Jeg liker ikke å få besøk ..

[AnonymBruker]

Er vi flere som kjenner det sånn , eller skiller jeg meg ut ? Får prestasjonsangst ved tanken på å få hjemmebesøk av venner og familie. Kan kvi meg i dagesvis. Eneste jeg slapper av med på besøk , er mine barn og den ene broren min. Andre søsken, nieser, tanter , venner og lignende, blir jeg helt stresset av hvis jeg må ta de inn i huset. Føler jeg må prestere et eller annet, blir nervøs og føler jeg må underholde på et vis.Må by på noe godt og liksom være vertinne, det føles invaderende. Jeg har det ikke slik hvis jeg treffer alle som er nevnt over utfor mitt eget hjem. Tenker det kan ha noe med vanskelig barndom og mye som måtte skjules hjemme. Jeg forventer selvfølgelig ikke å bli invitert hjem til noen  , når jeg ikke klarer det selv. Men det plager meg heller ikke noe særlig. 

Anonymkode: 0b494...d30

[AnonymBruker]

Jeg hadde det veldig slik før.

Min mor var også sånn, ble helt på tuppa hver gang. Jeg tror det er derfor, at jeg har lært hjemmefra at når man skal ha Besøk må alt være helt perfekt. Min mor ble alltid kjempestresset og sint hver gang noen skulle innfor dørene. Hele huset måtte rundvaskes, samme dagen som besøket kom, selvsagt, så det ikke ble skittent igjen. Det måtte være Servering! Kake! Te! Vertskapet måtte være helt utrolig Blid! Osv..

Og altså, det er jo kjempestressende når man tar et besøk som en slags eksamen. 

Mens realiteten er at flesteparten driter i det. 

Jeg har heldigvis lært meg å slappe av. Det som kan stresse meg, er når det er en ukjent situasjon og jeg er usikker på om de forventer servering eller ei. Men da er det type mannens venner som jeg aldri har truffet før, eller noe sånt.

Jeg er blitt flinkere til å bare spørre på forhånd. Vil dere ha noe å spise når dere kommer? Eller si eksplisitt i invitasjonen at "vil dere komme på middag/ lett servering", etc. 

Så nå er jeg ganske chill med besøk. Vasker ikke mer enn vanlig, stryker kanskje over gjestedoen, men ellers har vi det normalt reint og ryddig. 

Anonymkode: 211c6...1ef

[AnonymBruker]

Har det på samme måte ❤️

Min grunn er nok at jeg er autist, og har lite energi og blir fort stresset.

Anonymkode: 428cb...cfd

[AnonymBruker]

Har det på sammen måten. Har funnet ut at når jeg først har hatt noen på besøk (som ga uttrykk for at de koste seg) er det mye lettere å be dem igjen.. Spesielt hvis det ikke går så lenge mellom hver gang. 

Anonymkode: 48595...b13

[AnonymBruker]

For å legge til: det jeg syntes var veldig ubehagelig før, var at jeg følte at hjemme mitt var privat, og at besøk var invadering av min private sfære. At jeg måtte gjemme unna ting, at folk sto og dømte meg etter bøkene i bokhyllen, møbleringen, osv. 

Det gjør jeg heldigvis ikke lenger. Driter i hva folk synes om hjemmet mitt, og har innsett at de færreste faktisk holder på å dømme andre negativt fordi de har "feil" bøker i bokhyllen. 

Anonymkode: 211c6...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er vi flere som kjenner det sånn , eller skiller jeg meg ut ? Får prestasjonsangst ved tanken på å få hjemmebesøk av venner og familie. Kan kvi meg i dagesvis. Eneste jeg slapper av med på besøk , er mine barn og den ene broren min. Andre søsken, nieser, tanter , venner og lignende, blir jeg helt stresset av hvis jeg må ta de inn i huset. Føler jeg må prestere et eller annet, blir nervøs og føler jeg må underholde på et vis.Må by på noe godt og liksom være vertinne, det føles invaderende. Jeg har det ikke slik hvis jeg treffer alle som er nevnt over utfor mitt eget hjem. Tenker det kan ha noe med vanskelig barndom og mye som måtte skjules hjemme. Jeg forventer selvfølgelig ikke å bli invitert hjem til noen  , når jeg ikke klarer det selv. Men det plager meg heller ikke noe særlig. 

