Gamle foreldre som trenger hjelp

[AnonymBruker]

Syns dette er vanskelig, så skriver dette annonymt.

Foreldrene mine fikk meg når de var i 40 årene, så de er er nå begge bikket 80 begge to. Jeg er gift og har 3 barn i skolealder og bor i en by ca 4 timers kjøring fra foreldrene mine. Har også en søster som bor i en annen by.

Lurer på hvordan dere andre klarer å følge opp gamle foreldre, når man ikke bor i samme by? Jeg kjører å besøker foreldrene mine ca 1-2 ganger i mnd, men oftere enn det får jeg ikke til. Er mye som må følges opp med ungene også i helgene.

Kjenner det blir vanskeligere og vanskeligere. Foreldrene mine trenger mer og mer hjelp, men samtidig vil de ikke innse det selv. For hver gang jeg ser de, føltes ut som både de og huset forfaller mer og mer.

De bor i et 3.etasjes hus, og er begge dårlig til bens - har falt og skadet seg flere ganger. De klarer ikke vaske eller rydde lenger, og det er skittent overalt. Det er avføring synlig på toalettet og mugg i dusjen.Begynner jeg å vaske når jeg er hos de blir de sure og fornærmet. Hygiene og skift av klær, sengetøy og håndklær blir heller ikke lengre prioritert.

De hører begge dårlig, og man må rope når man snakker til de. Prøver å oppfordre de til å gå til legen å gjerne få seg høreapparat, men nei de hører godt begge to, så det er ikke nødvendig .. Ringte til legekontoret til min far for å høre om ikke legen kunne sjekke hørselen neste gang han var på kontroll. Det kunne de IKKE, det måtte pasienten ville selv, og ingen kunne tvinges til det 😕

Syns dette er trist, og jeg vil gjerne hjelpe - men samtidig har jeg ikke mulighet til å hjelpe mer enn det jeg allerede gjør. Full jobb, barn, hus og livet generelt krever dessverre sitt.

Kan man søke om hjemmehjelp til hjelp med renhold og hjelp til personlig hygiene i det minste? 

Anonymkode: 0cb4e...23d

[AnonymBruker]

Nå kan jeg ikke relatere meg til alt i innlegget, utover alder og form foreldre. 

Aller først må du innse at du ikke kan gjøre mer enn du allerede gjør, dette er ikke ditt ansvar fullt ut. Du gjør mulig for mye allerede. 

Selv om de eldre trenger hjelp og omsorg er de ikke berettiget til å sette alle kriteriene. Med det mener jeg at de får reise å besøke mest om de er ensomme. At om de sliter med vanlige oppgaver i hus og hage må de flytte i leilighet (det er ikke det offentliges oppgave). 

Når det gjelder hjelp til hygiene får du ikke det før diagnose, og selv da sitter det langt inne. 

Det høres ut som en klassisk situasjon der du kun kan endre deg selv, per nå. Så mitt tips er egentlig å bli litt tøffere, sette ned foten oftere, og ikke strekke deg lengre enn du selv er komfortabel med. 

Anonymkode: 05645...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Syns dette er vanskelig, så skriver dette annonymt.

Foreldrene mine fikk meg når de var i 40 årene, så de er er nå begge bikket 80 begge to. Jeg er gift og har 3 barn i skolealder og bor i en by ca 4 timers kjøring fra foreldrene mine. Har også en søster som bor i en annen by.

Lurer på hvordan dere andre klarer å følge opp gamle foreldre, når man ikke bor i samme by? Jeg kjører å besøker foreldrene mine ca 1-2 ganger i mnd, men oftere enn det får jeg ikke til. Er mye som må følges opp med ungene også i helgene.

Kjenner det blir vanskeligere og vanskeligere. Foreldrene mine trenger mer og mer hjelp, men samtidig vil de ikke innse det selv. For hver gang jeg ser de, føltes ut som både de og huset forfaller mer og mer.

