Selvmordstanker, samboer likegyldig.

[AnonymBruker]

Fortalte samboer i dag at jeg har slitt med selvmordstanker for noen måneder tilbake. Ikke planer, har aldri gjort noe for å skade meg, men det var en periode mye tanker der. 

Han svarte med en spydighet.

Han sa også ila samtalen at han ville dratt om han visste hvordan (ordne opp med bolig og samvær for barnet vårt).

Jeg har ikke familie eller gode venner der vi bor, og føler meg så utrolig ensom nå. 

Har ikke suicidale tanker nå, men det er vanskelig å se for seg et godt liv på siden av en som ikke er glad i meg eller å bli alene og dra fotfestet ut under barnet vårt. Sammen med andre fremstår han som om vi har det bra sammen, snakker gjerne om giftermål og holder fasaden. Når vi snakker alene vil han at vi skal bruke hundretusener på å pusse opp hus, gjøre forandringer på tomten og skaffe flottere bil, som er vanskelig for meg økonomisk og jeg eier ikke i boligen. 

Er det noen som er ensomme i forholdet som vil dele hva de gjør for å leve et godt liv og ta vare på følelsene sine og kunne være en god forelder? Hvordan klare å få et fokus i livet som gir glede, og fokusere bort fra å ikke være elsket av partner? Barnet gir meg glede, men når jeg er i den tilstanden jeg er i nå har jeg lite å gi og ta imot som forelder. 

(Ikke slett tråden for selvmordsordet, jeg skal leve, men hadde behov for å formidle den konfrontasjonen jeg opplevde i dag.)

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

Han tenker vel at du er overdramatisk.

Anonymkode: 2b57a...342

[AnonymBruker]

Kjæresten din høres ikke snill ut. Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: f6a8d...b08

[AnonymBruker]

Er han lite empatisk ellers også, eller kan det være at han ble så redd for deg at han ikke visste hva han skulle si? 

Anonymkode: e6f0b...713

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har venner og familie, og bare sitter hjemme...

Har du tenkt på at det kan slite på han også?

Det er tungt å bo med deprimerte mennesker uten noe mål og mening i livet.

Anonymkode: a5f84...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er han lite empatisk ellers også, eller kan det være at han ble så redd for deg at han ikke visste hva han skulle si? 

Anonymkode: e6f0b...713

Han er lite empatisk generelt. Ingenting tydet på at han ble redd for meg. 

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han tenker vel at du er overdramatisk.

Anonymkode: 2b57a...342

Er det overdramatisk? Jeg synes det er lite dramatisk å ikke dele det på 6 mnd med den som skal være ens nærmeste. 

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

Om du sliter med slike tanker søker du profesjonell hjelp. Du legger ikke dette over på partneren din, eller andre i familien heller for sen del. 

Anonymkode: 93186...0c2

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig rart at han er så kald og falsk. Du beskriver da han som en som spiller for galleriet og later som alt er bra utad, mens hjemme er han kynisk og lite empatisk. Hvem er han for deg da egentlig? Kjenner du at det er han du vil ha og er trygg sammen med? Det er ikke farlig å gå fra en partner som en ikke har det bra sammen med, det er verre å bli værende i et forhold som ikke gjør en godt. Det er aldri best for barn at foreldrene er sammen kun for barnas del, de ser og skjønner hvor falskt og usunt det er. 

Anonymkode: 22247...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis du ikke har venner og familie, og bare sitter hjemme...

Har du tenkt på at det kan slite på han også?

Det er tungt å bo med deprimerte mennesker uten noe mål og mening i livet.

Anonymkode: a5f84...777

Vi bor på hans kant av landet, derfor er mine langt unna. Jeg ønsker ikke å belaste dem. 

Jeg jobber 100%, jeg sitter ikke non stop og stirrer i veggen. 

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

Kan det være at dette du kjenner på er et tegn på at du ikke har det godt i forholdet? Det er nok bedre å gjøre det slutt , enn å ta selvmord. Selv om dette nok er et uttrykk for et ønske om at dette livet du lever nå må ta slutt. Høres jo mildt sagt ut som en kjip type du er sammen med. Det er jo bedre å være singel med ett barn, enn død for å sette det på spissen. 

