Tenåringer og familietid?

[AnonymBruker]

Jeg har litt dårlig samvittighet for min tenåring. Tenåringen sitter som alle andre mye på rommet, men sent på kvelden kommer han ut fra rommet og setter seg i stua med oss. Sitter da å kun ser på telefonen sin, mens jeg og mannen ser på vårt program. Vi har spurt mange ganger om han vil se på noe samme oss, velge en film, serie osv men det vil han ikke.
Så nærmer det seg leggetid for oss voksene og da skal vår 14 åring prate med oss om alt han har på hjertet for den dagen, mens jeg er da ekstremt trøtt og uopplagt og ikke klar for lange samtaler. Og skal ofte på jobb tidlig på morgen også så har behov for de få timene. 
Jeg vet at tenåringer kvikner til om kvelden, det har jeg gjort også i alle år er et B menneske.. Helt til jeg nå har begynt å jobbe med døgnrytmen min, pga jeg er kronisksyk. Jeg legger meg da rundt 23, er det helt feil av meg å si at vi kan gjerne ha samtaler men det må skje før da og da? 

Hvordan løser dere andre tenåringsforeldre dette? Er dere alltid tilgjengelig uansett tidspunkt? 
 

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

Jeg tar med tenåringen ut på kjøretur med jevne mellomrom. De fineste samtalene har vi der. Ellers krøp min også ut av hula si i 23 tiden og skulle tømme sjela si og ble grådig fornærmet når jeg ikke klarte å komme med konstruktive svar, eller vise riktig engasjement. 

Anonymkode: 9d355...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har litt dårlig samvittighet for min tenåring. Tenåringen sitter som alle andre mye på rommet, men sent på kvelden kommer han ut fra rommet og setter seg i stua med oss. Sitter da å kun ser på telefonen sin, mens jeg og mannen ser på vårt program. Vi har spurt mange ganger om han vil se på noe samme oss, velge en film, serie osv men det vil han ikke.
Så nærmer det seg leggetid for oss voksene og da skal vår 14 åring prate med oss om alt han har på hjertet for den dagen, mens jeg er da ekstremt trøtt og uopplagt og ikke klar for lange samtaler. Og skal ofte på jobb tidlig på morgen også så har behov for de få timene. 
Jeg vet at tenåringer kvikner til om kvelden, det har jeg gjort også i alle år er et B menneske.. Helt til jeg nå har begynt å jobbe med døgnrytmen min, pga jeg er kronisksyk. Jeg legger meg da rundt 23, er det helt feil av meg å si at vi kan gjerne ha samtaler men det må skje før da og da? 

Hvordan løser dere andre tenåringsforeldre dette? Er dere alltid tilgjengelig uansett tidspunkt? 
 

Anonymkode: 47e69...847

Hadde prioritert tenåringen om tenåringen vil  prate. 

Anonymkode: ae6d7...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tar med tenåringen ut på kjøretur med jevne mellomrom. De fineste samtalene har vi der. Ellers krøp min også ut av hula si i 23 tiden og skulle tømme sjela si og ble grådig fornærmet når jeg ikke klarte å komme med konstruktive svar, eller vise riktig engasjement. 

Anonymkode: 9d355...7f4

Det gjør vi heldigvis mye, er mammataxi på sitt beste her og enig der kommer det masse fine samtaler. 

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

De er bare tenåringer i en kort periode. «Ta deg sammen» for den korte stunden han plutselig føler for å prate. Du vil få igjen for det senere ❤️

Anonymkode: 5c579...25f

[AnonymBruker]

Sitt oppe og prat noen ganger og sett ned foten andre ganger. 

Anonymkode: 292af...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De er bare tenåringer i en kort periode. «Ta deg sammen» for den korte stunden han plutselig føler for å prate. Du vil få igjen for det senere ❤️

Anonymkode: 5c579...25f

Ja, det er de, men som regel har man flere barn så det er ikke kort periode for meg som mor. Om jeg skal alltid sette meg selv sist blir jeg syk igjen, etter å ha kommet meg tilbake i jobb.  Jeg kan ikke bestandig sette meg selv sist i flere år for da har ingen en mor som fungerer, og jeg er i en tilfriskningsperiode. Men så klart har jeg kvelder som jeg også kan sette meg til side og sitte oppe om natten og det gjør vi begge. 
Men spennende å høre hvordan andre gjør dette, skulle ønske at jeg alltid kunne sette barna helt først. Det blir vanskelig med 3 barn og alle har forskjellige behov og ikke minst at man er en person selv også som skal fungere hver dag.