De bor i et 3.etasjes hus, og er begge dårlig til bens - har falt og skadet seg flere ganger. De klarer ikke vaske eller rydde lenger, og det er skittent overalt. Det er avføring synlig på toalettet og mugg i dusjen.Begynner jeg å vaske når jeg er hos de blir de sure og fornærmet. Hygiene og skift av klær, sengetøy og håndklær blir heller ikke lengre prioritert.

De hører begge dårlig, og man må rope når man snakker til de. Prøver å oppfordre de til å gå til legen å gjerne få seg høreapparat, men nei de hører godt begge to, så det er ikke nødvendig .. Ringte til legekontoret til min far for å høre om ikke legen kunne sjekke hørselen neste gang han var på kontroll. Det kunne de IKKE, det måtte pasienten ville selv, og ingen kunne tvinges til det 😕

Syns dette er trist, og jeg vil gjerne hjelpe - men samtidig har jeg ikke mulighet til å hjelpe mer enn det jeg allerede gjør. Full jobb, barn, hus og livet generelt krever dessverre sitt.

Kan man søke om hjemmehjelp til hjelp med renhold og hjelp til personlig hygiene i det minste? 

Anonymkode: 0cb4e...23d

 Du må kontakte hjemmesykepleien, og høre om de kan få hjelp fra de. De kan også hjelpe deg med å skaffe hjelpemidler og gjøre en totalvurdering av situasjonen. Eller du kan betale for tjenestene privat. 

Anonymkode: 516ae...ca9

[AnonymBruker]

Har de ingen hjemmehjelp? Bruker de medisiner? Hvem tar ansvar for disse? Lager de all mat selv eller får de hjemkjørt fra kommunen? Om de har noen tjenester så må du ha en dialog med dem.

Om de ikke har selvinnsikt til å se sine begrensninger og ikke vil ha hjelp så hadde jeg kontaktet fastlegen deres og ringt inn bekymringsmelding. Det var slik jeg gjorde det. Men på dette stadiet så hadde mamma allerede hjemmesykepleie da, men hun hadde null boevne. Da tok jeg kontakt med helsetjenesten i kommunene og fikk ordnet med hjemmebesøk. Da gikk det to mnd fra det besøket til hun flyttet inn i en omsorgsbolig.

Du skriver at de faller ofte. Er dette noe de sier selv? Er fallene såpass alvorlige at de blir sendt til sykehus for sjekk? Tenker at det er bra om fallene blir loggført i journalene deres. Dette er jo med på å bevise at det trengs tiltak.

Det er så vanskelig å stå i det som du gjør nå, spesielt om de ikke vil ha hjelp selv. Jeg klarte jo ikke å følge opp til slutt selv om jeg bare bor litt over en time unna men det ble såpass ille til slutt at det stoppet seg selv. 

Det som satte igang hele prosessen her var jo at pappa døde og da sluttet mamma å fungere, hun ga bare opp. Så hun ville ha hjemmesykepleie som ordnet medisin og mat. Så da hadde jeg MYE kontakt med hjemmesykepleien samt fastlege.

Anonymkode: 35e0b...f97

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helse og velferd i kommunen og hør om de kan forsøke å få en fot innenfor hos dine foreldre. Ofte bruker man litt tid på å bygge tillit, men når det først er gjort kan det være foreldrene dine selv ser nytten av både helsehjelp og praktisk hjelp.

Hilsen sykepleier i kommunehelsetjenesten.

Anonymkode: 8b0cb...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta kontakt med helse og velferd i kommunen og hør om de kan forsøke å få en fot innenfor hos dine foreldre. Ofte bruker man litt tid på å bygge tillit, men når det først er gjort kan det være foreldrene dine selv ser nytten av både helsehjelp og praktisk hjelp.

Hilsen sykepleier i kommunehelsetjenesten.

Anonymkode: 8b0cb...0ac

Støtter denne!

