Noen fine historier om menn? Jeg begynner å mislike menn mer og mer, og det skremmer meg.

[AnonymBruker]

Noen av mange opplevelser jeg har hatt med menn: 

- Min far psykisk mishandlet meg, og var meget aggressiv i barndommen og løp etter meg så jeg ble redd. Jeg tåler ikke at folk blir sint på meg pga. dette, og klarer ikke kontrollere tårene som bare kommer når jeg blir kjeftet på eller kritisert.

- Jeg stod og ventet på bussen som 13-åring i sentrum og plutselig kjente jeg en finger opp i skrittet. Jeg skjønte først ingenting av hva som skjedde og går inn på bussen, og ser en gammel mann smile til meg uten ifra. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som faktisk hadde skjedd og gikk rett i dusjen da jeg kom hjem for å skrubbe meg.

- Var sammen med en psykopat i begynnelsen av 20-årene som anklaget meg for ting, kalte meg hore, løy, stjal fra meg og sa han ville ta selvmord når han ble konfrontert med sannheten. Måtte til slutt ta kontakt med moren hans for å be han slutte da jeg ble utbrent av det hele.

- Ble dopet ned og voldtatt som 25-åring av en mann. 

- Var sammen med en mann jeg likte veldig godt, som viste seg å ha kontakt med eskortepiker og flørtet med andre på byen, mens jeg lå syk i sengen hans med influensa.

- Var sammen med en annen mann som var en party boy, og dagen før jeg skulle fly hjem til mamma på en helgetur så valgte han å dra ut og feste. Jeg hørte ingenting fra han hele kvelden og natten og var kjempe urolig. Han kom hjem en halvtime før taxien kom for å plukke meg opp, rusa på kokain og insisterte på å følge meg til flyplassen, som jeg selvfølgelig nektet.

- Fikk barn med en narssissist som psykisk mishandlet meg i forholdet. Som den dag i dag fortsatt kan få meg til å tvile på meg selv og gjøre meg forvirret. Som også har satt barnet i fare, og har satt seg selv først og egne behov og interesser. Jeg er heldigvis ikke redd for han lengre, men jeg er redd når han er alene med barnet. 

- Første mannen jeg datet etter 3 år som singel og alenemor, viste seg å være alkoholiker, ustabil, under ADHD-utredning, ha mishandlet sin ex og hadde visst knullet tvillingsøsteren til ex-samboer han har barn med, mens de var sammen. 

- Prøver så å date en mann ett år senere. Hva skjer etter vi blir sammen? Han sender meg video av at han gråter i 30 sekunder bare fordi jeg sier jeg vil ha egentid i påsken og må hente meg inn igjen etter mye stress på hjemmebane. Mann på 40 år... 

Etter alt dette her, så kjenner meg UTSLITT! Jeg har begynt å kjenne på avsmak når det kommer til menn. Jeg trenger derfor å høre noen fine historier om snille menn og fedre der ut.

Takk til dere som tok dere tid til å lese. 😊

Anonymkode: f3dc0...5b4

[AnonymBruker]

Så leit å lese dette, og at du har hatt det så tungt. Har vokst opp med en fantastisk far som gjorde alt for oss, en bror som er like flott og funnet meg en mann som stiller opp dag og natt. Av venner jeg har er de gode, balanserte, fine folk. Har absolutt ingenting vondt å si om mennene jeg kjenner og er omgås med i hverdagen  

Anonymkode: a63c2...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Noen av mange opplevelser jeg har hatt med menn: 

- Min far psykisk mishandlet meg, og var meget aggressiv i barndommen og løp etter meg så jeg ble redd. Jeg tåler ikke at folk blir sint på meg pga. dette, og klarer ikke kontrollere tårene som bare kommer når jeg blir kjeftet på eller kritisert.

