Nekte samvær med samværsforelder

[AnonymBruker]

Jeg er kun ute etter om noen har erfaring rundt dette temaet. 

Noen som har erfaring med nekting av samvær, hvor samværsforelder ikke driver med rus/narkotika eller fysisk vold. Dette er en situasjon hvor vedkommende svikter på generelle omsorgsoppgaver og viser ingen bedring til tross for x antall samtaler og møter gjennom de siste 4 årene. Jeg har foreldreansvaret alene om det er relevant, datteren er 6 år og vi har vært fra hverandre i 4 år.

Oppsummering av noen hendelser skjedd de siste 4 årene gjort av samværsforelder i dette tilfelle (Jeg er fullt klar over at enkelte hendelser ikke er direkte skadelig for barnet, men det er tatt med for å kunne gi et bedre bilde av denne personen).

•Glemt møter gjentatte ganger. Både BUP, PPT, familievernkontor og barnehage.                                                • Glemmer alltid å legge tilbake klær i barnehagen. Bokstavelig talt etter hvert eneste samvær. (henter ikke i barnehagen nå lenger)                            • Oppgir uriktige helseopplysninger til instanser gjentatte ganger                      • Kler ikke på barnet tilstrekkelig både inne og ute                                                  • Gir ikke riktig kosthold til barnet Datteren tåler ikke melk. Kommer hjem dårlig jevnlig.                                   • I følge legen, påført en kraftig forstoppelse på datteren grunnet kosthold med melk når hun er hos vedkommende. Måtte få medisiner i et halvt år for å bli bra igjen.                  • Ga datteren melk i et helt år etter konklusjon fra lege om allergi.               • Dårlig inneklima 30-35 grader inne. Dette er sagt ifra om mange ganger. Datteren er klam, slapp og helt rød når jeg henter henne.                              • Trodde melkeallergi var at hun ikke tålte hvete. Brukte det som unnskylding for å ha gitt henne melk når hun ikke skulle ha det. Fortsatte å gi henne melk ved flere anledninger, selv etter dette var forklart av barnevernet til vedkommende. Datteren har diare etter mange samvær.                                                      • Kler på henne feil størrelse i klær, for små klær eller 4 år for stort. Størst problem med for små klær, spesifikt underbukser. Hun har kommet hjem nå med rødt merke rundt hele livet og trodde hun måtte på sykehuset fordi det var så vondt og stramt. Det var str 3 år, hun er 6 år. Dette har vært et problem i et år. Jeg har sagt ifra 3 ganger om dette og gitt ekstra undertøy til samværsforelder for at det ikke skal skje igjen. Det skjedde igjen.                                                           • Ingen grenser eller rutiner hjemme. Gjør det vanskelig for datteren når hun kommer hjem igjen.                        • Dårlig kosthold, kun usunn mat og sukker.                                                       • Kommer hjem utslitt etter hvert samvær.                                                      • Levert dattera i badeshortsen til stebroren hennes i barnehagen. Opplyste ikke til barnehagen eller meg. Dattera turte ikke ta av buksa da hun kom hjem. Hun sliter med uhell og ble ekstremt sår, da uhellene ikke ble oppdaget da badeshortsen observerte alt.                                          • Kommer uanmeldt i barnehagen når vedkommende selv ønsker. Dattera skjønner ingenting.                                  • Stilt krav om veiledning, men fortsatt ikke startet opp, gått ett år siden vedkommende skulle ordne dette.        • Lyver om hva vedkommende har gitt datteren av mat under samvær.            • Sier ting om meg til dattera, alt er min skyld. Lover henne at de skal se hverandre mer snart hvis jeg ikke er så slem mot vedkommende.                  • Lyver om sine egne diagnoser (som er dokumentert), noe som hindrer utredning til datteren. 

 

Dette var noen av de jeg kom på. Som sagt, vedkommende ruser seg ikke og driver ikke med fysisk vold. Men vedkommende svikter på alle andre steder og jeg klarer ikke å lenger se at det er til datterens beste å være med vedkommende. Datteren er glad i vedkommende og de leker godt sammen. Men selv nå når vi har minimalt med samvær, kun dagssamvær en dag annenhver helg fungerer det ikke. Hun har det gøy, men kommer hjem utslitt og med magevondt. 

Har noen erfaring med noe liknende ?  Har ikke råd til advokat akkurat nå, og siste jeg vil er å nekte samvær uten "rimelig grunn". Jeg vil gjøre det som er best for datteren og skulle virkelig ønske at situasjonen ikke var slik den er nå. 

