Bor landlig med misfornøyd tenåring

[AnonymBruker]

Bor landlig, stort hus, garasje, drivhus og stor tomt. Det går busser her, men sjeldent. Jeg stortrives, ser frem til å bli gammel her. Pga av straks nedbetalt hus har vi romslig økonomi. Kan dra på fine ferier, barna kan få alt av utstyr de trenger og vi har lagt av penger så de alle får lappen i 18år gave og får hjelp til egenandel på egen bolig når den tid kommer. 

Selv er jeg oppvokst i by, men vi hadde trang økonomisk og jeg fikk nesten aldri noe nytt. Og mamma (alenemor) jobbet mye og var ellers sliten og jeg var mye alene. Husker hvor misunnelig jeg var på de som dro på ferie eller fikk nye sykler og ski. Å det var også hardt å bli voksen uten økonomisk hjelp. Er nok derfor det jeg har så lyst å kunne hjelpe og gi mer til barna mine. Ikke bare økonomisk, men tid og opplevelser. 

Jeg ser også for meg at jeg kan gå ned i stilling etterhvert om jeg ønsker det, evt ta mer ferie/permisjon for å reise el.lig. Å med god plass kan både jeg og mannen dyrke våre hobbyer hjemme. 

Men har tre tenåringer, to av de har aldri klaget på å bo her, mens hun ene gråter og raser over at vi ødelegger livet hennes og at hun ønsker å bli hentet av barnevernet, hun vil ikke ha oss som foreldre så lenge vi bor her repeterer hun i det uendelige. Hun hater å bo her, at hun ikke kan være mer spontan og mindre avhengig av oss. 

Vi kjører henne mye og henter, hun får penger til mat om hun drar å er sosial etter skolen, får ha overnatting så mye hun vil. Men likevel så er det så ofte hyl og skriking fordi vi bor her. Hun kan ikke alltid spontant hive seg med det hun ser folk driver med, å hun får mye med seg hva de andre gjør via sosiale medier. Hun sitter å følger med dette på snap/snapmap nesten hele tiden når hun er hjemme. Særlig dager som er skolefri blir hun ofte hjemme til det er for sent å dra noen plass og så blir det konflikter for vi sier nei (kl 21 er for sent da det er 40 min kjøring en vei.. ) Jeg gruer meg til skoleferien

Nå har det vært slik et år, kjenner jeg er sliten av å høre hvor misfornøyd hun er. Selv om vi strekker oss langt for henne er det aldri godt nok, i følge henne må vi flyttet. Men vi er jo 4 andre som trives her.. 

Hva gjør en? Hvordan stå stødig i det? Hvordan møte henne best mulig? Vil hun være bitter resten av livet for å ha blitt tvunget å bo utenfor byen? 

Anonymkode: bd8e1...906

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun? 

13 - 15, 15 - 17, 17 - 19? 

Anonymkode: ae001...274

[AnonymBruker]

14

Anonymkode: bd8e1...906

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun? 

Når dere har valgt å bosette dere 40!minutter unna hennes sosiale arena skjønner jeg henne godt. Hun er jo nærmest låst til huset.

Kan hun få seg moped? Flytte på hybel?

Anonymkode: 4bbf8...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

14

Anonymkode: bd8e1...906

To år til hun kan kjøre noe med motor og komme seg rundt da. Et år til eventuelt vgs med borteboing

Anonymkode: ad47a...242

[Tipaa]

Det er tenåringsnykker. Det går over. Men ville definitivt betalt førerkort og gitt henne en liten enkel bil i 18årsgave hvis hun mistrives sånn. Hun kan derimot ikke kreve at dere skal selge hus og at alle skal flytte pga henne. Verden danser ikke etter hennes pipe, og jo fortere hun lærer dette jo bedre.

[AnonymBruker]

Altså jeg synes ikke dere skal flytte, men jeg synes jo synd på henne. Det er veldig kjipt å være avhengig av å bli kjørt overalt, fordi det ikke går busser og det ikke er mulig å gå til venninner osv.. Så jeg synes synd på henne. Hva tenker du med bo i byen? Bodde du i Oslo eller en annen by? Jeg kunne ikke tenkt meg å bo i Oslo, men jeg kunne heller ikke tenkt meg å bo ute på landet hvor barnet ikke kan komme seg fra og til steder og venner. Dere må nok prioritere fellesskapets beste. Hva med  moped når hun er gammel nok til det?

Anonymkode: 08349...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

14

Anonymkode: bd8e1...906

Da er det vel ikke annet valg enn å stå i det, og fortsette det gode sporet dere har lagt opp til. Ingen tenåring i den alderen skal bestemme over resten av familien, samme hvor mye energi de bruker på det. 

Anonymkode: ae001...274

[AnonymBruker]

Nei, hun kommer over det. Høres ut som en typisk urimelig tenåring. Selv var jeg fly forbanna i et år eller to da jeg var 13-14 fordi mamma ikke gikk med på å flytte til USA, for aaaalt var sååå mye bedre der. Det gikk heldigvis over, og etter det begynte jeg å sette stor pris på å bo øde, i ei bygd med 300 mennesker og lange distanser, til tross for at jeg måtte finne meg i å ikke bli kjørt rundt på noe særlig.

Anonymkode: 00b0b...cf4

[AnonymBruker]

Skjønner henne godt, men det er jo ikke mye hun får gjort. Selv om to år er kort tid når man er voksen er det uendelig lenge som tenåring.