Anonymkode: e6006...9ed

[AnonymBruker]

Og du, du må bare slutte å vaske hos dem. Jeg måtte bare slutte med det selv. Hadde jeg sluttet tidligere vil jeg tro mamma hadde flyttet tidligere også. Man gjør seg selv bare en bjørnetjeneste ved å holde det rent der. Det var så ille at jeg orket ikke å dra dit på besøk med barna mine. Men hjemmesykepleien så jo også at det var ille der. 

Anonymkode: 35e0b...f97

[AnonymBruker]

Du må rett og slett sette deg ned med dem og ta en alvorsprat med dem. Si rett ut at dere ikke kan ta vare på dem. Dere skal selvsagt besøke dem og se til dem, men dere kan ikke være sykepleiere og hjemmehjelp for dem. Si at de må innse at alderen har tatt dem igjen og at de er nødt til å ta noen vanskelige valg for å hjelpe seg selv. Hjelp dem med å selge boligen sin og heller finne en omsorgsbolig der de kan bo "hjemme" i egen bolig, samtidig som at hjemmehjelp fra kommunen kan komme innom og gjøre rent, hjelpe dem med medisin og evt mat og personlig hygiene. Her må dere bare sette hardt mot hardt, da det er å gjøre dem en bjørnetjeneste å hjelpe dem med alt mulig.

Jeg opplevde lignende situasjon med bestemoren min. Hun bodde alene i et ganske stort hus utpå bygda, og hadde ikke sertifikat og bil. Hun var temmelig sprek og selvhjulpen, men klarte likevel ikke ta vare på huset, klippe plen, måke snø eller komme seg til lege og butikk uten å bruke et skrantent drosjetilbud eller ta den ene bussen som gikk forbi. Vi måtte rett og slett si ifra at hun var nødt til å flytte i en leilighet (omsorgsbolig), både for hennes skyld og for vår skyld. Heldigvis klarte vi å overtale henne, og hjalp henne med flyttingen. Hun savnet stadig huset, men måtte innrømme at det tross alt var greit å bo litt mer sentralt med gangavstand til butikk og legesenter, og slippe å tenke på både snømåking, gressklipping og vedlikehold av hus. I tillegg fikk hun et mer sosialt liv da hun fikk mer besøk og også fikk muligheten til å gå på besøk til naboene. Og hjemmehjelpen hjalp henne med renhold og medisin.

Det er vanskelig å innse at man blir gammel, men det er viktig at man innser at man ikke lenger klarer seg selv når man trenger stadig mer hjelp i hverdagen. Og selv om barn og barnebarn gjerne vil hjelpe, så har de et eget liv å ta hensyn til. De kan ikke komme innom hver dag og hjelpe til med små og store ting.

Anonymkode: d04bd...041

[AnonymBruker]

Ta bestemmelsen for de , når det gjelde hjemmehjelp evnt hjemmesykepleie. Du kan få time med fastlegen deres for å fortelle om dine/ deres utfordringer Foreldre skal høre etter sine barn på samme måte som du måtte høre etter de når de var resurrspersonen. 

Anonymkode: bdcce...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ta bestemmelsen for de , når det gjelde hjemmehjelp evnt hjemmesykepleie. Du kan få time med fastlegen deres for å fortelle om dine/ deres utfordringer Foreldre skal høre etter sine barn på samme måte som du måtte høre etter de når de var resurrspersonen. 

Anonymkode: bdcce...b64

Så lett er det ikke nei.

Hjemmehjelpen kan ikke bryte seg inn hos noen akkurat.

Om de velger å ikke slippe noen hjelpere inn, så er det ikke mulig å hjelpe dem uten at de er umyndiggjort.

Vi har alle rett til å motsette oss helsehjelp.

 

Anonymkode: b5077...846

[AnonymBruker]

De kan jo få all den hjelp de trenger - om de er villige til å betale for det.

Svigermor betaler barnebarna for å vaske, andre for å stelle håret, andre for å vedlikeholde huset osv. Dette velger hun, for å ikke belaste barna unødvendig mye.