Ts.

 

Anonymkode: 7b658...195

[AnonymBruker]

Punktene ble litt bedre da jeg skrev det, før jeg postet det. Beklager det.

Ts

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er kun ute etter om noen har erfaring rundt dette temaet. 

Noen som har erfaring med nekting av samvær, hvor samværsforelder ikke driver med rus/narkotika eller fysisk vold. Dette er en situasjon hvor vedkommende svikter på generelle omsorgsoppgaver og viser ingen bedring til tross for x antall samtaler og møter gjennom de siste 4 årene. Jeg har foreldreansvaret alene om det er relevant, datteren er 6 år og vi har vært fra hverandre i 4 år.

Oppsummering av noen hendelser skjedd de siste 4 årene gjort av samværsforelder i dette tilfelle (Jeg er fullt klar over at enkelte hendelser ikke er direkte skadelig for barnet, men det er tatt med for å kunne gi et bedre bilde av denne personen).

•Glemt møter gjentatte ganger. Både BUP, PPT, familievernkontor og barnehage.                                                • Glemmer alltid å legge tilbake klær i barnehagen. Bokstavelig talt etter hvert eneste samvær. (henter ikke i barnehagen nå lenger)                            • Oppgir uriktige helseopplysninger til instanser gjentatte ganger                      • Kler ikke på barnet tilstrekkelig både inne og ute                                                  • Gir ikke riktig kosthold til barnet Datteren tåler ikke melk. Kommer hjem dårlig jevnlig.                                   • I følge legen, påført en kraftig forstoppelse på datteren grunnet kosthold med melk når hun er hos vedkommende. Måtte få medisiner i et halvt år for å bli bra igjen.                  • Ga datteren melk i et helt år etter konklusjon fra lege om allergi.               • Dårlig inneklima 30-35 grader inne. Dette er sagt ifra om mange ganger. Datteren er klam, slapp og helt rød når jeg henter henne.                              • Trodde melkeallergi var at hun ikke tålte hvete. Brukte det som unnskylding for å ha gitt henne melk når hun ikke skulle ha det. Fortsatte å gi henne melk ved flere anledninger, selv etter dette var forklart av barnevernet til vedkommende. Datteren har diare etter mange samvær.                                                      • Kler på henne feil størrelse i klær, for små klær eller 4 år for stort. Størst problem med for små klær, spesifikt underbukser. Hun har kommet hjem nå med rødt merke rundt hele livet og trodde hun måtte på sykehuset fordi det var så vondt og stramt. Det var str 3 år, hun er 6 år. Dette har vært et problem i et år. Jeg har sagt ifra 3 ganger om dette og gitt ekstra undertøy til samværsforelder for at det ikke skal skje igjen. Det skjedde igjen.                                                           • Ingen grenser eller rutiner hjemme. Gjør det vanskelig for datteren når hun kommer hjem igjen.                        • Dårlig kosthold, kun usunn mat og sukker.                                                       • Kommer hjem utslitt etter hvert samvær.                                                      • Levert dattera i badeshortsen til stebroren hennes i barnehagen. Opplyste ikke til barnehagen eller meg. Dattera turte ikke ta av buksa da hun kom hjem. Hun sliter med uhell og ble ekstremt sår, da uhellene ikke ble oppdaget da badeshortsen observerte alt.                                          • Kommer uanmeldt i barnehagen når vedkommende selv ønsker. Dattera skjønner ingenting.                                  • Stilt krav om veiledning, men fortsatt ikke startet opp, gått ett år siden vedkommende skulle ordne dette.        • Lyver om hva vedkommende har gitt datteren av mat under samvær.            • Sier ting om meg til dattera, alt er min skyld. Lover henne at de skal se hverandre mer snart hvis jeg ikke er så slem mot vedkommende.                  • Lyver om sine egne diagnoser (som er dokumentert), noe som hindrer utredning til datteren. 

 

Dette var noen av de jeg kom på. Som sagt, vedkommende ruser seg ikke og driver ikke med fysisk vold. Men vedkommende svikter på alle andre steder og jeg klarer ikke å lenger se at det er til datterens beste å være med vedkommende. Datteren er glad i vedkommende og de leker godt sammen. Men selv nå når vi har minimalt med samvær, kun dagssamvær en dag annenhver helg fungerer det ikke. Hun har det gøy, men kommer hjem utslitt og med magevondt. 

Har noen erfaring med noe liknende ?  Har ikke råd til advokat akkurat nå, og siste jeg vil er å nekte samvær uten "rimelig grunn". Jeg vil gjøre det som er best for datteren og skulle virkelig ønske at situasjonen ikke var slik den er nå. 

