Sønn ønsker ikke samvær med faren sin

[AnonymBruker]

Har en sønn som er skolestarter nå. Han har samvær med faren sin 8 overnattinger i mnd fordelt på annenhver uke. 
Far bor i nabokommunen. Ca 30 minutter kjøring. 
Vi har prøvd mye forskjellig samvær etter det ble slutt da poden var 2 år. Landet på noe som har fungert sånn passe nå. 
 

Jeg ble boende i huset og far flyttet mer sentralt. Far har et særkullsbarn fra før. Samme samvær der som med vår sønn. 
 

Nå forteller sønnen vår om mye negativt hjemme til far. Han sier at far kjefter mye på han. Jeg prøver å komme i dialog med far ang dette. Far nekter for å ha kjeftet på gutten. Så føler jeg ikke kommer gjennom der. Har prøvd familievernkontoret flere ganger. 
Jeg vet at faren er veldig hissig av seg. Mye derfor det var en del konflikter i hjemmet da vi var samboere. Han eier ikke tålmodighet. Han brøler istedenfor å snakke med ungene. 
Jeg orket ikke å bo i et hus med masse konflikter. Etter han flyttet ut ble det fred og ro. Jeg har mye mer overskudd til sønnen vår og jobben min. 
 

Nå vet jeg at sønnen vår får mye av den kjefta. Jeg spør ungen hvorfor far kjefter og det samme gjentar seg hele tiden. Kjefting fordi ungen har uhell (bæsjer og tisser seg ut) ((har ikke det problemet hjemme til meg eller i barnehagen)), eller krangler med broren sin, mat situasjoner eller når han ikke gjør som far sier generelt. Jeg har sagt til faren at det ikke er rette fremgangsmåten å nå fram til ungen å bare kjefte. 
 

Jeg er streng og irettesetter han her hjemme. Vi har regler, rutiner og premierer god oppførsel. Er han sint så er det ofte noe bakenforliggende årsak. Så da snakker vi om følelsene våre og prøver å komme fram til en løsning. Møter han alltid på følelsene hans når vi snakker om ting. 
 

Nå har det kommet til punktet hvor ungen begynner å nekte og dra til far. Han sier han skal sparke og slå faren sin når han kjefter på han. Han spurte også om jeg kunne banke faren hans for han. Jeg ble mildt sagt sjokkert. Jeg fortalte han at å slå, sparke eller gjøre andre vondt er ikke lov. Vi bruker ordene våre for å løse ting. Å snakke stygt om andre er heller ikke greit. 

Jeg begynner å lure om jeg har feilet totalt med oppdragelsen av barnet eller om det foregår mer hjemme til far enn hva barnet forteller meg. Jeg synes utviklingen hans har begynt å gå i en negativt retning. Han er en veldig sint gutt for tiden.. 

Hva gjør jeg? Når jeg verken når gjennom med faren og sønnen vår sliter med å ha et godt forhold til faren sin. 

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med far å si det som det er, at sønnen ikke ønsker å være hos han? Gutten begynner å bli såpass gammel at han bør bli hørt ift hvor han ønsker å bo. Kanskje det er bedre med dagsbesøk noen timer i uken? 

Anonymkode: 47d5c...500

[snillochsøt]

Jeg ville ikke ha tvunget han. Høres ut som faren ikke gir noe positivt. Kanskje han kan bidra med noe når gutten blir eldre, og kanskje ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du prøvd å snakke med far å si det som det er, at sønnen ikke ønsker å være hos han? Gutten begynner å bli såpass gammel at han bør bli hørt ift hvor han ønsker å bo. Kanskje det er bedre med dagsbesøk noen timer i uken? 

Anonymkode: 47d5c...500

Jeg har prøvd å snakke med far. Han blånekter for å ha kjeftet på barnet. Alle samvær går kjempebra sier han. Aldri vært noe som helst problem. 
og hvis han først innrømmer at noe har skjedd så minimerer han det. 
 

Jeg får ofte telefoner fra far hvor han skal kjefte på meg og fortelle meg hvordan jeg skal oppdra sønnen vår. Noe jeg ikke liker så mye. Faren meldte seg totalt ut av livet til ungen en god periode og har fortsatt ikke tilgitt han for det. Barnet ble innlagt på sykehus og far besøkte oss ikke eller ringte. 
 