Anonymkode: 13088...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har de ingen hjemmehjelp? Bruker de medisiner? Hvem tar ansvar for disse? Lager de all mat selv eller får de hjemkjørt fra kommunen? Om de har noen tjenester så må du ha en dialog med dem.

Om de ikke har selvinnsikt til å se sine begrensninger og ikke vil ha hjelp så hadde jeg kontaktet fastlegen deres og ringt inn bekymringsmelding. Det var slik jeg gjorde det. Men på dette stadiet så hadde mamma allerede hjemmesykepleie da, men hun hadde null boevne. Da tok jeg kontakt med helsetjenesten i kommunene og fikk ordnet med hjemmebesøk. Da gikk det to mnd fra det besøket til hun flyttet inn i en omsorgsbolig.

Du skriver at de faller ofte. Er dette noe de sier selv? Er fallene såpass alvorlige at de blir sendt til sykehus for sjekk? Tenker at det er bra om fallene blir loggført i journalene deres. Dette er jo med på å bevise at det trengs tiltak.

Det er så vanskelig å stå i det som du gjør nå, spesielt om de ikke vil ha hjelp selv. Jeg klarte jo ikke å følge opp til slutt selv om jeg bare bor litt over en time unna men det ble såpass ille til slutt at det stoppet seg selv. 

Det som satte igang hele prosessen her var jo at pappa døde og da sluttet mamma å fungere, hun ga bare opp. Så hun ville ha hjemmesykepleie som ordnet medisin og mat. Så da hadde jeg MYE kontakt med hjemmesykepleien samt fastlege.

Anonymkode: 35e0b...f97

De har ingen hjelp pr nå, og når vi prø er å ta det opp - nekter de for at de trenger hjelp. Ang medisiner, klarer de å hjelpe hverandre å huske på dette enn så lenge.

Når det kommer til mat så lager de nesten aldri middag, lever stortsett på brødskiver, boller og kjeks. 😕 Er jo absolutt ikke bra, og de får sikkert ikke i seg det de burde.

Men syns det verste er at de ikke lenger bryr seg om hygiene eller hus og renslighet. Er dessverre blitt så ille at jeg ikke lenger tar med barna. Bad, kjøkken, glass og bruksting er så skittent at det er gange uhyggelig rett og slett. 

Jeg og søsteren min snakker med de støtt og stadig, men de mener de klarer seg fint. Enten ler de ting vekk, eller så blir de sure og mener vi er vanskelige.

Takker for tips, skal kontakte fastlegen igjen nå i førsteomgang.

Anonymkode: 0cb4e...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og du, du må bare slutte å vaske hos dem. Jeg måtte bare slutte med det selv. Hadde jeg sluttet tidligere vil jeg tro mamma hadde flyttet tidligere også. Man gjør seg selv bare en bjørnetjeneste ved å holde det rent der. Det var så ille at jeg orket ikke å dra dit på besøk med barna mine. Men hjemmesykepleien så jo også at det var ille der. 

Anonymkode: 35e0b...f97

Er egentlig enig, men er søren meg ikke lett. Syns det er forferdelig å se at foreldrene mine lever slik de gjør 😞 

Jeg tar heller ikke med meg barna lenger, syns det er trist det er blitt sånn.

ts

Anonymkode: 0cb4e...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De kan jo få all den hjelp de trenger - om de er villige til å betale for det.

Svigermor betaler barnebarna for å vaske, andre for å stelle håret, andre for å vedlikeholde huset osv. Dette velger hun, for å ikke belaste barna unødvendig mye.

Anonymkode: 13088...3cd

Hadde de bare sett og innsett det selv.

Men de trenger ingen hjelp i følge de selv.

Og kjenner foreldrene mine såpass godt at de aldri hadde betalt noen for å vaske eller annet vedlikehold. De er født rett etter krigen og de er veldig sparsomlig av seg, selv om de sitter veldig godt i det og hadde hatt råd til å betale for hjelp.

Foreldrene mine sitt syn på renhold er nå å tørke av kjøkkenbordet, og koste litt under kjøkkenbordet av og til.

