Føler meg som en taper som henger etter i livet på damefronten.

[teardropx]

.

Endret 11. august 2023 av teardropx

[AnonymBruker]

Først og fremst bør du begynne i kognitiv terapi. For du er ingen taper, det er bare sånn du ser deg selv og da må du omprogrammere hjernen din og lære deg å se livet mere positivt. Det kommer til å hjelpe deg enormt! Med alt! Nå tenker du nok "buhu nei jeg er bare realistisk så terapi vil ikke hjelpe", men den tanken er også en del av den ødelagte hjernen din som er negativ og destruktiv og svartmaler ting. En mer normal hjerne ville tenkt "Ja det var en god ide, det trenger jeg. Det neste året skal jeg virkelig legge en innsats i å omprogrammere hjernen for å få det bedre" (bortsett fra en en mer normal hjerne ikke har det samme behovet for å omprogrammere tankegang og selvoppfattelse) 

Når jeg sier omprogrammere så mener jeg virkelig det. Det er ikke bare å late som at "nå har jeg det bra og er en vinner og ser kjekk ut" kognitiv terapi dreier seg om. Men kognitiv terapi handler om å omforme de forskjellige synapsene som sender signaler frem og tilbake i hjernen. 

Mitt andre tips er å slutte å se på damer som et bytte eller som en premie. Det er kvinneundertrykkende når du tar helt vanlig vennskapelig kontakt for å måtte bety noe mere også bli sur og bitter på damen når det ikke er det. Se heller på kvinner som medmennesker, som helt fint har stor verdi å være venner med også. Det er ingen skuffelse å være venn med damer og damer må få lov å si fra at de ikke er interessert i noe romantisk med deg eller nettopp er ute av et forhold så de ikke er klar for noe sånt, uten at du skal føle deg "brukt". Og når du antar at hun brukte deg kun for oppmerksomhet så har du dårlig syn på damer, som om ikke vi genuint liker å være venn med menn men må ha en egoistisk agenda med kontakten, og dårlig syn på deg selv som om du ikke tror at du er en hyggelig person å chatte med som gjør at andre oppriktig liker å chatte med deg og at det er derfor de gjør det og ikke pga en skjult egoistisk agenda som du tillegger de. 

 

Du er ikke gammel, du er fortsatt veldig ung og om du gjør de endringene jeg skriver så kommer du til å være en helt annen mann om et år eller to, med selvutvikling. Da vil du også innse hvor idiotisk det var av deg å deppe nå over sånne ting og kaste bort livet på det istedet for å sette tidligere igang med selvutvikling og terapi. Damereller sex er ikke alt her i livet, faktisk er det ikke viktig for livskvaliteten din i det hele tatt, så fokuser heller på positive hobbyer og ting du har og gjør eller skap deg et mer meningsfullt liv og ikke depp over det du mangler. 

 

 

Anonymkode: 1221f...2b0

[teardropx]

.

Endret 11. august 2023 av teardropx

[AnonymBruker]

Du er 25 år og har hele livet foran deg. Ikke kast det bort ved å snakke deg selv ned. Grip fatt i det som er postivtivt og bare det å ha jobb, studier og trening er en seier i seg selv. Det er ingen selvfølge, men du har klart det som mange andre ikke klarer.

Jeg tror også at en psykolog kan være en fornuftig inverstering. Ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi du kanskje trenger litt hjelp til å se din egen verdi og få noen verktøy du kan bruke. Antakelig så har du noen grunnleggende leveregler og antakelser som begrenser deg i livsutfoldelsen og påvirker hva du tenker om livet og deg selv.

Anonymkode: 81758...89b

[teardropx]

.

Endret 11. august 2023 av teardropx

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først og fremst bør du begynne i kognitiv terapi. For du er ingen taper, det er bare sånn du ser deg selv og da må du omprogrammere hjernen din og lære deg å se livet mere positivt. Det kommer til å hjelpe deg enormt! Med alt! Nå tenker du nok "buhu nei jeg er bare realistisk så terapi vil ikke hjelpe", men den tanken er også en del av den ødelagte hjernen din som er negativ og destruktiv og svartmaler ting. En mer normal hjerne ville tenkt "Ja det var en god ide, det trenger jeg. Det neste året skal jeg virkelig legge en innsats i å omprogrammere hjernen for å få det bedre" (bortsett fra en en mer normal hjerne ikke har det samme behovet for å omprogrammere tankegang og selvoppfattelse) 

Når jeg sier omprogrammere så mener jeg virkelig det. Det er ikke bare å late som at "nå har jeg det bra og er en vinner og ser kjekk ut" kognitiv terapi dreier seg om. Men kognitiv terapi handler om å omforme de forskjellige synapsene som sender signaler frem og tilbake i hjernen. 