Anonymkode: 0b494...d30

Det handler vel mer om prestasjonsangst enn noe annet.. 

hvordan liker du å bli møtt når du er hos andre? Hvis du får 4 stk på besøk vil ho de snakke sammen også, og du trenger ikke underholde de. Sett på ei kanne kaffe og sett fram noe oppskjært frukt.. det er mer enn nok. Ingen forventer full opp dekking og underholdning. 
bare vær deg selv. Så går det sakte men sikkert over 

Anonymkode: 2ddcc...9e5

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelige og lærerike svar 😊

Anonymkode: 0b494...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har det på samme måte ❤️

Min grunn er nok at jeg er autist, og har lite energi og blir fort stresset.

Anonymkode: 428cb...cfd

Jeg har også autisme, og har veldig lav stressterskel. En fordel med å ha autisme er at jeg har ikke kjempestort behov for å ha besøk  Og er velsignet med en samboer som også er asosial av seg, så det er uhyre sjelden vi har besøk av andre enn foreldrene mine - og de teller omtrent ikke som besøk, da gidder jeg ikke vaske over gjestedoen engang 😛 

Anonymkode: 211c6...1ef

[AnonymBruker]

Jeg liker det heller ikke….  Ikke fordi alt trenger å være perfekt, men jeg synest rett og slett at det er invaderende. 

Anonymkode: f8ebc...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg liker det heller ikke….  Ikke fordi alt trenger å være perfekt, men jeg synest rett og slett at det er invaderende. 

Anonymkode: f8ebc...661

Jeg kjente veldig på det med å føle meg invadert før. Nå er det heldigvis bedre. 

Unntaket er når man får besøk av folk som virkelig går og GLOR, og kommenterer! Som gjerne ber om en omvisning i huset (wtf??), går og leser på titler i bokhyllen (og i gamledager på dvd'er og cd'er). Da føler jeg meg invadert og blir kjempeirritert og defensiv. 

Anonymkode: 211c6...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg kjente veldig på det med å føle meg invadert før. Nå er det heldigvis bedre. 

Unntaket er når man får besøk av folk som virkelig går og GLOR, og kommenterer! Som gjerne ber om en omvisning i huset (wtf??), går og leser på titler i bokhyllen (og i gamledager på dvd'er og cd'er). Da føler jeg meg invadert og blir kjempeirritert og defensiv. 

Anonymkode: 211c6...1ef

Uff ja, det liker ikke jeg heller. Eller som åpner lukkede dører/skuffer/skap. Kunne ikke falt meg inn å gjøre det hos andre.

Sist jeg hadde besøk av noen damer skulle jeg sette på mer kaffe. Da ble jeg beordret ned i en stol, fikk en nyfødt baby plassert i armene og gjesten gikk på kjøkkenet for å lage kaffe. Dette er en gjest som ikke er kjent på kjøkkenet mitt, så hadde vært mer natulig at hun satt med babyen selv og jeg ordnet kaffen 😅 Jeg klarer da ikke kose meg med babyen heller. Hun mente det godt, men jeg fikk høye skuldre🙈

Anonymkode: 48595...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff ja, det liker ikke jeg heller. Eller som åpner lukkede dører/skuffer/skap. Kunne ikke falt meg inn å gjøre det hos andre.