- Jeg stod og ventet på bussen som 13-åring i sentrum og plutselig kjente jeg en finger opp i skrittet. Jeg skjønte først ingenting av hva som skjedde og går inn på bussen, og ser en gammel mann smile til meg uten ifra. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som faktisk hadde skjedd og gikk rett i dusjen da jeg kom hjem for å skrubbe meg.

- Var sammen med en psykopat i begynnelsen av 20-årene som anklaget meg for ting, kalte meg hore, løy, stjal fra meg og sa han ville ta selvmord når han ble konfrontert med sannheten. Måtte til slutt ta kontakt med moren hans for å be han slutte da jeg ble utbrent av det hele.

- Ble dopet ned og voldtatt som 25-åring av en mann. 

- Var sammen med en mann jeg likte veldig godt, som viste seg å ha kontakt med eskortepiker og flørtet med andre på byen, mens jeg lå syk i sengen hans med influensa.

- Var sammen med en annen mann som var en party boy, og dagen før jeg skulle fly hjem til mamma på en helgetur så valgte han å dra ut og feste. Jeg hørte ingenting fra han hele kvelden og natten og var kjempe urolig. Han kom hjem en halvtime før taxien kom for å plukke meg opp, rusa på kokain og insisterte på å følge meg til flyplassen, som jeg selvfølgelig nektet.

- Fikk barn med en narssissist som psykisk mishandlet meg i forholdet. Som den dag i dag fortsatt kan få meg til å tvile på meg selv og gjøre meg forvirret. Som også har satt barnet i fare, og har satt seg selv først og egne behov og interesser. Jeg er heldigvis ikke redd for han lengre, men jeg er redd når han er alene med barnet. 

- Første mannen jeg datet etter 3 år som singel og alenemor, viste seg å være alkoholiker, ustabil, under ADHD-utredning, ha mishandlet sin ex og hadde visst knullet tvillingsøsteren til ex-samboer han har barn med, mens de var sammen. 

- Prøver så å date en mann ett år senere. Hva skjer etter vi blir sammen? Han sender meg video av at han gråter i 30 sekunder bare fordi jeg sier jeg vil ha egentid i påsken og må hente meg inn igjen etter mye stress på hjemmebane. Mann på 40 år... 

Etter alt dette her, så kjenner meg UTSLITT! Jeg har begynt å kjenne på avsmak når det kommer til menn. Jeg trenger derfor å høre noen fine historier om snille menn og fedre der ut.

Takk til dere som tok dere tid til å lese. 😊

Anonymkode: f3dc0...5b4

Desverre så har man en tendens til å utgi signaler som tiltrekker den samme sort menn. Det finnes absolutt bra menn, men du må nok jobbe mye med grensene dine for å finne en. Ikke være for grei, ikke se gjennom fingrene med tull, vær bevisst på din verdi og velg fra øverste hylle. Du må ikke  ta til takke med en slask. Du må ikke ofre deg på en måte som om det du gjør for han blir tatt som en selvfølge uten at han vil yte samme tilbake. Tenk nøye over hvordan du vil leve, hvordan du ønsker å være og hvilke moralske verdier han må ha for å passe inn i det. Feks gutter som fester og flyr på byen =  No go. Fyren bør være pliktoppfyllende, ha moral, jobb, ordnede relasjoner, sunne interesser, være gentleman,  være raus både praktisk og økonomisk, være en som løfter deg opp. 

Anonymkode: f0394...129

[AnonymBruker]

Det finnes mange gode menn der ute. Alt har ikke vært en dans på roser, men jeg har en snill pappa som har stilt opp for oss ungene og gjør det fortsatt nå i voksen alder. Han er også en god støtte og samtalepartner for min bror som har trengt det. Den snille broren min har jeg vært i konflikt med og bestevenner med. Vi har et godt forhold. Han er ikke alltid verdens enkleste, men han er et godt menneske som jeg vet ønsker det beste for meg. Han kom til og med på besøk og lagde middag til meg og hjalp til med ungepass da jeg var i barsel og mannen min bortreist. 
 