Mitt andre tips er å slutte å se på damer som et bytte eller som en premie. Det er kvinneundertrykkende når du tar helt vanlig vennskapelig kontakt for å måtte bety noe mere også bli sur og bitter på damen når det ikke er det. Se heller på kvinner som medmennesker, som helt fint har stor verdi å være venner med også. Det er ingen skuffelse å være venn med damer og damer må få lov å si fra at de ikke er interessert i noe romantisk med deg eller nettopp er ute av et forhold så de ikke er klar for noe sånt, uten at du skal føle deg "brukt". Og når du antar at hun brukte deg kun for oppmerksomhet så har du dårlig syn på damer, som om ikke vi genuint liker å være venn med menn men må ha en egoistisk agenda med kontakten, og dårlig syn på deg selv som om du ikke tror at du er en hyggelig person å chatte med som gjør at andre oppriktig liker å chatte med deg og at det er derfor de gjør det og ikke pga en skjult egoistisk agenda som du tillegger de. 

 

Du er ikke gammel, du er fortsatt veldig ung og om du gjør de endringene jeg skriver så kommer du til å være en helt annen mann om et år eller to, med selvutvikling. Da vil du også innse hvor idiotisk det var av deg å deppe nå over sånne ting og kaste bort livet på det istedet for å sette tidligere igang med selvutvikling og terapi. Damereller sex er ikke alt her i livet, faktisk er det ikke viktig for livskvaliteten din i det hele tatt, så fokuser heller på positive hobbyer og ting du har og gjør eller skap deg et mer meningsfullt liv og ikke depp over det du mangler. 

 

 

Anonymkode: 1221f...2b0

Alt du sier er helt rett, og jeg er enig med deg at det skal være mulig å være venner med kvinner, kvinner skal kunne få ombestemme seg eller ikke være interessert og hele den veien. Det var ikke galt av henne å si at hun viste ikke hva hun var ute etter når hun var så ferskt ute av et forhold, og det kan lett være hun trodde først han kanskje var noe, og så får en av ørten grunner var han bare ikke det hun så etter. 

Alt det er helt reelt, og jeg håper jeg har gjort det veldig tydelig igjen, alt du sier er korrekt og han trenger hjelp og jo fortere han får den hjelpe jo bedre, han er ung menn plutselig er han 30, 35 og så 40 før han får noen framgang det tjener ingen på. Han taper ved å ikke få de opplevelsene han vil ha, og en ordentlig potensiell partner vil miste på det også.

Det er derimot litt forståelig at han følte seg brukt når du starter med noen på tinder, går over til snap hvor det i starten virker som at man bygger til noe og så blir det som at han må trekke tenner for å få svar tils han hoppet ut i det og ba henne ut. Jeg kan ikke si dette flere ganger nok, hun har absolutt all rett å ombstemme seg, at hun har sendt snapp betyr ikke at hun i det minste skyldte han en date eller noe slikt. Jeg velger også å tenkte at dette ikke var intensjonen til denne damen, det er bare heller ikke uvanlig at det er kvinner som bruker visse menn som TS som de merker er kanskje litt desperate etter oppmerksomhet og får dem til å føle seg bra om seg selv. Hvor de bruker menn litt på samme måte som det er menn som bruker kvinner bare for sex. Noen som de ikke er seriøse om, men får dem til å føle seg bra i øyeblikket fordi de viser interesse. 

TS lytt til det hun sier og skaff deg hjelp så fort du kan, tro meg er enda ung, men plutselig er du 30 og vet ikke hvor tiden gikk. Jeg måtte bli 33 før jeg fikk livet på plass da jeg hadde anderledes med fortsatt et ødelagt kvinnesyn, jeg var så redd for at jeg kom til å gjøre kvinner ubegagelig om jeg viste dem romantisk interesse. Trodde ikke at jeg fantes verdig til det punkte at de eneste gangene jeg endte opp med å ha sex som var to ganger før jeg fikk kjæreste. Var om dama nesten bokstavelig talt angrep meg i frusterasjon over at jeg ikke tok initativ og tok av klærne først. Først da følt jeg meg trygg på at det var ok å vise dem interesse. Kan du komme ditt kjappere så for all det grip sjansen, jeg tror også du bør prøve å komme deg unna tinder eller hvis det er for vanskelig bare bruke det på en torsdag, fredag eller lørdag. Unngå å prate så mye og isteden når dere har matchet og kanskje snakket i 15-30 minutter avhengig av hvor bra praten går. Be henne med ut, da er intensjonene dine veldig klare og hun blir nødt til å velge om det er noe hun vil, eller ikke og har ikke muligheten til å kan ha deg på telefonen som ren underholdning for å få seg selv til å føle deg bedre.