Ts.

 

Anonymkode: 7b658...195

 

Anonymkode: 7b658...195

[Gjest Chroma]

Kontakt barnevernet, krev oppfølging. Fortsett å notere ned ting. Dette høres utrolig slapt ut, han er nødt til å skjerpe seg. 

[anon321]

Dette er en typisk sak hvor alternativet "har ikke råd til advokat" ikke er en setning. Du må bruke advokat, og du må gjøre det du kan for å omprioritere penger for å betale advokat. 

Det er forskjellen på et barn med en god oppvekst og et traumatisert barn. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre skikkelig vanskelig da vedkommende neppe vil innrømme dette. Ville kontaktet barnevernet og stevnet vedkommende for retten for å ta ifra hen samværet, eventuelt må ha samvær med tilsyn. Da er det viktig at du kan bevise påstandene dine, datteren er jo også 6 år og kan mest sannsynlig også fortelle noe selv regner jeg med

Anonymkode: 890c3...9a2

[AnonymBruker]

Man kan få dekket advokat utgifter når det gjelder slike saker 

Anonymkode: 890c3...9a2

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dette er nok til å nekte samvær for å være ærlig. 50/50 bør han ikke ha. Men dagssamvær tror jeg faktisk han vil få via retten også. 

 

Anonymkode: 5052d...5e8

[Vera]

Beklager, men jeg tviler på at du har en sterk nok sak til at vedkommende ikke får ha samvær. Det skal ekstremt mye til for at foreldre mister samværsretten sin..dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde varslet BV og far om at nå blir jenta hos meg inntil videre . 
Hadde også renskrevet den rapporten og sendt den både til BV og far. 
Hadde også oppgitt at jeg står klar til å ta kontakt med advokat om det blir bråk. 
Far er rett og slett uegnet som omsorgsperson,  og har en svært dårlig utviklet vurderingsevne av hvordan en følger opp barn og deres behov. 
Jeg hadde ikke gått med på noe mere samvær. Barnet blir jo direkte mishandlet pga  fars manglende innsikt i kosthold og sykdom. 
Jeg hadde aldri gitt meg ! 

Anonymkode: 69b32...250

[AnonymBruker]

Vera skrev (4 minutter siden):

Beklager, men jeg tviler på at du har en sterk nok sak til at vedkommende ikke får ha samvær. Det skal ekstremt mye til for at foreldre mister samværsretten sin..dessverre. 

Hvis du leser nøyere så ser du at far har sørget for at barnet blir sykt ved flere tilfeller. 
Det er mishandling ! 
Hvor finner du dekning for dine påstander om at en ikke kan nekte samvær ? 

Anonymkode: 69b32...250

[Vera]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du leser nøyere så ser du at far har sørget for at barnet blir sykt ved flere tilfeller. 
Det er mishandling ! 
Hvor finner du dekning for dine påstander om at en ikke kan nekte samvær ? 

Anonymkode: 69b32...250

Absolutt, og jeg mener at han ikke burde fått ha samvær uten tilsyn. 
Jeg har dessverre opparbeidet meg erfaring på området - hvor barn har samvær med foreldre som mishandler dem både fysisk og psykisk - etter anbefaling fra Barnevernet. 
 

Leter du litt i diverse artikler i nyhetsverdenen - finner du flere hvor feks barn tvinges til samvær med en forelder som har begått seksuelle overgrep osv mot barnet..det har til og med vært saker hvor forelderen begår seksuelle overgrep mot barnet samtidig som personen som skal ha tilsyn med forelderen sitter i stua og drikker kaffe..

Endret 22. mai 2023 av Vera

[frøkna]

Han må jo lide av kognitiv svikt eller en slags lettere funksjonshemming sånn som han holder på. Hva slags råd får du av barnevernet og familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Vera skrev (5 minutter siden):

Absolutt, og jeg mener at han ikke burde fått ha samvær uten tilsyn. 
Jeg har dessverre opparbeidet meg erfaring på området - hvor barn har samvær med foreldre som mishandler dem både fysisk og psykisk - etter anbefaling fra Barnevernet. 
 

Leter du litt i diverse artikler i nyhetsverdenen - finner du flere hvor feks barn tvinges til samvær med en forelder som har begått seksuelle overgrep osv mot barnet..det har til og med vært saker hvor forelderen begår seksuelle overgrep mot barnet samtidig som personen som skal ha tilsyn med forelderen sitter i stua og drikker kaffe..

