Naboens barn

[Gjest Gjest_Ida_*]

Vi bor i ei blokk der det er forholdsvis lytt. Da vi flyttet inn, for ca. 1 år siden, reagerte jeg på at et barn i naboleiligheten gråt veldig mye. Siden denne leiligheten har en annen oppgang, ser vi dem nesten aldri, men jeg tenkte de sikkert hadde et spedbarn med kolikk. Da jeg en dag var ute i bakgården fikk jeg meg en stor overraskelse. Ungen var en gutt på rundt to-tre år

Og i løpet av året som har gått er ikke skrikingen blitt noe bedre, snarere tvert imot. Ungen (som nå er tre-fire år) gråter hele døgnet, spesielt på kvelden og natta. Det varierer fra intens skriking til "gnåling"/klaging. Han roper også mye "mamma" innimellom. Men det rare er at vi hører alt han sier, selv når han bare prater litt høyt, men vi har enda ikke hørt et ord fra noen av foreldrene. Men ett unntak: Ei natt han hadde grått i timesvis kom det en person inn på rommet og sa "hyyyyysj" før h*n gikk ut igjen. Barnet fortsatte da å gråte like intenst.

Det kommer vel noen "dette har ikke du noe med", og "ikke bry deg" nå, kan jeg tenke meg. Men jeg vet ikke om jeg klarer å ikke bry meg lenger. Tenk hvis dette barnet har det virkelig ille, og så har vi ligget og hørt på det i over et år uten å bry oss?

Setter pris på tips til hva jeg burde gjøre. Jeg kjenner ikke familien, men har såvidt sett dem utenfor. De virker oppegående, men kanskje litt spesielle.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Dette var nesten litt skummelt.. Akkurat mens jeg skrev innlegget over, hører jeg for andre gang lyd fra en voksen der inne. Denne gangen er det tydelig en mann, og han sier noe med streng stemme, han roper nærmest. Kan ikke forstå hva han sier, da det er på et annet språk. Ungen begynner å grine enda mer intenst etter dette..

[Amanlis]

Joda du har din fulle rett til å bry deg. Og det er flott at du gjør det synes jeg.

Bare lurer på om du har snakket med noen andre i nabolaget som kan ha hørt noe?

Dersom du har en nabo du stoler på hadde jeg spurt dem om de visste noe om familien og om de evt har hørt eller sett noe.

Jeg ville vært sikker på at det da var en nabo som ikke slarvet i vei videre.

[lil]

Man har lov til å bekymre seg over barn man ikke kjenner!

Det du kan gjøre er å ta en anonym telefon til barnevernet, legge frem saken til en saksbehandler der og høre om de syntes det er grunn til bekymring.

Jeg reagerer på det du skriver... uff, en 3-4 åring som griner i timesvis om natten uten at det syntes å være noen som trøster..

[Gjest Gjest]

Man har lov til å bekymre seg over barn man ikke kjenner!

Det du kan gjøre er å ta en anonym telefon til barnevernet, legge frem saken til en saksbehandler der og høre om de syntes det er grunn til bekymring.

Jeg reagerer på det du skriver...  uff, en 3-4 åring som griner i timesvis om natten uten at det syntes å være noen som trøster..

←

Signerer!

Barnevernet er ikke et "skummelt monster" som stjeler barn fra snille foreldre. kontakt dem, og fremlegg saken (gjerne anonymt først) slik du har gjort her, og hør hva de mener du bør gjøre. Bry deg heller en gang for mye enn en for lite. Vi trenger forl som bryr seg!

[Gjest Gjesta]

Jeg også ville kontaktet barnevernet. Det er ikke normalt at et barn på den alderen gråter i timesvis hver kveld. Dersom det er en spesiell grunn til pga sykdom eller annet er det mulig barnevernet kan hjelpe til på en eller annen måte.

Om du kontakter barnevernet har du i hvert fall gjort det du kan.

[tobo]

Barnevernet, ja!

Viktig å kontakte. Stakkars unge.

[strilen]

Jeg ville absolutt tipset barnevernet. Jeg har selv gjort det en gang, og begge barna ble tatt fra foreldrene. Det var her snakk om til dels omfattende omsrogssvikt, barna gikk hele helgen ute på lekeplassen i et nabolag uten mat og drikke, våte og snørrete. Når de ikke var gått hjem klokken midnatt snakket jeg med dem, og fikk til svar at på denne tiden om kvelden var mamma og pappa alltid full, så de brydde seg ikke. Etter å ha opplevd dette flere ganger i løpet av noen uker , så

tipset jeg barnevernet, og det skjedde noe ganske raskt.