Anonymkode: 32899...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg syns det er veldig rart at han er så kald og falsk. Du beskriver da han som en som spiller for galleriet og later som alt er bra utad, mens hjemme er han kynisk og lite empatisk. Hvem er han for deg da egentlig? Kjenner du at det er han du vil ha og er trygg sammen med? Det er ikke farlig å gå fra en partner som en ikke har det bra sammen med, det er verre å bli værende i et forhold som ikke gjør en godt. Det er aldri best for barn at foreldrene er sammen kun for barnas del, de ser og skjønner hvor falskt og usunt det er. 

Anonymkode: 22247...cc4

Jeg tror ikke han er falsk, men han blir lett grepet av god stemning, og av dårlig. Han ser enten det gode med meg, eller det dårlige, ikke miksen samtidig.

Jeg opplever ham som ekte både de gangene han er nær, og når han er kald og fjern. 

Ja, jeg blir utrygg. Jeg har ikke kontroll på disharmomiene hans, ofte handler det om andre ting, som frustrasjon i hans arbeid.

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Om du sliter med slike tanker søker du profesjonell hjelp. Du legger ikke dette over på partneren din, eller andre i familien heller for sen del. 

Anonymkode: 93186...0c2

Ville du ikke visst det, om det var din partner som du hadde felles barn med? 

Jeg lurer på hva motivasjonen er for å svare meg på den måten. Har jeg gjort deg noe? 

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han er lite empatisk generelt.

Anonymkode: 362f8...537

Da vil jeg råde deg til å slå opp med han. Et forhold med en lite empatisk partner blir et nedbrytende evighetsprosjekt 

Anonymkode: e6f0b...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ville du ikke visst det, om det var din partner som du hadde felles barn med? 

Jeg lurer på hva motivasjonen er for å svare meg på den måten. Har jeg gjort deg noe? 

Anonymkode: 362f8...537

Hvorfor ønsker du å legge et slik byrde på samboeren fin som tydelig ikke vet hvordan han skal takle det i stedet for å søke profesjonell hjelp for noe du selv ser som et alvorlig problem?

Anonymkode: 93186...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor ønsker du å legge et slik byrde på samboeren fin som tydelig ikke vet hvordan han skal takle det i stedet for å søke profesjonell hjelp for noe du selv ser som et alvorlig problem?

Anonymkode: 93186...0c2

Igjen, du tillegger meg nedrige intensjoner. Jeg _ønsker_ iflg deg å legge byrder på samboeren. 

Jeg lurer på hvor du får det fra. 

 

Anonymkode: 362f8...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Igjen, du tillegger meg nedrige intensjoner. Jeg _ønsker_ iflg deg å legge byrder på samboeren. 

Jeg lurer på hvor du får det fra. 

 

Anonymkode: 362f8...537

Du gjør jo det ved å fortelle han at du tenker på å ta ditt eget liv. Hva mener du egentlig at han kan gjøre med at du synes livet ikke er verdt å leve sammen med han og barnet deres?

Anonymkode: 93186...0c2

[Kittykat]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Om du sliter med slike tanker søker du profesjonell hjelp. Du legger ikke dette over på partneren din, eller andre i familien heller for sen del. 

Anonymkode: 93186...0c2

Når man er i et parforhold, så skal man kunne støtte seg på hverandre. Hun kan få profesjonell hjelp samtidig som hun får moralsk og elskende støtte fra sin bedre halvdel. Skal man ikke kunne dele problemer med sin psykiske helse med partneren sin?

Jeg har slitt med angst og depresjon i 15-16 år. Er samboer med 3 barn. Han var den første jeg fortalte til. Jeg oppsøkte hjelp også, men på det tidspunktet hadde vi vært samboere med 3 barn i 8 år. Skulle jeg virkelig ikke sagt noe til han? Det var ikke for å legge byrde på mannen min, men for at han faktisk skulle forstå hva som skjedde og hva jeg gikk igjennom. Man holder ikke noe sånt for seg selv når man er i et samliv.

[AnonymBruker]

Uten kontekst er det helt umulig å ha noen mening om dette. 

Hvordan ser den mentale uhelse historikken din ut? 

Det er det første spørsmålet man alltid må stille seg. 

Anonymkode: 5be63...798

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem TS. 
synes du får mange nedlatende og lite empatiske svar her. 
Din samboer burde støtte og hjelpe deg i dette- ikke være slem. 
Tror rett og slett du vil få det bedre uten ham… 

Håper du kan finne noen som kan gi deg den omsorgen du trenger og fortjener ❤️

Anonymkode: 4b910...cd9