Jeg har en fantastisk god mann som er en bauta i livet mitt som har gjort meg bedre og sterkere. Han er også et herlig menneske!

Ingen av disse mennene er bad-boys eller noe de fleste ville sett etter på byen. De er ikke de mest sjarmerende, og de har kanskje ikke ekstremt mye erfaring. De er snille, sterke, lave, nerdete og skjult gull. Alle er forskjellige, men de er skatter i denne verden. Det finnes mest gråstein, men det betyr ikke at det ikke er edelstener der ute. Og bare for å få sagt det: Jeg har møtt og snakket med mange andre menn som virker som bra folk her i verden! Se litt større på det, og gi ikke opp over halve jordens befolkning!

Anonymkode: 34791...18d

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen god erfaring, og jeg går etter stygge menn fordi jeg har trodd at de er de mest trygge...

Vurderer dame når jeg blir singel.

Anonymkode: f2c65...5e1

[Gjest WhisperingWind]

Sånn jeg leser det, utenom overgrepene, så var det forholdet til faren din som satt et grunnlag for fremtidige menn. 

Du trekkes mot menn som behandler deg dårlig, som er usikre, voldelige og manipulerende. 

Mitt beste råd er å ikke gå inn i noe forhold på en stund, oppsøke psykolog og jobbe med traumer, bygge opp selvbildet og finne deg selv som en uavhengig og selvstendig kvinne. 

Sett høye krav til deg selv og overføre det i dating prosessen. Ikke rush inn i noe, og stol på instinktene dine om du merker tendenser fra menn med temperament, som prøver å kontrollere deg, som ikke får deg til å føle deg som en Gudinne. 

Endret 20. mai 2023 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Det er ikke menns ansvar å få deg til å slutte å hate menn

Anonymkode: f3a6d...a72

[AnonymBruker]

Begynn i terapi er min anbefaling. Du bør jobbe med dine problemer før du slipper en mann tilbake i livet ditt. 
 

Jeg var i en ond sirkel med kun psykopater. Jeg måtte bryte mønsteret. Finne meg en som behandler meg bra og som jeg ser en framtid med. 
 

Min nåværende kjæreste viste meg respekt. Han er lidenskapelig rundt tingene han liker og inkluderer meg. Så er han nyskjerrig på de tingene jeg interesserer meg for. Samtidig som han bruker tid på barnet mitt. Han er omtenksom og driver ikke med «lovebombing». 

Jeg spurte venninna mi hva som er galt med den mannen som jeg ikke ser ? 
venninna mi svarte «ingen er perfekt, det viktigste er at han behandler deg med respekt.» 

Jeg har funnet et sunt forhold. 

Anonymkode: 80606...55d

[AnonymBruker]

Du tiltrekkes av feil type mennesker. Du må se etter noe helt annet. Ville dratt til psykolog for å endre tankemønsteret

Anonymkode: 1c302...e47

[AnonymBruker]

Min mann er bare god og snill.

Vi har vært gift i 17 år, og han har aldri gjort noe slemt mot meg.

Han er veldig kosete, raus, morsom og skjønn. Han er den som løper til om noe har skjedd. Han redder gamle damer som har forvillet seg opp på motorveien og trår alltid til når det trengs. 

Han leser for meg hver kveld mens han stryker meg kjærlig. Han sier jeg er vakker og at han elsker meg hver dag.

Vi har også tre sønner som bare er snille og gode❤️

Anonymkode: 01cfb...4e5

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd noe negativt fra menn (eller kvinner). Snill, omsorgsfull far, brødre likeså, har vært gift i 20 år med en mann som setter døtrene våre og meg først i livet sitt. Svigerfar, svoger, venner, venninners menn, kolleger, lærere, trenere, naboer, onkler…. Alle er vel ikke omsorgsfulle gullklumper, men ingen har skadet meg psykisk eller fysisk.