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sitt oppe og prat noen ganger og sett ned foten andre ganger. 

Anonymkode: 292af...aa3

Balanse med andre ord, sånn jeg har gjort det til nå. 

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

Nja, kommer an på hva det vil prates om. Men min datter kommer vanligvis tidligere så da prater vi mye.

Synest det må være helt ok å si at nå må jeg legge meg, så sant det ikke er noe spesielt da.

Anonymkode: d4f1b...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har litt dårlig samvittighet for min tenåring. Tenåringen sitter som alle andre mye på rommet, men sent på kvelden kommer han ut fra rommet og setter seg i stua med oss. Sitter da å kun ser på telefonen sin, mens jeg og mannen ser på vårt program. Vi har spurt mange ganger om han vil se på noe samme oss, velge en film, serie osv men det vil han ikke.
Så nærmer det seg leggetid for oss voksene og da skal vår 14 åring prate med oss om alt han har på hjertet for den dagen, mens jeg er da ekstremt trøtt og uopplagt og ikke klar for lange samtaler. Og skal ofte på jobb tidlig på morgen også så har behov for de få timene. 
Jeg vet at tenåringer kvikner til om kvelden, det har jeg gjort også i alle år er et B menneske.. Helt til jeg nå har begynt å jobbe med døgnrytmen min, pga jeg er kronisksyk. Jeg legger meg da rundt 23, er det helt feil av meg å si at vi kan gjerne ha samtaler men det må skje før da og da? 

Hvordan løser dere andre tenåringsforeldre dette? Er dere alltid tilgjengelig uansett tidspunkt? 
 

Anonymkode: 47e69...847

Kan dere ikke skru av programmet deres og invitere til prat heller? Han vil ikke se på noe med dere, han vil prate, og venter høflig til dere er ferdig med deres virker det som. 

Anonymkode: 2e5a6...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nja, kommer an på hva det vil prates om. Men min datter kommer vanligvis tidligere så da prater vi mye.

Synest det må være helt ok å si at nå må jeg legge meg, så sant det ikke er noe spesielt da.

Anonymkode: d4f1b...d86

Og det er jeg så enig med deg i, her prates det om alt mellom himmel og jord, men viktige temaer og hendelser settes det selvfølgelig tid til uansett på døgnet. Det er ikke de temaene som dukker opp som regel da jeg er mest sliten. 

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

Slå av tv'n før det blir leggetid og åpne for samtale. Kanskje oppleves dere utilgjengelige når dere er opptatt med å se på deres program. At dere inviterer til å se sammen er ikke nødvendigvis det hn er ute etter. Og hold ut etter kl 23 dersom tenåringen har behov for å prate. Iallefall i begynnelsen. 

Jeg gjorde meg tilgjengelig selvom det ikke alltid passet mine personlige behov for egentid. Det kostet litt, som hos deg ble det endel veldig sene kvelder og avbrutt serie-seing.

Men jeg satte etterhvert grenser også, og inviterte til "kvalitetstid" en annen tid på døgnet. Det viktige for meg var at det ble både litt gi og litt ta. Så tenåringen også følte at initiativet til kontakt ble tatt imot. 

For oss var det virkelig verdt det. At de opplevde at jeg ga av min tid, etablerte en viktig gjensidig tillit.

Anonymkode: 3450a...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan dere ikke skru av programmet deres og invitere til prat heller? Han vil ikke se på noe med dere, han vil prate, og venter høflig til dere er ferdig med deres virker det som. 

Anonymkode: 2e5a6...a77

Så klart har vi gjort dette, ender med at vi sitter å ser en mørk skjerm i en timestid, mens det er tiktok og andre gøye ting på hans skjerm  

 

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slå av tv'n før det blir leggetid og åpne for samtale. Kanskje oppleves dere utilgjengelige når dere er opptatt med å se på deres program. At dere inviterer til å se sammen er ikke nødvendigvis det hn er ute etter. Og hold ut etter kl 23 dersom tenåringen har behov for å prate. Iallefall i begynnelsen. 