Anonymkode: 0cb4e...23d

[t0nje]

Vanskelig situasjon og lite å gjøre noe drastisk så lenge de er samtykkekompetente. Jeg tenkte umiddelbart på en hjemmevurdering som kommunen gjør; at de kommer hjem og besøker og gjør en vurdering av hjelpebehovet uten å blande seg nevneverdig inn, men nekter foreldrende dine, så nekter de. Da kan en ikke gjøre stort. Hadde det vært meg og mine foreldre hadde det vært utrolig sårt og frustrerende å sitte og se på åpenbart forfall men igjen, det er dessverre ikke mye en får gjort.

Ofte så starter ballen å rulle når en av dem havner på sykehuset pga en skade eller sykdom, hvor en blant annet kartlegger personens ADL men også kartlegger dens hjemmesituasjon. Her har jeg opplevd utrolig mye triste skjebner hvor personen egentlig ikke vil annet en å klare seg selv. Det er forsåelig og det føles nok som et tap for dem å gi slipp på den friheten.

Litt på siden: Hva tenker de om at ikke barnebarnene kan besøke lenger f.eks.? Jeg skjønner godt at de ikke kan besøke dersom forholdene ikke er besøkbare

[PM75]

For en forferdelig vanskelig situasjon! Det høres ut som en god ide å kontakte fastlegen. Det kan være demens eller annen sykdom som gjør dette vanskeligere enn vanlig. 

[AnonymBruker]

Dessverre er det hardt å være pårørende og av og til må man bare stå i det. Man kan ikke tvinge noen til å motta hjelp fra hjemmetjenesten eller tvinge de til å søke seg inn på sykehjem. Man kan prøve ved hjelp av helsetjeneste og overtale men er det et nei så må man bare godta det. For å være direkte og kynisk så er det en mulighet for at de kan falle eller på andre måter skade seg eller dø i eget hjem uten tilsyn, men det får man ikke gjort noe med i alle tilfeller. 

Så lenge folk er samtykkekompetente så får man ikke gjort noe med det. 

Det man FÅR gjort noe med er sine egne reaksjoner og følelser. Gå å snakke med psykolog/lege/ psykologisk sykepleier el.l og ta kontroll. Få hjelp til å styre dine tanker så det ikke knekker deg helt. 

Jeg har erfaring og vet at det kan være knalltøft, men for mange er det en del av livet man bare må stå i. 

Anonymkode: 7ec74...293

[AnonymBruker]

De må jo flytte. De kan ikke forvente at du skal hjelpe dem med vedlikehold, vasking, hage, osv. De er rett og slett nødt til å stikke fingereni jorden og flytte. 

Sånn var det med mine besteforeldre også. Det var en kamp å få dem til å innse at de måtte flytte, og at om de nektet, så måtte de kjøpe seg tjenester av andre - ikke belage seg på at barn og barnebarn som hadde mer enn nok med egne ting, skulle gjøre alt i et svært gammelt hus med en svær gammel hage. 

Anonymkode: 5d424...8cc

[AnonymBruker]

Det man har kommunen til. Der får de hjemmesykepleie, de kan leie vaktmester eller vaskehjelp. Det er dine foreldre, men du har ikke en plikt til å ta vare på de fordi de ikke innser at de trenger hjelp. Da får du gi dem et spark i ræva og forklare at de får kontakte kommunen.

Har selv gjort det med min mor og det var bare positivt for alle.

Anonymkode: 43efa...e51

[AnonymBruker]

Mine foreldre bor minst tre timer og to ferger unna (mer om fergene ikke klaffer) og jeg drar når de trenger hjelp fordi de er foreldrene mine og over 80, jeg vet ikke hvor lenge jeg har dem og jeg vil de skal ha det bra. Ungene er også flinke til å besøke dem og hjelpe dem når de kan, mine unger er sikkert eldre enn dine TS siden de både kjører bil og bor for seg selv - men jeg har alltid reist, også når de var små. 

Anonymkode: 623d4...0bf