Det er ille det du beskriver, og det blir gjort feil i flere saker ang samvær med barn. 
Men nå har TS mye dokumentasjon på fars inkompetanse som også BV delvis vet om fra før, og når har det bare fått forsette som før. 
Em må som forelder beskytte barna sine mot mangelfull omsorg, og da tar en ansvar og varsler åpent om hva som skjer og står på sitt. 
Jeg hadde om nødvendig gått i fengsel for å ta ansvaret for beskytte barnet mitt. 
I BV sitter det personell som en skal kunne snakke med og varsle om hva som skjer. 
En varsler dem tydelig om hvorfor en går til sånne grep og hvorfor 

Anonymkode: 69b32...250

[AnonymBruker]

frøkna skrev (3 minutter siden):

Han må jo lide av kognitiv svikt eller en slags lettere funksjonshemming sånn som han holder på. Hva slags råd får du av barnevernet og familievernkontoret?

Familievernkontoret synes synd på vedkommende. Vedkommende mener hen gjør så godt hen kan, og unnskylder med at det var bare en feil, skal ikke skje igjen. Det har jeg vel hørt oppmot 100 ganger nå. Barnevernet innførte tiltak om veiledning, men de er ikke noe å skryte av. Jeg har purret og purret, de beklager seg. Veiledningen har ikke startet. I mellomtiden går det ut over dattera hvert samvær. Samværsforelder tar ikke til seg noe fra familievernkontoret eller barnevernet. Dette er en person som utad virker som hen har alt i kontroll. Barnevernet har gitt klare råd om at det er nødt til å etableres like rutiner og grenser i begge hjem, samt rådet meg til å sette grenser med kosthold. Gi vedkommende en liste over matvarer og det er kun det hen får servere, altså kun mat datteren tåler. Jeg har skrevet flere A4 sider med mat, samt forslag til 10 middagsretter hun tåler og liker, med steg for steg hvordan lage maten. Samværsforelder lager ingenting av denne maten og gir heller mat hun ikke tåler. Ikke setter hen grenser eller rutiner heller, selvom barnevernet rådet til å gjøre det. Jeg får ikke gjort mer, jeg er helt utslitt av dette her. Jeg har også vært hjemme hos vedkommende og vist hvordan hen skal lage mat. Det hjelper ikke.

Ts

Anonymkode: 7b658...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Familievernkontoret synes synd på vedkommende. Vedkommende mener hen gjør så godt hen kan, og unnskylder med at det var bare en feil, skal ikke skje igjen. Det har jeg vel hørt oppmot 100 ganger nå. Barnevernet innførte tiltak om veiledning, men de er ikke noe å skryte av. Jeg har purret og purret, de beklager seg. Veiledningen har ikke startet. I mellomtiden går det ut over dattera hvert samvær. Samværsforelder tar ikke til seg noe fra familievernkontoret eller barnevernet. Dette er en person som utad virker som hen har alt i kontroll. Barnevernet har gitt klare råd om at det er nødt til å etableres like rutiner og grenser i begge hjem, samt rådet meg til å sette grenser med kosthold. Gi vedkommende en liste over matvarer og det er kun det hen får servere, altså kun mat datteren tåler. Jeg har skrevet flere A4 sider med mat, samt forslag til 10 middagsretter hun tåler og liker, med steg for steg hvordan lage maten. Samværsforelder lager ingenting av denne maten og gir heller mat hun ikke tåler. Ikke setter hen grenser eller rutiner heller, selvom barnevernet rådet til å gjøre det. Jeg får ikke gjort mer, jeg er helt utslitt av dette her. Jeg har også vært hjemme hos vedkommende og vist hvordan hen skal lage mat. Det hjelper ikke.

Ts

Anonymkode: 7b658...195

Dette er jo galskap ! 
Barnevernet overlater jobben de skal gjøre til deg? 
Hva har skjedd med mannen ? 
Er det kulturkrasj eller mangelfulle oppvekstvilkår ? 

Anonymkode: 69b32...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er jo galskap ! 
Barnevernet overlater jobben de skal gjøre til deg? 
Hva har skjedd med mannen ? 
Er det kulturkrasj eller mangelfulle oppvekstvilkår ? 