Anonymkode: c6be2...da1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner henne godt. Kjempefint du har det så bra, virkelig, men det er vanlig at det blir spontant med venner, og også fint å kunne være helt selvstendig med en buss som går ofte. Kan hende det går over, men samtidig vil hun nok ikke bli mindre sosial, og dette påvirker jo tydelig selvstendigheten hennes.

Anonymkode: 69c92...404

[AnonymBruker]

Synes der virker som et underliggende problem, blir hun utestengt sida ho får beskjed så seint? 

 

Synest det er urimelig av 14 åring å kreve flytting pga det ikke passer sosial livet henner. 

Anonymkode: 23286...bac

[AnonymBruker]

De to andre trives, dere trives og 14 åringen er spekket med hormoner og hadde antageligvis vært misfornøyd med noe om hun bodde et annet sted også. Ikke rasere livet til en hel familie pga tenåringsnykker. Selv bodde jeg i Oslo og var ikke fornøyd med det.  USA var stedet. På en diger ranch. 

Anonymkode: 1a2d6...4a8

[AnonymBruker]

Oj. Hvis det tar 40 min med bil, så skjønner jeg henne godt! Jeg vokste opp 4 km unna sentrum og følte meg ofte utenfor, da mine venner bodde veldig nærme sentrum. 

Det høres ut som en idyllisk plass da. 

Vi bor nå ca 6 km unna sentrum, og har litt dårlig samvittighet for det 😅 Går bra foreløpig. Men i noen sammenhenger er det litt uheldig. Han har venner i nærheten, men har og flere som bor mer sentralt. De sykler og møtes for å spille basket, mens ungen min må kjøres. 

Anonymkode: 81b67...622

[AnonymBruker]

Haha, jeg klikka på foreldrene mine fordi jeg ikke fikk lov til å dra til Oslo da jeg var 14. 

Anonymkode: cf61b...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Altså jeg synes ikke dere skal flytte, men jeg synes jo synd på henne. Det er veldig kjipt å være avhengig av å bli kjørt overalt, fordi det ikke går busser og det ikke er mulig å gå til venninner osv.. Så jeg synes synd på henne. Hva tenker du med bo i byen? Bodde du i Oslo eller en annen by? Jeg kunne ikke tenkt meg å bo i Oslo, men jeg kunne heller ikke tenkt meg å bo ute på landet hvor barnet ikke kan komme seg fra og til steder og venner. Dere må nok prioritere fellesskapets beste. Hva med  moped når hun er gammel nok til det?

Anonymkode: 08349...57b

Om hun ønsker moped i 16årsgave skal jeg hjelpe henne å spare til det, men hun blir bare sint om jeg snakker om det nå, eneste som står i hode på henne er jo å flytte.

Å selv om det går sjelden busser, så går det busser altså, en gang i timen på formiddagen og annahver time ettermiddag, siste kl 21.00. 

Vi forstår henne jo også, derfor vi kjører på henne så mye. Selv om det går buss kl 21, så henter vi henne nesten daglig kl 22 når hun er med venner, slik at hun får samme innetid som de. Vi bruker nå mye tid i bil, men tenker det er prisen vi må betale for å bo slik vi gjør. 

Vi er nesten gjeldsfri så sitter det langt inne å ta opp mange millioner i lån... 

Ts. 

Anonymkode: bd8e1...906

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Vokste opp på bygda. Bussen tok 20 minutt til byen. Det var ikke noe som skjedde på bygda, men forskjellen var at jeg hadde nesten alle mine venner på bygda også. Så var fortsatt sosial. Det høres dog ikke ut som at hun mangler mulighet å være sosial, men at de er dårlige på å planlegge i vennegjengen og er veldig spontane, og da blir det vanskelig for henne. Mulig hun er redd for å havne utenfor fordi hun ikke kan være like spontan og være del av alt da. Er det mulig å snakke med de andre foreldrene å få til noen "kjøreregler" når det gjelder å ha litt forutsigbarhet? 

Dere skal selvfølgelig ikke flytte, men dette er et stort problem for henne og dere må hjelpe henne å håndtere det og løse utfordringene hun har. Og da ikke bare gjennom å være sjåfør. 

Anonymkode: c6971...202

[AnonymBruker]

Du henter kl 22, når er hun i seng da egentlig?

Hun trives ikke nå men man kan ikke basere sine livsvalg på en hormonell 14-åring.

Anonymkode: ab279...af1

[AnonymBruker]

Hun er jevnalderorientert og skjermavhengig. På tide å sette ned foten både her og der. Selvfølgelig skal ikke en 14-åring bestemme bosted, så den diskusjonen må dere stoppe umiddelbart med klar tale. Nei, dere skal ikke flytte. Punktum. 

Så stopper dere skjerm og internettbruken, og hører dette foredraget:

Det kommer til å gi dere masse nyttig innsikt og verktøy i denne situasjonen. Han har skrevet en glimrende bok også for mer innsikt. 

 

Anonymkode: db3d2...23f

[AnonymBruker]

Tenåringsnykker. Hun hadde nok vært like misfornøyd om dere bodde i en leilighet i en by. Jeg var drit forbanna på mine foreldre for at vi ikke bodde i utlandet, så sur at de til slutt sendte meg på utveksling 😅 Da lærte jeg at det faktisk var veldig ok der vi bodde og at foreldrene mine ikke var så verst.

Anonymkode: 00195...2cf