Stor klem til deg. Den egenskapen du skal gå etter når det gjelder mennesker, er SNILL. Og noen partner trenger du ikke, ikke hvis du ikke treffer den snille, rette. 

Anonymkode: 77bab...1a1

[AnonymBruker]

Det er noe som heter at vi aksepterer den formen for kjærlighet vi tror vi fortjener. Enig med den som skrev at mye nok kan spores tilbake til hvordan faren din var mot deg i barndommen. Jeg tror også du kan ha stort utbytte av terapi. Det finnes mange fine menn det ute. Du må innse at du fortjener dem og bryte et mønster i forhold til hva slags kjærlighet du higer etter og aksepterer (ofte kan man ubevisst hige etter falsk kjærlighet, fordi det er dette man har erfaring med fra tidlig i livet).

Anonymkode: 7cead...690

[AnonymBruker]

Første du burde gjøre er vel å lære deg å 'luke' ut de mennene som ikke er helt riktig skrudd sammen. Det finnes også kvinner som ikke er helt gode. Mennesker generelt finnes i dårlige og gode utgaver. 

Du har hatt mange negative erfaringer, så du har kanskje gått inn i den modusen at du tror alle menn er slik. Men, det går ofte an å intuitivt på forhånd legge merke til tegn på at et menneske har dårlige sider. Jeg klarer hvertfall selv å identifisere menn som dette. Å de holder jeg meg unna. Glem faktorer som utseende og det at de 'virker hyggelig'. Kjenn etter på instinktet ditt ved første møte med dem. Kanskje i ditt tilfelle er ikke denne evnen utviklet nok. 

Løgnaktige mennesker, eller falske mennesker som har en slags fasade har det for en grunn. Så ikke la deg lure. 

Det finnes masse bra menn! Tror det med at du har hatt en far som skapte uro og ubehag for deg har forstyrret måten din å bedømme andre menn. 

Hva med å snakke med en terapeut av et slag. Om du klarer å heale det aspektet, så tror jeg du lettere kan finne de bra mennene. Underbevisst søker vi etter trygghet og det som virket 'kjent' blir oppfattet som trygt. Det er en falsk trygghet. 

Anonymkode: 8f9bc...0ca

[AnonymBruker]

De fleste menn jeg kjenner er ordentlige snille menn. Jeg har enkelte venninner som har samme erfaring som deg, felles for dem er at de aldri vil gi snille menn en sjanse. Så da havner de i det ene dårlige forholdet etter det andre, mens selvbildet stadig knuses. 

Anonymkode: 141c2...474

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Etter alt dette her, så kjenner meg UTSLITT! Jeg har begynt å kjenne på avsmak når det kommer til menn. Jeg trenger derfor å høre noen fine historier om snille menn og fedre der ut.

 

Anonymkode: f3dc0...5b4

Hva om du snur på historien, og tenker det er en mann som har hatt så mange store problemer med kvinner at han begynner å mislike kvinner? Vil du ha forståelse for at mannen tenker det samme om deg, som han gjør om de kvinnene han har erfaring med? 

Mener ikke å antyde at det er din feil, naturligvis, bare at det er en ulogisk tankegang. Det kan være mange årsaker til det, men å begynne å mistenkeliggjøre og mislike menn er ikke en veldig god løsning. Bare se på incel-debattene på forumet, så ser du hvor annerledes tonen er i de andre trådene, kontra en tråd hvor ei dame kan potensielt være på vei ned samme harehull selv.

Felles for alle, uansett kjønn, er at om man opplever slike problemer så må/burde man oppsøke profesjonell hjelp. Hvis ikke så er det lett å havne i ekkokammeret på et incelforum eller Kvinneguiden, så er løpet kjørt.

Ønsker deg alt det beste. Hilsen en som sitter litt i samme båt selv.