Anonymkode: 69b32...250

Ja, det er galskap. Jeg gikk til barnevernet i håp om hjelp. Men fikk svar tilbake om at de har for mange saker nå, og griper ikke inn en gang til før evt det er dokumentert en skade på tarmen til dattera, og ba meg skrive ned alt som skjedde. Så ja, jeg er alene. Det er ikke hjelp å få før det er forsent. Skal jeg sitte å vente på at dattera får en skade på tarmen ? Jeg har forsøkt å veilede og hjelpe samværsforelder selv, men jeg har ikke mer å gi, og i følge hen selv gjør hen alt riktig. Hens mor er narzizist og det er ikke umulig at hen også er det. Derav holdningen om at "jeg gjør ikke noe feil, det er ikke så farlig" og skylder på andre hele tiden. Hvordan skal ting bli bedre om vedkommende ikke ønsker å gjøre ting bedre ? Jeg kan jo ikke gjøre disse tingene for hen. Jeg kan gjøre det istedenfor hen, men ikke for hen. Jeg har også tett kontakt med samværforelders familie, som ringer og forteller hva hen gjør mens de har vært på besøk, dog av eget initiativ. Slik det er nå ser søskene til samværsforelderen at hen ikke klarer å følge opp, og de har også forsøkt å gi råd til hen. De har gitt opp de også, etter 4 år uten bedring. 

Ts.

Anonymkode: 7b658...195

[AnonymBruker]

Kjære deg … dette går ikke lenger! 
Barnevernet innrømmer jo det selv at de ikke strekker til! 
Da kan du varsle at du holder datteren hos deg inntil de tar opp igjen saken og gjør noe konstruktivt.
Mannen er jo nærmest mindre begavet som far.  
Du har ditt på det tørre, og da gjør du det som en forelder skal , tar bare på barnet sitt. 
Du må huske og tenke på det at du er den eneste hun kan stole på 

Anonymkode: 69b32...250

[Vera]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er ille det du beskriver, og det blir gjort feil i flere saker ang samvær med barn. 
Men nå har TS mye dokumentasjon på fars inkompetanse som også BV delvis vet om fra før, og når har det bare fått forsette som før. 
Em må som forelder beskytte barna sine mot mangelfull omsorg, og da tar en ansvar og varsler åpent om hva som skjer og står på sitt. 
Jeg hadde om nødvendig gått i fengsel for å ta ansvaret for beskytte barnet mitt. 
I BV sitter det personell som en skal kunne snakke med og varsle om hva som skjer. 
En varsler dem tydelig om hvorfor en går til sånne grep og hvorfor 

Anonymkode: 69b32...250

Ja, i en optimal verden hadde det fungert slik..men det fungerer dessverre ikke slik i dette landet. Samværsretten står utrolig sterkt. 
Du kommer ingen vei - om du ikke rømmer med barnet ditt..men det er ingen ideell hverdag for barnet det heller. 
 

Om du havner i fengsel..hvem skal ta seg av barnet da tenker du? 
Ofte står man med hendene låst når det kommer til slike saker. Man kan dokumentere til man blir blå - men fortsatt har den andre forelderen samværsrett. 
 

Om du tenker på alle barn som bor i fosterhjem (og ståa skal være temmelig vilter før et barn havner i fosterhjem) - hvor barna fortsatt må ha samvær med foreldrene sine..hva er det da som tilsier at denne saken ender med at far mister samværsretten sin? 

[AnonymBruker]

Jeg forholdet meg til TS sin historie, og hva jeg tror er riktig. 
Jeg hadde en eksmann som stakk fra barna sine når de var små , og han dukket opp igjen nesten 20 år senere og var da klar for å gjenoppta kontakten når de hadde blitt voksne. 
Har en en god sak og de instansene som skal har informasjon, men ikke er stand til å hjelpe så setter en seg ikje ned med hendene i fanget og lar humla suse. 
Da tar en grep og ansvar 

Anonymkode: 69b32...250

[AnonymBruker]

Vera skrev (8 minutter siden):

Ja, i en optimal verden hadde det fungert slik..men det fungerer dessverre ikke slik i dette landet. Samværsretten står utrolig sterkt. 
Du kommer ingen vei - om du ikke rømmer med barnet ditt..men det er ingen ideell hverdag for barnet det heller. 
 

Om du havner i fengsel..hvem skal ta seg av barnet da tenker du? 
Ofte står man med hendene låst når det kommer til slike saker. Man kan dokumentere til man blir blå - men fortsatt har den andre forelderen samværsrett. 
 

Om du tenker på alle barn som bor i fosterhjem (og ståa skal være temmelig vilter før et barn havner i fosterhjem) - hvor barna fortsatt må ha samvær med foreldrene sine..hva er det da som tilsier at denne saken ender med at far mister samværsretten sin? 

Teksten under din var til deg 😃

Anonymkode: 69b32...250