Samboer tar meg så for gitt og skjønner ikke hvorfor jeg ikke vil ha sex. Her er min hverdag.

[AnonymBruker]

Sånn her er livet mitt hver dag, ferier som helger, som ukedager, jeg er så sliten.

Jeg står opp rundt kl 07.00 med lille, skrifter bleie, kler på og gir melk. Jeg rydder da rotet fra kvelden før, rydder kjøkken, koker flasker, lager melk til lille, og rydder ut og inn av oppvaskmaskin. Så mater jeg baby med brødbiter eller grøt, rydder etterpå igjen og støvsuger. 

Samboer sover i flere timer til. Dette er uansett hvor sliten eller syk jeg er, han later som han ikke våkner. Han har stått opp EN morgen på 8 måneder.

Ca kl 10.00 er det sovetid på lille og jeg går da en tur med vognen så lille får sove. 

Samboer står opp ca nå, står opp til ryddig hus og spiser frokost i ro og fred. Hadde det ikke vært ryddig hadde han blitt gretten. 

Jeg kommer hjem etter litt over en times tid. 

Samboer sitter gjerne da og spiller tvspill. 

Så våkner baby og timene går til bleieskift,aktivisering, bleieskift og mating av lille for min del og rydding osv. 

Samboeren gjør sitt, puslearbeid i garasjen eller støvsuger bilen sin, typiske sånne ting. Aldri noe særlig husarbeid. Drar på kaffe til sine foreldre. Småhakker noen ganger på meg hvis søpla ikke er tømt eller det er rotete i vaskekjelleren. 

Ved middagstid lager samboer middag. Han spiser alltid i ro og fred.

Jeg mater lille som ofte er sutrete, og jeg får aldri koset meg med min mat.

Etter middag bader jeg lille og gjør lille klar for kvelden. 

Samboer rydder halvveis etter middag, resten må jeg ta neste morgen. 

Jeg legger så lille, og legger meg selv for å få nok søvn til en ny dag. 

Samboer koser seg i stuen i flere timer alene før han legger seg. 

Samboer kommer så og legger seg og blir gretten fordi jeg ikke har lyst på/orker sex. 

Ny dag, nesten lik- hver dag.  

På jobbdagene hans er det også likt,bare at han er på jobb på dagen. Når han er hjemme igjen fra jobb så må han slapp av på sofaen. Han tar som regel en bleie iløpet av dagen, koser litt med lille, og en sjeldent gang bader eller noe sånt fordi jeg sier at han skal. Han blir ikke helt fornøyd, han oppfører seg som at jeg maser på han hvis jeg spør om noe til lille eller at han skal gjøre noe.  

Lille er 8 mnd, og samboer har enda ikke smurt en skive brød til lille eller gått tur alene med vognen. Det et visst ikke for menn. 

Pappaperm planlegger han å ta ut etter ungen har begynt i barnehagen, for å liksom gi ungen kortere dager. men jeg kjenner han, han kommer til å sitte og game og kose seg hele dagen uten og ikke gjøre noe annet enn å kanskje støvsuge litt. 

Hadde jeg visst at det var sånn her han skulle bli etter vi fikk barn og forelskelsen for meg roet seg, hadde jeg gått fra han for lengst. Nå føler jeg meg fanget. Han har alt, jeg ingenting. Jeg er i kvinnefella der han eier alt og jeg bare eier småtterier. Han ønsket seg veldig sterkt barn, jeg trodde ikke ting skulle bli sånn. Mannen er godt voksen.

Han går rundt og er sur fordi jeg ikke er kåt nok, men skjønner ikke at jeg ikke er kåt når jeg er så sliten og han ikke stillet opp. Jeg mister også følelsene litt etter litt av og aldri bli sett eller forstått. 

Jeg har sagt rett ut flere ganger at jeg ikke godtar dette, og at jeg forventer sånn og sånn. Jeg har snakket med han mange ganger om at alt dette her, men det blir ingen forbedring. ikke en uke en gang, jeg tror han tar meg totalt for gitt. 

Hva gjør jeg? Hadde dere godtatt denne hverdagen? 
 

Anonymkode: 404d9...42a

[AnonymBruker]

Som man selv må jeg si dette hørest helt ubrukelig ut. Dere kan ikke fortsette sånn.