Ikke at det er noe feil med det, det har vært tider hvor det var nøyaktig det jeg trengte hvor vi begge på en måte brukte hverandre hvor det var aldri ment å gå til IRL. Men siden det du ønsker er kjæreste og forhold, skaper det en annen mentalitet når det ikke blir noe mer.

Anonymkode: 4e3a3...b7b

[teardropx]

.

Endret 11. august 2023 av teardropx

[-Missi-]

Hei ts☺️

Så flott å se at du tar til deg rådene som kommer til deg i tråden. Du virker reflektert og som du virkelig vil gjøre en innsats. 

Jeg synes også det kommer tydelig frem i tråden at du møtte avslaget med respekt. Bra ☺️

Heier masse på deg💪☺️

K35

[AnonymBruker]

3 hours ago, teardropx said:

Jeg kan lese at dette er noe du har peiling på. Overrasker meg å få så gode svar første gang jeg bruker et forum!

Har hørt fra en legestudent at alle kunne ha hatt gått av en psykolog-time bare for å friske opp sinnet sitt, så jeg er enig i det kan være en fornuftig investering, men må innrømme at jeg er skeptisk. Men ser hvordan det kan hjelpe med svar/tanker fra en andre part (og da som vet hva h*n snakker om) bare av dine svar.

Den siste setningen din føler jeg beskriver min situasjon (eller meg) veldig godt!

Tusen takk nok en gang!

Du får gode svar fordi du virker som en ok fyr når man leser det du skriver.

Du kan jo teste ut om psykolog er noe for deg og hvis ikke så taper du ikke noe på det. Det finnes også mange andre nyttige ting du kan gjøre, men til syvende og sist tror jeg det handler om å bli bevisst seg selv og egne tankemønstre, kanskje forstå hvorfor man tenker på visse måter og hvordan det kan påvirke hva man gjør i praksis mot seg selv og andre.

Som en annen bruker skriver over her så går årene fort og det vil hjelpe deg om du klarer å ta tak så fort så mulig. Tillater meg å komme med noen "formaninger" som selvfølgelig bare er godt ment.

Det er i grunn så enkelt som å styre unna steder på nett som bekrefter de negative tankene du måtte ha om deg selv. Det føles i grunn godt å kunne dele felles elendighet med andre, men det fører ikke til noe positivt på sikt.

Det er også viktig å omgi seg med folk som ser deg for den du er og hvor du ikke må spille en rolle eller gjøre deg til en annen for å bli godtatt. Folk kommer og går gjennom livet, og ting kan gjøre vondt, men det kommer nye muligheter og ting endrer seg som din livsituasjon nå vil forandre seg om du gjør noe for at det skal skje.

Lim en gul post-it på speilet eller ha en reminder på telefonen: God nok!

Glem jomfrudom, den forsvinner etterhvert.

Ok, ser at det kanskje ble litt intenst

 

Anonymkode: 81758...89b

[teardropx]

.

Endret 11. august 2023 av teardropx

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Alt du sier er helt rett, og jeg er enig med deg at det skal være mulig å være venner med kvinner, kvinner skal kunne få ombestemme seg eller ikke være interessert og hele den veien. Det var ikke galt av henne å si at hun viste ikke hva hun var ute etter når hun var så ferskt ute av et forhold, og det kan lett være hun trodde først han kanskje var noe, og så får en av ørten grunner var han bare ikke det hun så etter. 

Alt det er helt reelt, og jeg håper jeg har gjort det veldig tydelig igjen, alt du sier er korrekt og han trenger hjelp og jo fortere han får den hjelpe jo bedre, han er ung menn plutselig er han 30, 35 og så 40 før han får noen framgang det tjener ingen på. Han taper ved å ikke få de opplevelsene han vil ha, og en ordentlig potensiell partner vil miste på det også.