Du gjør det riktige.

[Leanne]

Ta kontakt med barnevernet du

[Gjest Pecado]

men unger i den alderen kan hyle veldig intenst. Min hylte fra han la seg til han sto opp, dersom han ikke fikk i min seng. Men er jo rart du ikke har hørt folk prate der før. Egentlig så tviler jeg på en måte. De kan da ikke gå rundt helt stille hele dagen kan de vel?

Noe muffens er det.

Men ring barnevernet. Bedre en gang for mye enn en gang for lite.

[Amanlis]

Hvis du velger å kontakte barnevernet kan du være anonym og få veiledning av dem om hva du skal gjøre.

Du behøver ikke si hvem du er eller hvem du bekymrer deg for. Slik er det i alle fall for barnehagepersonell, regner med at det gjelder for private også.

[Gjest Pecado]

Men jeg må bare spørre igjen. Disse som bor her. Prater de ikke til daglig? Siden du kun har hørt dem to ganger. Snodig.

[Gjest christineemily]

Kontakt barnevernet. Det har jeg selv gjort en gang, og jeg vet nå at den aktuelle familien får den hjelp de trenger. Tenk deg om barnet en gang som voksen sitter og tenker tilbake på en ødelagt barndom, og alle de som sikkert visste... - men ikke grep inn og gjorde noe...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Men jeg må bare spørre igjen. Disse som bor her. Prater de ikke til daglig? Siden du kun har hørt dem to ganger. Snodig.

←

Joda, de prater sikkert til daglig. Saken er den at det er barnets soverom som ligger vegg i vegg med vår leilighet, så det som eventuelt foregår på andre rom hører vi ikke.

Tusen takk for gode tips, jeg er enig i at det kanskje er lurt å kontakte barnevernet. Men hvis jeg tenker meg inn i familiens situasjon, så hadde jeg satt veldig stor pris på at en nabo tok det opp med meg før h*n gikk til barnevernet. Problemet er at jeg ikke aner hvordan jeg evt. skulle ha gjort dette. Jeg kjenner som sagt ikke familien, og hvis det er noe de gjerne vil holde skjult, så hadde de sikkert klart det ovenfor en nabo som står utenfor døra. Nå gråter barnet igjen, og det kommer nok til å fortsette utover kvelden/natten. Blir så fortvilt på hans vegne, for det høres ikke ut som om han har det så godt.

[Gjest Embla s]

Jeg syns som andre her at du bør diskutere dette anonymt med bv. og spørre de til råds.

[Gjest Pecado]

Joda, de prater sikkert til daglig. Saken er den at det er barnets soverom som ligger vegg i vegg med vår leilighet, så det som eventuelt foregår på andre rom hører vi ikke.

Sånn og forstå ja.

[Gjest Gjesta]

Det jeg tenker med en direkte konfrontasjon er at du sjansen er stor for at du kan glemme å være anonym mtp en evt. kontakt med barnevernet. Familien vil vel mest sannsynlig da skjønne at du står bak.

Sier ikke at du dermed ikke bør fronte dem selv, men at dette bør være med i vurderingen.

[Rusket]

Greit at unger i den alderen også kan skrike, men dette hørtes litt mye ut syns jeg.

Du kan jo ringe anonymt og lufte tankene dine, og så ta en avgjørelse da.

[Gjest Embla s]

Ps når jeg tenker "drøfte saken anonymt" med barnevernet, tenker jeg ikke at du på død og liv skal være anonym, men at du lar familien være anonym inntil du bestemmer deg for om du vil legge inn bekymring eller ikke..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Veldig mange fornuftige damer her inne. Synes du Violetta har et godt poeng, mtp å være anonym etter en slik konfrontasjon. Er vel bare det at jeg synes det å kontakte barnevernet er litt drastisk, men de der jo for å hjelpe. Så jeg tror nok det blir løsningen, må bare mote meg opp litt først. Nå har han grått i ett siden jeg skrev det forrige innlegget, og det er ikke noe gøy å høre på.

Siden jeg ikke har barn selv, så lurer jeg jo også på om det er normalt at en tre-fire-åring gråter så mye. Men ut fra det jeg selv har erfart og det dere sier her inne er det vel ikke det? Greit at de kan gråte, men de bør vel trøstes og roe seg litt etter det. Nei, dette er ikke noe hyggelig. Men takk for gode svar.