Det at han pusler i garasjen og holder bilen i orden er forsåvidt likestilt med husarbeid vil jeg påstå. Men der stopper også min sympati med mannen. Dere bør bytte litt på hvem som står opp tidlig og hvem som får sove. Han bør også gå noen turer slik at du får hvile. Jeg elsket å trille tur med mine i vogene. Kjempekoslig, og når de sovnet satte jeg på litt musikk på øret og fikk litt egentid.

Pappaperm etter de begynner i barnehagen høres helt meningsløst ut. For meg å mine var denne perioden helt fantastisk. Barnet måtte venne seg til å være mer avhengig av far og mindre av mor. Det kunne være litt krevende men en viktig periode.

Ellers flott at han lager middag. Hvem som rydder og gjør videre fordeling av husarbeid får der nesten ta en runde på. Dette bør man jo ha en bra fordeling på uavhengig av om dere har barn eller ikke.

Når det gjelder sex, så er det å opprettholde et godt sexliv med småbarn viktig å noe man bør prioritere. Jeg mener ikke med det at han skal komme å vekke deg timesvis etter du har lagt deg. Men snik dere til en hyggestund på dagtid når lille sover eller noe. Eller morgensex om du er tidlig våken. Whatever floats your boat som det heter.

Det at han er sur fordi du ikke er kåt nok er selvsagt ikke veldig sjarmerende, og han må brette opp ermene så du blir mindre sliten. Men et godt sexliv er viktig alikevel og det er begges ansvar å få det til. Og om man ikke får det til vil det slite veldig på forholdet, noe som vil gå utover deg også.

Anonymkode: 54ea4...939

[AnonymBruker]

Aldri i livet om jeg hadde klart å bli kåt på en voksen mann som oppfører seg som en lat og egoistisk tenåring, som ikke stiller opp for sin egen lille familie og som har tenkt å ha barnet i barnehagen mens han gamer seg gjennom hele pappapermisjonen. Jeg tørker ut som Sahara bare jeg leser om ham. Man må faktisk ha et snev av selvrespekt. 

Anonymkode: 3ec43...54d

[AnonymBruker]

Så var det tilbake til dette med kommunikasjon.

Når dere ble gravide? Snakket dere ikke om arbeidsfordeling? Forventninger til når den lille kommer? Forventninger om at barnet skal vi begge ta ansvar for? Snakket dere ikke om at dere er to som må til for å lage ett barn, og da har dere begge ansvar for barnet når den kommer til verden og?

Hvorfor får samboer sitte og spille eller pusle med sitt? Hvorfor gir ikke samboer den lille flaske med mat? Hvorfor koker ikke samboer flasker og rydder kjøkkenet?

 

Nei, dette er dødt om du ikke tar en reality check med samboer NÅ. Hvorfor har han blitt pappa??????

Drit i sexsnakken, for det er ikke det dette handler om.

Anonymkode: 477a6...7b9

[AnonymBruker]

Også kan du jo si til han, at sex kan føre til enda flere barn, om han vil ha sex, så må han til helvete reagere og hjelpe til med barnet som allerede har kommet FRA SEX. 

Anonymkode: 477a6...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aldri i livet om jeg hadde klart å bli kåt på en voksen mann som oppfører seg som en lat og egoistisk tenåring, som ikke stiller opp for sin egen lille familie og som har tenkt å ha barnet i barnehagen mens han gamer seg gjennom hele pappapermisjonen. Jeg tørker ut som Sahara bare jeg leser om ham. Man må faktisk ha et snev av selvrespekt. 

Anonymkode: 3ec43...54d

Enig. Min samboer var sånn, vi hadde TRE barn... hatet han til slutt og vi gikk fra hverandre for 8 år siden. Jeg fikk det mye bedre og tar han aldri tilbake. Tenk det - at en mann klarer å sitte i sofaen og se på at samboeren er oppe tidlig og sent, styrer med husarbeid, mat og unger konstant, gråter fordi man er så sliten - og likevel ikke løfter en finger. Men sex skal de ha. Neitakk.

Anonymkode: fda68...7ec

[Andro]

Du bor sammen med et barn, som er en belastning i hverdagen. Jeg hadde kastet ham ut.
Ingen har lyst på late folk som behandler andre dårlig, og det vet han nok egentlig.

Du beskriver ikke en mann, men en manbaby. Jo før du blir kvitt ham, jo lettere blir livet.

[Andro]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Som man selv må jeg si dette hørest helt ubrukelig ut. Dere kan ikke fortsette sånn.