Det er derimot litt forståelig at han følte seg brukt når du starter med noen på tinder, går over til snap hvor det i starten virker som at man bygger til noe og så blir det som at han må trekke tenner for å få svar tils han hoppet ut i det og ba henne ut. Jeg kan ikke si dette flere ganger nok, hun har absolutt all rett å ombstemme seg, at hun har sendt snapp betyr ikke at hun i det minste skyldte han en date eller noe slikt. Jeg velger også å tenkte at dette ikke var intensjonen til denne damen, det er bare heller ikke uvanlig at det er kvinner som bruker visse menn som TS som de merker er kanskje litt desperate etter oppmerksomhet og får dem til å føle seg bra om seg selv. Hvor de bruker menn litt på samme måte som det er menn som bruker kvinner bare for sex. Noen som de ikke er seriøse om, men får dem til å føle seg bra i øyeblikket fordi de viser interesse. 

TS lytt til det hun sier og skaff deg hjelp så fort du kan, tro meg er enda ung, men plutselig er du 30 og vet ikke hvor tiden gikk. Jeg måtte bli 33 før jeg fikk livet på plass da jeg hadde anderledes med fortsatt et ødelagt kvinnesyn, jeg var så redd for at jeg kom til å gjøre kvinner ubegagelig om jeg viste dem romantisk interesse. Trodde ikke at jeg fantes verdig til det punkte at de eneste gangene jeg endte opp med å ha sex som var to ganger før jeg fikk kjæreste. Var om dama nesten bokstavelig talt angrep meg i frusterasjon over at jeg ikke tok initativ og tok av klærne først. Først da følt jeg meg trygg på at det var ok å vise dem interesse. Kan du komme ditt kjappere så for all det grip sjansen, jeg tror også du bør prøve å komme deg unna tinder eller hvis det er for vanskelig bare bruke det på en torsdag, fredag eller lørdag. Unngå å prate så mye og isteden når dere har matchet og kanskje snakket i 15-30 minutter avhengig av hvor bra praten går. Be henne med ut, da er intensjonene dine veldig klare og hun blir nødt til å velge om det er noe hun vil, eller ikke og har ikke muligheten til å kan ha deg på telefonen som ren underholdning for å få seg selv til å føle deg bedre.

Ikke at det er noe feil med det, det har vært tider hvor det var nøyaktig det jeg trengte hvor vi begge på en måte brukte hverandre hvor det var aldri ment å gå til IRL. Men siden det du ønsker er kjæreste og forhold, skaper det en annen mentalitet når det ikke blir noe mer.

Anonymkode: 4e3a3...b7b

Da tolker du hennes intensjon i verste mening. Det er veldig mange kvinner og menn som har begitt seg ut på Tinder i håp om å møte noen det kan bli noe med, men innse underveis at de ikke er helt følelsesmessig klar enda når man skaper en god connection, selvom man trodde man var klar før man begynte å bygge den connetionen. At man oppdager det etterhvert er ganske normalt og betyr ikke at man bare brukte den andre eller bare var ute etter oppmerksomhet. 

Anonymkode: 1221f...2b0

[AnonymBruker]

Drit i psykolog- skaff deg en livscoach- billigere og bedre. Begynn med kampsport for å bygge selvtillit og ta tak i ditt liv. Kjenner flere menn som fikk sin første kjæreste når de var 28 år og 32, de bestemte seg bare for å jobbe hardt og gjøre en innsats. Det gikk fint med dem- de er gift og har unger idag. 
 

For å finne den rette må du bli den beste utgaven av deg selv- ingen andre- slik at hun kan gjenkjenne soulmaten sin når hun møter deg. 

Anonymkode: d96d7...345

[AnonymBruker]

Du er ikke hverken klein eller taper. 😊 virker oppegående og ærlig!

Anonymkode: 45b9d...3f0

[AnonymBruker]

Damer er ikke for alle. Damer vil ha vinnere. Finn deg en hobby.

Anonymkode: c5c32...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Damer er ikke for alle. Damer vil ha vinnere. Finn deg en hobby.

Anonymkode: c5c32...086

Damer er for alle. Det gjelder å finne riktig dame å oppleve et forhold og kjærlighet med. Selv er jeg dame i 30-åra som er ute av et 14 år langt forhold. Har bare vært sammen med én mann, kun ligget med eksen min. Skal jeg gi opp å finne meg ny kjæreste bare pga. min alder og det at jeg har kun ett langvarig forhold bak meg? Jeg gir ikke opp, jeg vil leve sammen med en fin mann ❤️

Ts har ingen grunn til å gi opp, du er kjempeung! Du har alle muligheter! 

