hvorfor?

[Gjest Gjest]

tenger råd, hva ville dere ha gjort?

først av alt må jeg si vi har en sønn på 2 år..

Vi har et hus nesten uten lån betaler ca 2000 kr i mnd... fin bil som han betalte kontant. jeg jobber 4-5 dager i uka å får grei lønn for det.. han har jo seff. godt lønnet jobb å har mulighet for å sette av penger.jeg derrimot har akkurat nok til mat i mnd. når alt er betalt (vi deler alle utgifter). men vi har ingen planer som opppussing (huset er gammelt fra 1950 å vi har nesten bare malt, bad å kjøk er fra 70 tallet).å ferier (sydenturer) og BRYLLUP må jeg for all del ikke nevne for det er ikke hannes ¨ting¨... for vi klarer ikke å sette av penger......... å lån har vi^ïkke¨råd til. MEN JEG har ikke penger å sette av å hvis jeg en gang setter av penger så går de til noe vi trenger som klær eller innventar.. jeg holder ikke ut lengre føler han styrer hele livet mitt. Jeg er under ernert på SEX, kjærlighet. går jeg ut en helg sammen med venner fryser han meg ut så jeg klarer ikke å kose meg den kvelden å går tidlig hjem. han er typen som liker seg godt hjemme... vi bor på en liten å koselig plass å trives men alt rundt er langt fra gull og grønne skoger... er for all del ikke ute etter medliden het!!ok!! er bare så dritt lei samboerollen, flinkpikerollen å mamma rollen. vil bare pakke å dra å ikke se meg tilbake...

[Gjest Gjesta]

Deler alle utgifter 50/50? Når dere bor sammen og har barn? Blir det riktig da? Jeg synes ikke det, i hvert fall ikke om det er fordi dere har barn at du tjener mindre enn ham.

[Gjest Gjest]

om jeg jobber mer så får vi mindre kontant støtte å mer ut gifter å vinningen går opp i spinningen..

han jobber nye borte så det er jeg som står for barnets ¨utgifter¨, og oppdragelse.

han er bare hjemme å klager på rot å rydder litt men når han har dratt har han rotet d dobbelte av det han ryddet. med et turbo barn så er det ikke lett å holde huset prikk fritt. Vi har ikke skap til klærn våre bare en hylle å en bok hylle å i stuen er det bare sofa, bord, å spisebord. papir å klær flyter..... blir så lei!!

[Kittykat]

Når man er i et forhold med barn så synes jeg at den som tjener mest, skal betale mest.

Man betaler etter evne. Og siden du tjener betydelig mindre enn han, så sier det jo seg selv at han må betale mer.

Pengene han sitter til sparing, skal gå til ting DERE trenger/vil gjøre/ha o.l. Ikke som kun han vil ha.

Å sitte av penger kun til seg selv når man har en familie å forsørge er og blir egoistisk.

Jeg hadde ikke klart å levd i et sånt forhold. Jeg er samboer og vi har 3 barn tilsammen.

Jeg er hjemmeværende og får kontantstøtte og barnetrygd. Forhåpentligvis så kommer jeg inn på skole til høsten, for jeg vil gjøre ferdig utdanningen min.

Men saken er den at det er samboeren min som tjener penger og har mest og han betaler dermed mesteparten av utgiftene. Det er en selvfølge her i huset.

Jeg bidrar med det jeg kan og det blir hovedsaklig penger til mat, klær/ting som barna trenger og penger til barneparken.

Han bidrar også med penger til det, så det går ikke særlig utover det lille jeg har.

Vi har felles økonomi og bra er det. Jeg ville ikke ha godtatt noe annet.

Jeg ville tatt dette opp med han og gjort det klart for han at dette godtar jeg ikke.

Man kan ikke tenke sånn som han gjør når man har en familie.

Da deler man på utgiftene og man betaler etter evne, dvs at en av dere må betale litt mer, og det blir jo han, siden han er den som tjener mest av dere.

[Gjest Gjest]

Hvem sitt hus er det?

Jeg synes det virker som om han prøver å betale ned huslånet i en fart. Dersom du betaler for mat og innbo, så er det bare det du vil sitte igjen med dersom du blir kastet ut når huset er nedbetalt. Hvis du har bevart kvitteringene selvfølgelig..

[Gjest Ananas]

Har fått han til å forstå hvordan du har det? Det ville jeg tro er første steg. Deretter sette krav og prøve å få han til å komme deg i møte.

[Gjest Gjest]

Står huset på dere begge? Ta vare på det du har av kvitteringer og bankutskrifter. Ikke la DEG behandle slik. Du er et menneske med egen vilje, og så lenge dere bor sammen MÅ alt deles, og ikke minst må også avgjørelser også deles. Stå på..,. Ikke spør..Forlang!! Sett hardt mot hardt.. Vet det er lett å si, og at det kan bli vanskelig, men det ordner seg ofte etter en tid..

Lykke til

[Annie]

slettet

Det var da voldsomt hissig da!!!

Snakk med han. legg fram regnskap og spør om han syns det er rettferdig. Sett opp et forslag du syns er passe og la han kommentere og forklare det. Om du er "redd" for å prate med han så skriv et brev.

Endret 11. januar 2006 av Veslejenta

[Gjest Gjest]

Hos oss er all inntekt i en pott. Vi har totalt felles økonimi. For meg er det helt ulogisk å ha separat økonmi når man er en familie.... men nok om det. Det du bør sørge for er som følger:

Dersom dere skal ha "separat" økonomi så må dere ikke betale like mye i kroner og øre. Dere må heller betale like stor prosen av inntekten hver.

