ungen som trenger regulering av atferd her, dere er jo voksne.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er fint at han ble snill

Anonymkode: 9ca8d...3bb

Barn er ikke slemme fordi de strever med vanskelige følelser og selvregulering. 
 

Hva feiler det denne tråden? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 minutter siden):

Seriøst?

For et krenkende overtramp 🥺🫥

Barnet er bare 7 år, jekk ned skyhøye forventninger 🤷‍♀️

Få gjerne barnet utredet for ADHD - men den filmingen som dere viser barnet er helt sykt. Fy fader…..det er overvåking, latterliggjørende og sinnsykt drøyt. 
 

Flere enn ungen som trenger regulering av atferd her, dere er jo voksne.

Eh, hæ? "Den filmingen"? Det har skjedd to ganger på sju år liksom, haha. Ro deg ned ass. Troll.

 

Anonymkode: 9ca8d...3bb

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 minutter siden):

Barn er ikke slemme fordi de strever med vanskelige følelser og selvregulering. 
 

Hva feiler det denne tråden? 

Tror heller det er deg det er noe alvorlig gærent med, altså... 

Anonymkode: 9ca8d...3bb