Anonymkode: c169b...86f

[AnonymBruker]

teardropx skrev (16 timer siden):

Er mann, 25 år, jomfru, aldri hatt kjæreste, ikke en gang et kyss, aldri vært på date. Er beskjeden av meg når det kommer til det sosiale utenfor jobb og skole (fag), men er verst når det kommer til damer. Har prøvd meg på tinder og får en match i ny og ne. Men da jeg lesete på en av de andre emnene her inne, ser jeg at dette ikke er noe skryte av sammenlignet med hva dere andre har (Samt at kvinner svømmer i matcher og kan velge og vrake - og da er det naturlig at de går for noen andre enn meg). Kan ikke si samtalene jeg har hatt med de få matchene har gått noen vei. Blir fort et intervju følelse, bortsett fra med en. Fikk henne på snap og snappet i ca. 2 uker, men det ble mye enveis samtale fra min sin side. Tenkte da at det jeg kunne invitere henne på date, da det kan være lettere å finne tonen fysisk. Fikk tilbakemelding om at hun akkurat hadde gått ut av et forhold og visste ikke hva hun var ute etter. Følte meg brukt kun for oppmerksomhet og ble veldig deprimert etter det.

I utgangspunktet er jeg ute etter et forhold og har alltid sett for meg å miste jomfrudommen i et forhold, men har nå inntrykk av at det ikke er slik det fungerer i datinglivet i Norge. Med dette vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å endre på dette i livet mitt når det kommer til dating.

Er avholds og føler ikke byen er noe for meg. Hverdagen går i trening, studier og jobb - så veldig A4. Har ikke rukket å skaffe meg noe sosial krets etter jeg begynte på 2-årig masterstudie.

Har noen tips til hva jeg kan gjøre for å styrke selvtilliten min, eller bli flinkere på nettdating, eventuelt noe annet? Har blitt veldig deprimert av å tenke på dette, spesielt etter jeg passerte 25 år og er fortsatt så uerfaren på dette området, og har begynt å frykte at det aldri kommer til å bli noe forhold på meg. Begynner da å tenke at jeg stygg, klein, rar, etc. og blir veldig misfornøyd med meg selv.

Er fullstendig klar over at jeg må gjøre noe aktivt selv for at noe skal skje, og som dere har lest prøvde jeg det med hun ene.

Jeg har så og si ingen å prate med om dette.

Du går ikke glipp av noe som helst. Nyt livet som singel uten ansvar for damer som aldri blir fornøyde med hva du gjør for dem. Ingenting av det du etterlyser vil du få i et forhold med en norsk kvinne. Sjansen for at hun ender opp med å være utro og forlate deg, er enorm! Styr unna! I starten vil det føles enormt bra så vil hun ignorere deg etter kort tid. Da vil du sakte men sikkert gå følsesmessig til grunne.

Anonymkode: 7c4c8...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du går ikke glipp av noe som helst. Nyt livet som singel uten ansvar for damer som aldri blir fornøyde med hva du gjør for dem. Ingenting av det du etterlyser vil du få i et forhold med en norsk kvinne. Sjansen for at hun ender opp med å være utro og forlate deg, er enorm! Styr unna! I starten vil det føles enormt bra så vil hun ignorere deg etter kort tid. Da vil du sakte men sikkert gå følsesmessig til grunne.

Anonymkode: 7c4c8...ccc

Ikke generalisér alle kvinner da! Det finnes veldig mange trofaste og familiekjære damer som blir gode mammaer! 

Anonymkode: c169b...86f

[AnonymBruker]

teardropx skrev (17 timer siden):

Er mann, 25 år, jomfru, aldri hatt kjæreste, ikke en gang et kyss, aldri vært på date. Er beskjeden av meg når det kommer til det sosiale utenfor jobb og skole (fag), men er verst når det kommer til damer. Har prøvd meg på tinder og får en match i ny og ne. Men da jeg lesete på en av de andre emnene her inne, ser jeg at dette ikke er noe skryte av sammenlignet med hva dere andre har (Samt at kvinner svømmer i matcher og kan velge og vrake - og da er det naturlig at de går for noen andre enn meg). Kan ikke si samtalene jeg har hatt med de få matchene har gått noen vei. Blir fort et intervju følelse, bortsett fra med en. Fikk henne på snap og snappet i ca. 2 uker, men det ble mye enveis samtale fra min sin side. Tenkte da at det jeg kunne invitere henne på date, da det kan være lettere å finne tonen fysisk. Fikk tilbakemelding om at hun akkurat hadde gått ut av et forhold og visste ikke hva hun var ute etter. Følte meg brukt kun for oppmerksomhet og ble veldig deprimert etter det.