Interessen for barnet kom først da jeg fikk meg samboer for 2 år siden. 

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

snillochsøt skrev (6 timer siden):

Jeg ville ikke ha tvunget han. Høres ut som faren ikke gir noe positivt. Kanskje han kan bidra med noe når gutten blir eldre, og kanskje ikke.

Jeg vet ikke. Gutten elsker å være med broren sin. Eneste grunnen til at han drar sier han. 

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

Du kan sende en bekymringsmelding på far. Bvtj kan undersøke forholdene i hjemmet, og vurdere om tiltak bør settes inn. For eksempel sinnemestringskurs for far, eller COS-kurs. 
Du kan også holde tilbake samvær om du tenker gutten blir utsatt for omsorgssvikt (som du i grunn beskriver her).

Har du noe kontakt med den andre guttens mor? 

Anonymkode: 6100d...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke. Gutten elsker å være med broren sin. Eneste grunnen til at han drar sier han. 

Anonymkode: 3515c...cd5

Kan broren komme på besøk til gutten hjemme hos dere? Dette høres direkte skadelig ut for gutten, han bør ikke tvinges til samvær med far.

Anonymkode: 1ce51...b49

[Gjest WhisperingWind]

Start med dokumentasjon av endret atferd. Snakk med skolen og si at du ungen selv sier at han ikke ønsker samvær med far og situasjonen gutten beskriver. Si at du har merket endring av atferd og om de har merket noe på skolen. Si at du er åpen for at kontakt lærer og helsesøster kan prate med han så du får mer dokumentasjon. 

Så må dere faktisk til familievern kontoret. Du må si hva barnet sier og endring av atferd. Også at han har mye uhell hos far, men ikke ellers. At du ikke vet hvordan du skal håndtere samvær når barnet sier det nekter og i tillegg har startet med å true med vold. 

Og ikke minst se hvordan får reagerer når det sitter en tredjepart og hører dette. 

Sånn ville iallefall jeg gjort det. Og så ta det videre derifra. 

 

[jabx]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå forteller sønnen vår om mye negativt hjemme til far. Han sier at far kjefter mye på han. Jeg prøver å komme i dialog med far ang dette. Far nekter for å ha kjeftet på gutten. Så føler jeg ikke kommer gjennom der. Har prøvd familievernkontoret flere ganger. 
Jeg vet at faren er veldig hissig av seg. Mye derfor det var en del konflikter i hjemmet da vi var samboere. Han eier ikke tålmodighet. Han brøler istedenfor å snakke med ungene. 
Jeg orket ikke å bo i et hus med masse konflikter. Etter han flyttet ut ble det fred og ro. Jeg har mye mer overskudd til sønnen vår og jobben min. 
 

Nå vet jeg at sønnen vår får mye av den kjefta. Jeg spør ungen hvorfor far kjefter og det samme gjentar seg hele tiden.

Så du kom deg unna for å slippe denne psykiske mishandlingen, men du lar sønnen din fortsette å leve i det?

Du må vurdere å involvere barnevernet. Barnet vil ta skade av å leve med kjefting og psykisk vold.

[AnonymBruker]

jabx skrev (1 time siden):

Så du kom deg unna for å slippe denne psykiske mishandlingen, men du lar sønnen din fortsette å leve i det?

Du må vurdere å involvere barnevernet. Barnet vil ta skade av å leve med kjefting og psykisk vold.

Jeg har prøvd barnevernet, men de henviste oss til familievernkontoret igjen. Dro dit og de kunne ikke hjelpe oss. Så da ble det retten. Hvor ingen så noe feil og en elendig sakkyndig som ikke tok noe jeg sa på alvor. Jeg var psykisk utmattet av å måtte forsvare meg fra alle løgnene til far. Han fortalte at det var jeg som drev med psykisk vold og han måtte gå i terapi pga det jeg gjorde. Han er en typisk narsissist. 
 

Jeg kom meg ut. Jeg kjempet, men stakkars ungen min sitter låst. Føler jeg har prøvd alt i min makt. 