Nei, det er det virkelig ikke.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du tillatt at han bidrar så lite hjemme ? 
Jeg mistenker at du og andre i samme situasjon godtar dette fra dag 1 i forholdet. 
Kom deg ut av dette forholdet eller be han flytte og komme tilbake når han har blitt voksen 

Anonymkode: 9d11b...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

 

 

Hadde dere godtatt denne hverdagen? 
 

Anonymkode: 404d9...42a

Nei. Aldri.

Da hadde jeg hatt det langt bedre alene med «den lille».

Fatter ikke at du orker.

Anonymkode: d16eb...2d2

[AnonymBruker]

For et spennende liv, lurer på hva du falt for? 

 

Anonymkode: bb9d8...c76

[Pippi Lotta]

Parterapi!!! Du trenger hjelp til å snake fornuft med han.

[AnonymBruker]

Hvis du går fra han nå så får du pappa permisjonen også.

Høres ut som at du får det bedre alene i en liten leilighet uten han.

 

Anonymkode: 0ee63...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde jeg visst at det var sånn her han skulle bli etter vi fikk barn og forelskelsen for meg roet seg, hadde jeg gått fra han for lengst. Nå føler jeg meg fanget. Han har alt, jeg ingenting. Jeg er i kvinnefella der han eier alt og jeg bare eier småtterier. Han ønsket seg veldig sterkt barn, jeg trodde ikke ting skulle bli sånn. Mannen er godt voksen.

Jeg vil bare si at det er ikke for sent eller du er for fanget. Du vil kanskje slite hardere å komme deg på bena, men ikke fortell deg selv ar det ikke går eller at det er for sent, eller at du skulle gått før. Du ER allerede alene, det som blir bedre når du endelig går er at du ikke har det daukjøttet hengende rundt til å ignorere dere lenger i hverdagen. Du klarer deg fint, det vil bli tøft en stund, men faen heller.  Dette blir ikke bedre, og er du riktig uheldig blir du kanskje gravid igjen..

Anonymkode: 002d6...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har sagt rett ut flere ganger at jeg ikke godtar dette, og at jeg forventer sånn og sånn. Jeg har snakket med han mange ganger om at alt dette her, men det blir ingen forbedring. ikke en uke en gang, jeg tror han tar meg totalt for gitt.

Det er jo nettopp det du gjør, du godtar at han er sånn. Tomme trusler hjelper lite.

 

Anonymkode: a6204...a2a

[Lovis Fenja]

Du kan vise han listen over, svart på hvitt. Evt denne tråden.

Det der går jo bare ikke! HAN alene kan avgjøre om dere skal ha et fint liv sammen eller om han skal ende opp alene. Hvis han vil ha familien sin, så må han faktisk oppføre seg som om dere er familien hans!

Du er ikke stuck! Om du så må leie en liten leilighet, så er det bedre enn et slott der du blir utslitt både fysisk og mentalt.

Men KANSKJE kan dere få det bra bare han VIRKELIG forstår hvor ille det er. Jeg ville nok ha gitt han listen og sagt at jeg har bestilt time til parterapeut, og tatt med listen dit. Han trenger en tredjeperson som kan fortelle han det.

[AnonymBruker]

Du må gjøre det helt klart og tydelig for han at årsaken til at du ikke orker sex er at du er sliten av å ta såpass mye husarbeid og barnestell. Deretter bør dere enes om en arbeidsfordeling som er mer balansert. Det er greit å rydde garasjen,hagen eller støvsuge bilen en gang i blant. Men det kan overhodet ikke sidestilles med de daglige repeterende oppgavene man MÅ gjøre daglig.

Min egen mann satt seg kraftig på bakbena da dette ble tatt opp. Men etterhvert måtte han bare erkjenne at det å kjøre bort avfall eller klippe gress en gang i måneden ikke er det samme som å daglig skulle gjøre renhold, planlegge innkjøp, rydde, vaske, tørke, brette og legge på plass klær, planlegge barnas antrekk til barnehagen neste dag i forhold til vær og temperatur, lage matpakker, sjekke at yttertøy fra barnehagen er tørt, vite når det er bursdager, karneval eller utflukter og så videre.

Dere må rett og slett sette dere ned i «fredstid» og lage en rettferdig fordeling på dette. Er han ellers en ok fyr vil han kunne forstå at det er sånn det må være. Men de fleste som er godt vant vil gi motstand når de risikerer å miste sin bedagelige tilværelse og blir konfrontert med at de må yte mer. 