I utgangspunktet er jeg ute etter et forhold og har alltid sett for meg å miste jomfrudommen i et forhold, men har nå inntrykk av at det ikke er slik det fungerer i datinglivet i Norge. Med dette vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å endre på dette i livet mitt når det kommer til dating.

Er avholds og føler ikke byen er noe for meg. Hverdagen går i trening, studier og jobb - så veldig A4. Har ikke rukket å skaffe meg noe sosial krets etter jeg begynte på 2-årig masterstudie.

Har noen tips til hva jeg kan gjøre for å styrke selvtilliten min, eller bli flinkere på nettdating, eventuelt noe annet? Har blitt veldig deprimert av å tenke på dette, spesielt etter jeg passerte 25 år og er fortsatt så uerfaren på dette området, og har begynt å frykte at det aldri kommer til å bli noe forhold på meg. Begynner da å tenke at jeg stygg, klein, rar, etc. og blir veldig misfornøyd med meg selv.

Er fullstendig klar over at jeg må gjøre noe aktivt selv for at noe skal skje, og som dere har lest prøvde jeg det med hun ene.

Jeg har så og si ingen å prate med om dette.

Som en annen har vært inne på her, du finner ikke dette med en norsk dame i verken 20-årene eller 30-årene nå for tiden. Verken stabilt forhold, for ikke å snakke om langvarig forhold resten av livet. Det er bare å glemme. Du kan ikke slåss mot statistikken, og en infisert feminist-hjerne. Det går bare ikke. 

Jeg la merke til noe som er helt essensielt her. Det blir snakket om sex, men mange forstår ikke hvor brutalt det er å aldri eller svært sjeldent bli tatt på av kvinner - altså at ei dame gir deg en klem eller et kyss. Når man er faktisk helt utsultet på noe av det mest banale som finnes (folk klemmer hverandre hele tiden eller kyss på kinnet), så er det for mange som ikke forstår hvor brutalt det er å IKKE en gang oppleve det - altså BERØRING fra det motsatte kjønn. Det gjør noe med en, og det er vondt, så jeg forstår deg veldig godt.

Det viktigste er to ting her: hvis du har mulighet til å få en grei jobb med stabil inntekt. Dette betyr alt. Veldig viktig, siden kvinner angriper og knuser menn på de fleste arbeidsarenaer i dag. Du må karre til deg en jobb - helst fast jobb. 

Når det er på plass (fast jobb), da har du plutselig et bedre utgangspunkt. Da kan du velge, akkurat som jeg, en dame fra et annet land. Det er ikke noe problem, så lenge man ikke er Adolf-i-hodet sitt, noe dessverre, en del menn tilter over mot høyreradikalisme, om de er i samme situasjon som du over lang tid. På samme måte som kvinner tilter hardt inn i feminist og "krig-mot-alle-menn" bobla si.

Det er de viktigste tingene å ha på plass først. Fast jobb og være åpen mentalt sett for å finne ei dame fra et annet land. Det være seg Europa, eller Latin-Amerika eller hva du foretrekker. Da har man plutselig så mange flere muligheter når man ikke trenger å forholde seg til norske Femi TinderZillas 😆

Alt annet utover det, er enkelt å fikse seg, (holdning eller være litt mer frempå, osv) men fast jobb, først og fremst, og åpent sinn ovenfor muligheter i andre land. Når du har fast jobb, så kan du alltid ha fine klær på deg, se fresh ut. Tennene har du råd til å fikse hvis noe er galt. Alt det der. Viktig alt sammen, alt det der koster penger. 

 

Anonymkode: 4015a...baa

[AnonymBruker]

Jeg er dame i 30-åra som også savner veldig berøring og sex. Vært singel i 1 år og har kun ligget med eksmannen min. Forholdet varte i 14 år og vi har to barn 50%. Burde jeg bare gi opp da, i følge svaret over her? Min største drøm i livet er et nytt langvarig forhold med en god og snill mann. Jeg savner noe helt enormt et kjæresteforhold og sex!  

Anonymkode: c169b...86f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

en infisert feminist-hjerne

Mann her, som har levd lenge nok til å se ordentlige rødstrømper. Hva er feminisme for deg, og hvorfor tror du det er den som ødelegger for pardannelse i dagens samfunn? Hva har jeg gått glipp av? 

Anonymkode: b2f5f...2a4