Sist jeg hadde besøk av noen damer skulle jeg sette på mer kaffe. Da ble jeg beordret ned i en stol, fikk en nyfødt baby plassert i armene og gjesten gikk på kjøkkenet for å lage kaffe. Dette er en gjest som ikke er kjent på kjøkkenet mitt, så hadde vært mer natulig at hun satt med babyen selv og jeg ordnet kaffen 😅 Jeg klarer da ikke kose meg med babyen heller. Hun mente det godt, men jeg fikk høye skuldre🙈

Anonymkode: 48595...b13

Da hadde jeg seriøst fått panikk. Å få en baby uforvarende i armene er enda verre enn at folk roter rundt i huset mitt. Jeg hadde tatt babyen inn på kjøkkent, gitt den tilbake til barnemor og sagt rett ut at jeg definitivt foretrekker å lage kaffe fremfor å sitte med en baby i fanget. Og så hadde jeg nærmest husjet dem ut fra kjøkkenet.

 

Anonymkode: 8f8ab...a7f

[AnonymBruker]

Føler meg ikke lenger hjemme i mitt hjem når jeg har besøk. Besøkende tar seg fort til rette og endrer tvkanal å / eller musikk til noe de liker, i stedenfor å ha respekt for den som faktisk bor i huset og det som sto på før de kom.

Min bror fant en dildo hos meg og isteden for å diskret legge den tilbake og late som ingenting lages det en scene fordi det er kjempemoro å finne sexleketøy.

 

Synes også det er vanskelig med andres bakterier i mitt hus, usnsett om folk er aldri så rene. Jeg går alltid over kraner, håndtak osv med klut etterpå.

Anonymkode: f60e1...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vi flere som kjenner det sånn , eller skiller jeg meg ut ? Får prestasjonsangst ved tanken på å få hjemmebesøk av venner og familie. Kan kvi meg i dagesvis. Eneste jeg slapper av med på besøk , er mine barn og den ene broren min. Andre søsken, nieser, tanter , venner og lignende, blir jeg helt stresset av hvis jeg må ta de inn i huset. Føler jeg må prestere et eller annet, blir nervøs og føler jeg må underholde på et vis.Må by på noe godt og liksom være vertinne, det føles invaderende. Jeg har det ikke slik hvis jeg treffer alle som er nevnt over utfor mitt eget hjem. Tenker det kan ha noe med vanskelig barndom og mye som måtte skjules hjemme. Jeg forventer selvfølgelig ikke å bli invitert hjem til noen  , når jeg ikke klarer det selv. Men det plager meg heller ikke noe særlig. 

Anonymkode: 0b494...d30

Du trenger jo ikke sosialisere i eget hjem. Det å få besøk er i mange byer og land ikke vanlig. Man går ut, sammen, og treffes. 
Du sier du har egne barn, antagelig voksne. Da er du gammel nok til å ta ansvar for å tilrettelegge ditt liv etter dine - ikke omgivelsene - sine behov. Venn folk på at dere møtes i parken, på kafé, går fjellturer eller finner på annet sammen. 

Det plager ikke meg det minste å få besøk, men jeg foretrekker å sosialisere uten at det innebærer «sitte stille i stuen». Derfor foreslår jeg typisk at vi slår sammen det å treffes og det å gjøre noe:, turer, sport, restauranter, padleturer, kafe, park etc, museum, etc Funker for de fleste meget bedre enn «sitte i sofa» som kanskje mer er mine besteforeldres generasjons måte å treffes på (og de er over 90). Så ta en prat med gjestene dine. Kanskje vil de også helst slippe å sitte i sofaen din? 

Anonymkode: 546d3...86c

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å være vertinne. Jeg blir nervøs av å måtte lage middag eller bake noe som er bra nok for gjester. Særlig min samboers venner, som er superflinke til alt. Jeg blir nervøs over at jeg ikke klarer holde det så ryddig som jeg vil. Men jeg må jo invitere folk, ellers så må jeg forvente at ingen vil invitere meg på besøk. Jeg synes det er mye koseligere å treffes på kafé, gå tur sammen, eller på kino sammen. Det kan jeg med venninner, men det går jo ikke med min samboers venner.