Anonymkode: 49851...bc8

[Kullsyrevann]

Pappaen min er verdens beste ❤️ Han er generøs, hardtarbeidende, en god ektemann og en god far. Kanskje litt stoisk, men åpner seg opp når man trenger det. Broren min tar etter han og enhver dame som kaprer han er heldig. Det samme kan jeg si om de andre mennene i familien min, spesielt de i søskenflokken til faren min. Men at jeg har vokst opp med så gode mannlige forbilder har også gitt meg en naivitet som har ført til at jeg kanskje har prøvd for hardt å se det beste i de som ikke har vært sååå mye å samle på. Prøver å børste av meg når det går dårlig og finne utav hva som gikk feil, og hvordan jeg skal unngå det med neste mann jeg blir forelsket i.

Første kjæresten min var jeg stormforelsket i og han hadde mange gode kvaliteter, men dessverre gikk det skeis fordi vi vokste fra hverandre og ville forskjellige ting. Også såret vi hverandre for mye mot slutten fordi vi elsket hverandre for mye til å se det åpenbare. Men han er ikke en dårlig mann, bare ikke for meg. Den nye dama hans er en bedre match og jeg håper han er lykkelig. Det krever en del personlig utvikling fra sin egen side før det klaffer og man finner ro med en partner, det har jeg stor tro på. Også er det mye som blir åpenbart med alderen. Tror det er mange som gifter seg/flytter inn/får barn for tidlig, også finner de i senere tid utav at de har tråkket i salaten og egentlig ønsker noe helt annet fra en partner. 

Som de andre her foreslår høres det ut som du kunne hatt godt av å snakke med profesjonelle, for instinktene dine er preget av tidligere erfaringer. Mange går etter det som er kjent, ikke nødvendigvis det som er bra. 

[Chantielle]

Ryddet for nedsettende innhold,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De fleste menn jeg kjenner er ordentlige snille menn. Jeg har enkelte venninner som har samme erfaring som deg, felles for dem er at de aldri vil gi snille menn en sjanse. Så da havner de i det ene dårlige forholdet etter det andre, mens selvbildet stadig knuses. 

Anonymkode: 141c2...474

Man kan ende opp med å tro at man ikke fortjener en snill mann. Man kan bli veldig usikker og nesten redd for å gi menn man egentlig vet er snille en sjanse. Det høres sikkert sprøtt ut. Det føles nesten "tryggere" å bare fortsette i samme mønster.

Anonymkode: c6f85...2f9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner fler menn som er snille, rause, ærlig, lojalog omtenksomme mannfolk som stiller opp hvis noen rundt dem teenger hjelp - uansett hva det er til. Slike som aldri ville gjort noe som gjorde andre vondt. Er helt sikker på at jeg kan ringe  fler av dem klokken 3 om natta og si jeg står fast 4 timer unna og de ville hivd seg i bilen uten å mukke. Og det er fler av dem som har tatt både meg og andre i firsvar hvis andre har oppført seg ugreit. 

Så de bra mannfolka fins der ute. De er bare lett å overse😉

Anonymkode: 25644...a52

[AnonymBruker]

Jeg har en pappa som aldri har holdt en avtale, snakket meg ned, aldri hjulpet meg med noe, driver med forskjellsbehandling, vold ++

En mannlig venn av familien misbrukte meg som barn.

Som 16 åring ble jeg voldtatt grovt av en annen mann

Første kjæreste var utro mange ganger, drev med psykisk vold og kontrollerte vekten min. 

Neste kjæreste var veldig voldelig, med kniv blant annet. 

Trodde jeg hadde funnet drømmemannen, men han var desverre lik faren min. Før jeg rakk å avslutte forholdet hadde han stjålet mange hundre tusen av meg.

Siste kjæreste var utro og voldelig på alle måter. 

En jeg datet presset meg til sex selv om han så at jeg hadde sterke smerter. 

 

Så jeg trives alene. Jeg tror ikke på kjærlighet eller drømmemann. Jeg tror på meg selv. 

Anonymkode: 39174...847