Vanlig å ikke ha lyst å gifte seg?

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år og har samboer, barn og bolig. Vi har vært sammen i fem år, og det har aldri vært noen tvil om at det skal være oss to. Likevel så har jeg egentlig ikke lyst å gifte meg, vil i hvert fall ikke ha noe tradisjonell fest. Kan til nød strekke meg til  at vi kan gifte oss på rådhuset og spise middag med familien som feiring. Jeg har egentlig alltid hatt den innstillingen, men har tenkt at jeg kanskje får mer lyst å gjøre det når jeg blir skikkelig voksen. Nå er jeg nærmere 30 enn 20, og det har aldri fristet mindre 😅 Og det har ikke noe med samboeren min å gjøre, altså.

Ser mange venner og bekjente fra ungdomsskolen og videregående driver og gifter seg, så jeg føler meg litt rar som egentlig ikke har lyst. Er det flere her som sitter med samme følelsen?

Anonymkode: f18be...9f1

[Ardenus]

Har samme tanker som du har. Så du er ikke alene.

[AnonymBruker]

Ja det er ganske vanlig. Å gifte seg var først og fremst en greie for å gjøre kvinnen til mannens eiendom, og i dag er vi jo likestilte så mange velger å ikke gifte seg 

Anonymkode: 21f03...1fc

[Andro]

Ser virkelig ikke poenget, dersom man har greie kontrakter seg imellom ellers - og gjensidig testamente.

Kanskje du ser annerledes på det når du er femti, og skal flytte sammen med en ny mann, og dere har barn på hver deres kant.

[Elle Melle]

Definer "å gifte seg".

Å ha en diger og dyr fest med masse forventninger og tradisjoner til klær og stil og gjennomføring?

Å love å satse på den andre på en slags offentlig og formell måte?

Å fikse masse juridiske greier i et samliv på en enkel og billig måte?

Tenker man rent praktisk gir det mer mening  å gifte seg enn å la vær når man har hus og barn sammen, men skjønner godt at folk ikke ønsker seg alle festlighetene.

 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri lyst til å gifte meg. En ring på fingeren gjør meg verken mer eller mindre glad i mannen min. Jeg har ingenting å bevise ovenfor noen, vi kjenner vår kjærlighet og det er noe privat og nydelig som er mellom oss. 

Samtidig setter jeg egen frihet svært høyt. Jeg har vært bundet i et dårlig forhold da jeg var veldig ung. Vi var heller ikke gift, men med bundet mener jeg at jeg ikke kom meg ut av det når jeg ønsket - grunnet psykisk vold, trusler osv.. 

Etterpå ble jeg ekstremt redd for å miste den nyvunne "friheten" min. Jeg har aldri drømt om ekteskap, men i dag grøsser jeg av det. Jeg elsker mannen min (for i hjertet mitt er han mannen min selv om vi ikke har ring på fingeren), men jeg trenger muligheten til å forlate forholdet når JEG vil, dersom noe skjer som gjør det uutholdelig. Bare tanken på at man må søke om separasjon,  være separert ett år før man kan søke om skilsmisse... Selv om det bare er formaliteter: grøss. 

Anonymkode: 1e1d5...618

[AnonymBruker]

Jeg skal heller aldri gifte meg! Vært sammen med samboeren min siden jeg var 17, så det er 20 år nå😅 Skjønner virkelig ikke poenget med å gifte seg! 

Anonymkode: 4d9c4...014

[AnonymBruker]

Fytti katta nei!

Anonymkode: d9fb3...1da