Anonymkode: 85c66...b23

[AnonymBruker]

Jeg har det slik også.  Her vet jeg grunnen ligger i barndommen.  Min far var alkoholiker og det måtte jo skjules bak et perfekt ytre. Så da føles det å få besøk, ihvertfall de første gangene av folk, uansett om jeg ellers er avslappet med dem, som å få inspeksjon. 

Etterhvert går det bedre med noen,  andre fortsetter å være problematisk. 

Anonymkode: 6373a...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Du trenger jo ikke sosialisere i eget hjem. Det å få besøk er i mange byer og land ikke vanlig. Man går ut, sammen, og treffes. 
Du sier du har egne barn, antagelig voksne. Da er du gammel nok til å ta ansvar for å tilrettelegge ditt liv etter dine - ikke omgivelsene - sine behov. Venn folk på at dere møtes i parken, på kafé, går fjellturer eller finner på annet sammen. 

Det plager ikke meg det minste å få besøk, men jeg foretrekker å sosialisere uten at det innebærer «sitte stille i stuen». Derfor foreslår jeg typisk at vi slår sammen det å treffes og det å gjøre noe:, turer, sport, restauranter, padleturer, kafe, park etc, museum, etc Funker for de fleste meget bedre enn «sitte i sofa» som kanskje mer er mine besteforeldres generasjons måte å treffes på (og de er over 90). Så ta en prat med gjestene dine. Kanskje vil de også helst slippe å sitte i sofaen din? 

Anonymkode: 546d3...86c

Jeg er bare 45 år men må pga sykdom motta besøk i stedet for å reise/ gjøre masse andre ting. Blir mest stresset av at jeg aldri vet det før rett før de kommer. Fordi jeg er ufør får jeg meg ikke til å si at jeg er opptatt…😌Saken er at jeg går i en slags kronisk beredskap pga dette. Og ja har tatt det opp x antall ganger uten at det hjelper😏

Anonymkode: 13cec...60b

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig ukomfortabel av besøk, det er ikke det at jeg ikke vil men jeg blir så sykt sliten. Min erfaring er at de få som kommer sitter i timesvis og jeg er utslitt etter ett par timer. Cafe og ting hvor jeg kan takke for meg går lettere.

Anonymkode: 1c79f...321

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Synes det er forferdelig vanskelig å ha gjester og inviterer så og si aldri. For meg har det noe med at hjemmet er et sted jeg skal føle meg trygg. Og jeg føler meg ikke trygg når jeg inviterer folk. Det er som å invitere noen til å vurdere meg føler jeg. Er redd de skal synes det er kjedelig å være hos meg eller at jeg ikke har det fint nok, eller at de ikke liker maten eller at jeg gjør noe «feil». Fikk ofte en skjennepreken etter besøk som barn for at jeg hadde gjort noe feil, kan ha noe med det. Er litt redd for å miste venner fordi jeg er sånn. Synes det er litt vanskelig å være på besøk også men ikke like vanskelig. Liker heller ikke at noen er veldig på tilbudssiden med å gi meg noe fordi jeg er vokst opp med at det er betaling for å kreve noe uventet av meg etterpå.

Anonymkode: 31497...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er bare 45 år men må pga sykdom motta besøk i stedet for å reise/ gjøre masse andre ting. Blir mest stresset av at jeg aldri vet det før rett før de kommer. Fordi jeg er ufør får jeg meg ikke til å si at jeg er opptatt…😌Saken er at jeg går i en slags kronisk beredskap pga dette. Og ja har tatt det opp x antall ganger uten at det hjelper😏

Anonymkode: 13cec...60b

Kommer folk på uanmeldt besøk til deg? Det hadde jeg blitt nervøs av. Da er du aldri trygg da. Hvorfor respekterer de deg ikke?

Anonymkode: 31497...ab7