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har prøvd barnevernet, men de henviste oss til familievernkontoret igjen. Dro dit og de kunne ikke hjelpe oss. Så da ble det retten. Hvor ingen så noe feil og en elendig sakkyndig som ikke tok noe jeg sa på alvor. Jeg var psykisk utmattet av å måtte forsvare meg fra alle løgnene til far. Han fortalte at det var jeg som drev med psykisk vold og han måtte gå i terapi pga det jeg gjorde. Han er en typisk narsissist. 
 

Jeg kom meg ut. Jeg kjempet, men stakkars ungen min sitter låst. Føler jeg har prøvd alt i min makt. 

Anonymkode: 3515c...cd5

Når var du i rettsak? Nå er vel barnet så stort at barnets ønsker skal vektlegges i høy grad. Man skulle tro at familievernkontoret vil være riktig instans her? Hvis barnet ikke vil på samvær bør det få slippe. 

Anonymkode: be7ef...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når var du i rettsak? Nå er vel barnet så stort at barnets ønsker skal vektlegges i høy grad. Man skulle tro at familievernkontoret vil være riktig instans her? Hvis barnet ikke vil på samvær bør det få slippe. 

Anonymkode: be7ef...bc7

Det var i høst. Inngikk et rettsforlik. 
Han hadde de samme problemene. Men ingen tok meg på alvor.. 

Dommeren sa at det var vi foreldre som bestemte rundt samvær. Ikke barna. Jeg sa rett ut «jeg kan ikke fysisk tvinge barnet og den dagen barnet blir så stort at det er umulig kommer jeg ikke til å gjøre noe som helst for å tvinge han til far om han ikke ønsker.» 

«Du kan ikke tvinge barn. Du har rett der. Dere finner nok ut av det. Og far bør legge i arbeid med å få en god tilknytning til sønnen sin.» 

Så var vi ferdige.. jeg sliter med det samme og er 50 000kr fattigere. 

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når var du i rettsak? Nå er vel barnet så stort at barnets ønsker skal vektlegges i høy grad. Man skulle tro at familievernkontoret vil være riktig instans her? Hvis barnet ikke vil på samvær bør det få slippe. 

Anonymkode: be7ef...bc7

Og familievernkontoret ga far fullstendig opp. De sa jeg ikke kunne tvinge han til å være en engasjert pappa.. så ja.. 

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

Har du pratet mye dritt om far ts? 

Anonymkode: e29ae...a6d

[Annie1990]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har du pratet mye dritt om far ts? 

Anonymkode: e29ae...a6d

Snakker ikke stygt om far rundt barnet. Det holder jeg meg for god til. 

[AnonymBruker]

Ikke tving barnet på samvær da. Overlat til far å få til en slik relasjon til sitt barn at barnet vil være med ham.

Anonymkode: 659e4...608

[AnonymBruker]

Snakket med far nå og det viser seg at hans andre barn også nekter samvær nå. Han prøver å legge skylden på sønnen vår at hans andre barn mistrives under samværet. Skal prøve å komme i dialog med andre moren. For å høre hva som foregår. Far var motvillig til at jeg skulle ta kontakt med henne. Mente han hadde kontroll på det.

Anonymkode: 3515c...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakket med far nå og det viser seg at hans andre barn også nekter samvær nå. Han prøver å legge skylden på sønnen vår at hans andre barn mistrives under samværet. Skal prøve å komme i dialog med andre moren. For å høre hva som foregår. Far var motvillig til at jeg skulle ta kontakt med henne. Mente han hadde kontroll på det.

Anonymkode: 3515c...cd5

Ta kontakt med henne! I morgen tar du kontakt med fvk eller familiesenteret der du bor. Du kan gå dit alene med barnet, far trenger ikke å være med i første omgang. 

Trist når det blir sånn. Min sønn vil heller ikke til faren sin og far eier ikke selvinnsikt. Heldigvis går det ikke i brøling her, men bare likegyldighet og negativitet hele tiden. Sønnen vår føler han bare er i veien. Han har ingen venner hos far, men faren gidder heller ikke å finne på noe med han. Og så blir han sur fordi ungen ikke vil dit mer… Under korona gikk det mange mnd uten at de i det hele tatt så hverandre. Veldig beleilig for far og stemor å skylde på frykt for smitte. 

Anonymkode: 93a55...9ed