Jeg gjorde meg tilgjengelig selvom det ikke alltid passet mine personlige behov for egentid. Det kostet litt, som hos deg ble det endel veldig sene kvelder og avbrutt serie-seing.

Men jeg satte etterhvert grenser også, og inviterte til "kvalitetstid" en annen tid på døgnet. Det viktige for meg var at det ble både litt gi og litt ta. Så tenåringen også følte at initiativet til kontakt ble tatt imot. 

For oss var det virkelig verdt det. At de opplevde at jeg ga av min tid, etablerte en viktig gjensidig tillit.

Anonymkode: 3450a...881

Vi har så klart skrudd av skjermen mange ganger, vi har også invitert til tid med oss, vi har også prøvd med spill og andre ting som kan være av interesse  osv. Som vår sier har ikke så mye å prate om før da, har nok ikke så mye med den tven å gjøre, for vi er mennesker som ser lite på tv vi jobber til alle tider av døgnet. 
 

Dere balanserer det litt, litt som vi har gjort til nå. Så kanskje det er greit. 

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det kan være fint å gjøre noe sammen. Mine kom gjerne fram når jeg ba dem hjelpe til å lage middag, bli med på tur med hunden, eller som andre nevner, i bilen. Dette er uforstyrrede arenaer som gjør samtaler enkle uten å være påtvunget.

Anonymkode: 9c339...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min erfaring er at det kan være fint å gjøre noe sammen. Mine kom gjerne fram når jeg ba dem hjelpe til å lage middag, bli med på tur med hunden, eller som andre nevner, i bilen. Dette er uforstyrrede arenaer som gjør samtaler enkle uten å være påtvunget.

Anonymkode: 9c339...67b

Noen triks til å få med på tur? Vi er turmennesker vært på tur siden han var nyfødt, nå er det bare nei det gidder jeg ikke:p                   Hadde vært en perfekt arena for oss  

Anonymkode: 47e69...847

[AnonymBruker]

Ingen triks, tur generelt var klart nei, men kveldstur med hund kunne bli et ja, kanskje fordi at tenåringen så på det som en god mulighet til samtale, og greit hvis ingen sa noe.

Anonymkode: 9c339...67b

[AnonymBruker]

Om dette er gjentagende, ville jeg slått av tven lenge før jeg skulle legge meg, og åpne opp for samtale. Det er ofte på kvelden tankene begynner å kverne, så det er ikke så unormalt at tenåringen vil prate da. 
Her kjører vi bilturer på ettermiddag/kveldstid innimellom, og en sjeldent gang får jeg henne med på tur. Går da kort tur i nærområdet. 

Anonymkode: 1f321...260

[AnonymBruker]

Ser ut som flere her ikke forstår at ts er kronisk syk, må tidlig opp pga. jobb og prøver å få en ordentlig døgnrytme. Det er fult forståelig! 

Jeg tenker du må snakke med tenåringen din. Fortell hvorfor du må legge deg tidlig. Du kan kanskje gi beskjed 30min før også slik at tenåringen kan velge å prate før det. Også kan du gjerne gi beskjed hvilke dager du har mulighet til å sitte lengre oppe. 

Ellers foreslår jeg kjøretur. Det trenger ikke være en kjøretur bare for å kjøre. Kanskje dere kan hente takeaway, kjøpe en is, handle til helgemiddag el. Tur er også en god ide, men ikke alltid tenåringer vil. Men kanskje det går en gang i uken? Kanskje dere kan låne med nabohunden eller passe en hund hvis tenåringen liker det? 

Hvilke tema er det tenåringen tar opp da? Har kanskje litt å si ifht om det er noe som bør snakkes om der og da eller om det kan vente. Men jeg syns man skal ha respekt for ulike leggetider med mindre det er snakk om alvorlige tema som tas opp slik som f.eks psykisk helse. 

Anonymkode: 26a66...1ca

[Karmaisabitch]

Se heller på deg selv som heldig. Din tenåring vil snakke med deg. 1 time mindre søvn av og til tåler du 😊