Dere med unnvikende personlighetsforstyrrelse, hva kunne deres foreldre gjort for dere i barndommen for å bedre livet deres?

[AnonymBruker]

Mistenker at min sønn muligens har dette.. Hvordan kan jeg hjelpe ham best mulig?

 

 

Anonymkode: c9136...d1b

[AnonymBruker]

Bekrefte følelsene hans. Hjelpe han å uttrykke seg. Med det sagt: Tror mye av dette er genetisk. Har 2 barn som tydeligvis har anlegg for å bli "utagerende". En mamma-venninne av meg har to barn og begge er mer "innagerende"-anlagt. Vet ikke om det ene er så mye bedre enn det andre. I vår familie er vi svært ekspressive av oss. Kan hende har de lært av oss. Uansett,  målet er vel å i mitt tilfelle hjelpe barna mine å dempe uttrykkene sine, mens det for venninna mi er motsatt.

 

....aner ikke helt hva jeg snakker om. Barneoppdragelse er faen så komplisert på enkelte områder.  

...if all else fails: send han til emosjonsfokusert terapi. 

Anonymkode: a9aa5...309

[AnonymBruker]

Hvis du mistenker at barnet ditt har sykdom så sørg for at det får behandling. Ikke la årene gå uten at det blir tatt tak i. Fastlege/BUP.

Anonymkode: de417...6e5

[AnonymBruker]

Gått fra steforelderen som mishandla meg psykisk lenge før bruddet kom. 

Anonymkode: b0391...f90

[AnonymBruker]

Unnvikende personlighetsforstyrrelse kommer i veldig mange varianter. Ville snakket med fastlege/psykolog og spurt om ungen er innafor det normale og hva som kan hjelpe.

Kan sikkert også være lurt å snakke med de i barnehagen/lærere, osv. og sjekke hva de har observert. Vet at jeg ikke var ærlig med mine foreldre om hvor mye jeg slet, mens de i barnehagen og på skolen observerte det. Endte med å få diagnosen asperger i voksen alder. Og kunne sikkert fått den som barn om jeg hadde vært mer ærlig om problemene mine, men som barn så tenker man jo ikke på at man kan få hjelp, ofte føler man kun skam og ønsker å skjule problemene. 

Anonymkode: 1735b...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnvikende personlighetsforstyrrelse kommer i veldig mange varianter. Ville snakket med fastlege/psykolog og spurt om ungen er innafor det normale og hva som kan hjelpe.

Kan sikkert også være lurt å snakke med de i barnehagen/lærere, osv. og sjekke hva de har observert. Vet at jeg ikke var ærlig med mine foreldre om hvor mye jeg slet, mens de i barnehagen og på skolen observerte det. Endte med å få diagnosen asperger i voksen alder. Og kunne sikkert fått den som barn om jeg hadde vært mer ærlig om problemene mine, men som barn så tenker man jo ikke på at man kan få hjelp, ofte føler man kun skam og ønsker å skjule problemene. 

Anonymkode: 1735b...6f2

Jeg gikk også fra unnvikende til Asperger. Verdt å sjekke ut at det ikke er autisme.

Anonymkode: 078f2...419

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gikk også fra unnvikende til Asperger. Verdt å sjekke ut at det ikke er autisme.

Anonymkode: 078f2...419

Meg du siterte. Ja unnvikende personlighetsforstyrrelse og asperger har noen overlapp. Så i en del tilfeller kan det være lett å blande de diagnosene. 

Er også enig med hun i første innlegg at man bør ta tak i problemene så tidlig som mulig.  Samtidig er det selvsagt ikke gitt at ungen har noen diagnoser. Det finnes jo normal sjenanse. Men også det  kan jo være greit å få hjelp med. 

Anonymkode: 1735b...6f2