Dere bør også opprette en egen sparekonto i begges navn som dere bruker til felles ting.

Forøvrig enig med de andre her som sier at du bør passe på å ta vare på alt av kvitteringer, og at du bør FORLANGE en endring på disse områdene.

Lykke til!

[Veslejenta]

Tråden er ryddet.

Veslejenta - moderator

Endret 11. januar 2006 av Veslejenta

[Gjest Tråd starter :)]

Tusen takk for gode råd og støtte!

- godt å tømme tankene et sted.

Må jo si at vi har det bra sammen, men dette penge styret blir jeg sint på!! Hans penger er hannes penger etter hans mening. Å Jeg mener at mine penger er våre penger, å det sier han ikke noe på.... Å de pengene går somregel til mat..(han har ikke hatt visa kort før nå). Da fødsels permisjonen var slutt så var jeg hjemme et halvt år da gikk barne trygden på barnets konto, å kontant støtten gikk til mat og klær til meg å barnet. han betalte da også litt mat og regningerså vi hadde det bra. men da jeg endelig (etter hans mening) kom i jobb så måtte vi dele på alt men jeg betalte maten å jeg går enda med dorlig samvittighet for at han har forsørget meg i et halvt år. Han har en konto som han setter av tusenvis av kroner på når han har råd, den skal være en "buffer" han kan ta av når han trenger noe som ny bil, båt eller hellikopter lappen (for å sette det på spissen). Å så må han jo ha penger når han blir gammel..

Føler meg ikke som del av en familie men at jeg bor sammen med en som jeg elsker å deler seng og utgifter med å vi har et barn sammen. tror han har problemer med å binne seg til noen.. å tenker mest på seg selv, for å ta noen ex. hvis han er veldig sulten lager seg brødskive å barnet også er sulten så blir han drit sur når jeg sier at han må lage mat til barnet også det er jo bare å smøre en brødskive til. Å om kvelden når han skal lage noe ekstra så må jeg be han om å lage nok til meg... (hva er det for noe?) jeg lager som en selvfølge nok til oss begge, det er jo ikke noe ekstra arbeid...

Huset står på oss begge men lånet har blitt trekt fra hannes konto i 2 år nå. nå har vi fått en felles konto som utgiftene går fra (jan 06). Der setter vi inn et likt beløp pluss det lille vi får i barne trygd og kontant støtte. Men fortsatt er det jo jeg som sitter igjen med minst... Fordi jeg jobber 4 dager i uka pluss en lørdag eller søndag hvis det er jobb, for å ta igjen 1 dag. Jeg har 30 kroner mindre enn han i timen...........

Vi bor som nevnt på en liten plass å for ca et år siden fikk han et godt jobb tilbud i nabo kommunen. Å er sitter jeg med en luser jobb som jeg ikke kan fordra. (tærer på humøret!) Har ikke helt funnet mitt yrke enda, har rett og slett ikke peiling på hva den "perfekte" jobben min skulle vært. Men skulle jeg finne den så må jeg starte opp for meg selv for jeg har ikke lyst å flytte fra trygge gode hjemme. Men jeg vet at 1 eller 2 år til i denne jobben så "Går jeg på havet". Må finne noe annet, å da må jeg enten flytte eller starte egen bedrift.. (men hva).

vi snakker stadig om å bygge ut å få huset fint, men da må vi ta opp mere lån å da blir det mer utgifter.

[gaja]

Vi har ingen barn, men deler alt helt likt. dvs; den som har penger betaler. min kjære tjener ca dobbelt så mye som meg, men det har aldri vært snakk om at han skal sitte igjen med masse penger mens jeg er blakk. alt vi eier eier vi sammen. leiligheten eier vi 50/50, selv om huslånet som oftest blir trekt av hans konto.

Hvis man skal ha en 50% deling skal den være helt rettferdig, og det høres det ikke ut som dere har:

han spiser sikkert mest; slutt å lage mat til ham, lag bare mat til deg selv og barnet. skriv opp hvor mye barnet spiser og forlang å få halvparten av utgiftene dekket av ham.

ikke vask klærne hans eller rydd etter han. Bare skubb alt rotet hans inn i en krok. ikke la han bruke vaskepulver som du har kjøpt inn; la han kjøpe sitt eget.

Forlang at han gjør halvparten (og da mener jeg nøyaktig 50%!) av barnestellet. Hvis du skifter 3 bleier en dagen, må han skifte de tre neste. Lag en oversikt over hva du har gjort mens han var borte. Når han kommer hjem setter du deg i sofaen og lar ham ta barnestellet til dere har gjort like mye.

du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at han "forsørget" deg noen måneder. han bidro til at dere hadde råd til at en av dere kunne være hjemme med barnet. Hadde ikke du bidratt litt mer hvis det var han som var hjemmeværende?

etter en uke eller to med dette vil han forhåpentligvis innse hvor idiotisk han har oppført seg. Hvis dere skal dele utgiftene 50/50, må arbeidet hjemme deles likt også. Hvis du gjør mest hjemme må han betale deg for hushjelpjobben og dagmammajobben du gjør

[Gjest Tråd starter :)]

Hei! Han er flink til å sette i oppvask maskinen å vaske klær men det er ikke bestandig... Som regel må jeg bløyte opp inntørkede mat rester av talerkener og kasseroller som ikke er blitt "skrubbet" bort før maskinen ble satt på. har sakt det MANGE ganger at oppvaskmaskinen har ingen skrubb inni seg det er bare vann stråler men han mener at de flekkene han ikke tar bort burde gå bort i maskinen. haha men men. Skal begynne å loggføre alt vi gjør.... bare for å få oversikten i første omgang.