Anonymkode: 65774...f9e

[AnonymBruker]

Vil bare presisere det jeg skrev om at det han ordner med bil osv er likestilt med husarbeid. Det jeg mente var at dette er en del av alt som må gjøres for å holde en familie og husholdning gående, og sånn sette teller med på lik linje som støvsuging.

Det tar selvsagt ikke like lang tid og jeg mente ikke at han skal gjøre bare det mens mor gjør alt ellers i huset og at de da er likestilt. 
 

Jeg er ellers også forundret over kvinner som danner familie med sånne menn. Jeg har alltid bidratt med klesvask og husvask og alltid gjort mesteparten av innkjøp og matlaging, rydding etter mat her i huset. Klarer ikke forstå at noen sitter på ræva og ser på at kona blir hushjelp. 
 

Jo bedre man deler det til bedre tid blir det jo til å gjøre morsomme ting sammen, både med og uten klær.

Anonymkode: 54ea4...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil bare si at det er ikke for sent eller du er for fanget. Du vil kanskje slite hardere å komme deg på bena, men ikke fortell deg selv ar det ikke går eller at det er for sent, eller at du skulle gått før. Du ER allerede alene, det som blir bedre når du endelig går er at du ikke har det daukjøttet hengende rundt til å ignorere dere lenger i hverdagen. Du klarer deg fint, det vil bli tøft en stund, men faen heller.  Dette blir ikke bedre, og er du riktig uheldig blir du kanskje gravid igjen..

Anonymkode: 002d6...fdc

Støtter dette!

Du er langt mer alene i dette forholdet enn du blir som alenemor, Ts!

Siden dere har barn sammen kan det være lurt å få ham med i parterapi. Om ikke for å redde forholdet, så for å forsøke å få ham til å forstå hvilket ansvar dere begge påtok dere da dere valgte å få barn.

Men helt ærlig tror jeg ikke denne mannen noengang kommer til å endre seg nok til at du vil få det godt i dette forholdet.

Du ER alene i dette forholdet.

Jeg foreslår at du her og nå ringer familievernkontoret, og så informerer mannen om at dere skal i parterapi. Vil han ikke sier du bare at da ringer du tilbake i morgen og bestiller mekling istedenfor - hans valg.

Og fra og med i dag kan du informere ham om at han må bidra hjemme og ta ansvar.

Du bør slutte helt å vaske hans klær. Vask dine egne og babyens, men ikke hans. Ikke skift på hans side av sengen, skift på din egen. Ikke tørk støv eller rydd der han spiller/gamer, la det flyte.

Du vil få det langt bedre uten et voksent barn å oppdra og rydde og vaske etter. Han bidrar uansett ikke noe som helst i det forholdet deres.

Kontakt Nav, undersøk mulighetene dine økonomisk, snakk med familien din eller en god venn du stoler på, si at du trenger å vite at de er der og støtter deg i dette, mentalt og praktisk når du flytter.

Og ikke ha mer sex med ham, slik at du unngår å bli gravid på nytt!

Anonymkode: b4c66...c10

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samboer står opp ca nå, står opp til ryddig hus og spiser frokost i ro og fred. Hadde det ikke vært ryddig hadde han blitt gretten.

OK, så hadde han blitt gretten. Da hadde du sagt at det var bra at han reagerte og at du var sikker på at han evnet å gjøre rent i tråd med sin egen utmerkede standard mens du tok med barnet ut på trilletur og drakk kaffe.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Småhakker noen ganger på meg hvis søpla ikke er tømt eller det er rotete i vaskekjelleren. 

"Strålende, Martin, jeg regner med at du tar tak i dette på null komma niks! Du som er så ryddig anlagt."

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har alt, jeg ingenting. Jeg er i kvinnefella der han eier alt og jeg bare eier småtterier.

Betyr dette at du har mye mer penger til sparing? I så fall bør du sette av penger til å klare deg på egen hånd. Eller er det sånn at du betaler mer av felles forbruk enn han? I så fall må du bare slutte med det tvert.

Det er selvfølgelig hans ansvar at han er en stut men han eksponerer seg selv ganske kraftig og gir deg flere gyldne anledninger til å ta tak i dette. Da skal du benytte deg av det hvis du fortsetter i forholdet.