Til dere som har bpd og har lignende symptomer, hjelp meg!

[AnonymBruker]

Jeg har nylig begynt behandling og har ikke rukket å få bygd opp gode mestringsstrategier. Dermed sliter jeg kraftig når jeg får anfall av enten paranoia eller er overbevist over at jeg er avvist eller truet av noe slag. Spesielt i kjærlighetslivet… grusomt og leve med, og vanskelig for partner.
 

Det er veldig ekkelt og kjenne at man mister en del kontroll over hodet, og blir overbevist om at ting er slik eller sånn. Når jeg blir trigget… Eneste jeg gjør nå er å ta valium og sture hvis dette skjer, til det går over litt. Men det er konstant en intens frykt undertrykket der, for å bli sviktet eller noe sånt. Er veldig paranoid, og noen ganger skjønner jeg ikke om jeg har rett eller ikke, ikke før det er «bevist»

Hva kan man gjøre for å stoppe en slik spiral til et «anfall»? Og generelt? Merker at det blir verre av stress eller av å være rundt toxic folk, men det er jo noe man av og til møter på, sånn er livet.. hjelp, føler jeg sliter med dette 😕 

Anonymkode: 5a4a0...6b0

[AnonymBruker]

Terapi?

Anonymkode: d12f9...a4a

[Gjest Belinda B]

Du har begynt i terapi. Det er et stort steg i riktig retning. Ta dette opp med terapeuten din og si at du trenger mestringsstrategier her og nå for å takle det du opplever er paranoia. At du selv kan merke tilløp til et «anfall», er veldig bra. Da kan du selv gjenkjenne og jobbe med tankesettet ditt før det utvikler seg. For meg hjelper det å identifisere tidlig hva det er jeg -spinner- på og gjerne snakker med vedkommende selv hvis det er en uttalelse/ handling jeg har reagert på, slik at jeg ikke blir fullstendig overbevist om at det er som jeg tenker. Det er ikke alltid som vi tror.

Endret 21. mai 2023 av Belinda B

[AnonymBruker]

Belinda B skrev (2 timer siden):

Du har begynt i terapi. Det er et stort steg i riktig retning. Ta dette opp med terapeuten din og si at du trenger mestringsstrategier her og nå for å takle det du opplever er paranoia. At du selv kan merke tilløp til et «anfall», er veldig bra. Da kan du selv gjenkjenne og jobbe med tankesettet ditt før det utvikler seg. For meg hjelper det å identifisere tidlig hva det er jeg -spinner- på og gjerne snakker med vedkommende selv hvis det er en uttalelse/ handling jeg har reagert på, slik at jeg ikke blir fullstendig overbevist om at det er som jeg tenker. Det er ikke alltid som vi tror.

Takk! Jeg gjør mye av det samme, så det får jeg skryt for... og ser fungerer selv. Samtidig føler man seg ikke "normal", og ser man ofte overdriver scenarioer.. men så er man jo skadet av noe i fortiden, så er ikke lett og være meg heller. Jeg synes du gir gode tips her hvert fall, skal jobbe videre med det, og så er det en trygghet at man har begynt i terapi ja  

Ts

Anonymkode: 605bc...dc9

[Gjest Belinda B]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk! Jeg gjør mye av det samme, så det får jeg skryt for... og ser fungerer selv. Samtidig føler man seg ikke "normal", og ser man ofte overdriver scenarioer.. men så er man jo skadet av noe i fortiden, så er ikke lett og være meg heller. Jeg synes du gir gode tips her hvert fall, skal jobbe videre med det, og så er det en trygghet at man har begynt i terapi ja  

Ts

Anonymkode: 605bc...dc9

Det er bra at du selv ser at dette handler om sykdom. Det er sykdommen din som lurer deg og får deg til å overdrive. Spiller deg et tankepuss. Ja, EUPF handler ofte om ubearbeidede traumer fra oppveksten og det er ikke din feil. 
 

Jeg har selv en grunnleggende skepsis til mennesker, men hvis jeg tar meg selv i at jeg blir «for fiendtlig» eller at en kommentar blir til et orkan i et vannglass, ja,- da må jeg ta til «sunn fornuft» og spørre meg selv om: Hva ville en alminnelig oppegående og tilregnelig person ha tenkt her? Når man har såpass innsikt som jeg oppfatter at du viser tror jeg at du får en magefølelse når du merker at «nå drar jeg det for langt».

Lykke til i terapien og jeg håper at du får hjelp med paranoiaen/angsten din! Det er slitsomt å være på vakt. 🤗

[AnonymBruker]

Går du i individualterapi eller gruppe? Det som er med dette er at du må øve på mestringsstrategier når du ikke er i situasjonen, deretter begynne å øve i situasjonen etterhvert. Jeg vet ikke hvilken behandling du går i, men faktasjekking og aksept av egne tanker og følelser kan hjelpe. Faktasjekking er noe av det jeg sliter mest med for det er så vanskelig å se ting fra andre perspektiver når man opplever egne tanker og følelser som fakta og tenker sort/hvitt, så jeg anbefaler på det sterkeste å ta dette opp i terapi! 

Anonymkode: 426b3...874