Angst ?

[AnonymBruker]

hei

sliter med angst, å har slitt i litt over 1 år nå. Kom helt ut av det blå rett før jeg sluttet å jobbe 100% natt. Så måtte derfor slutte med det å heller prøve meg på dag/aften (sykehjem). Var grusomt i starten, kom meg ikke inn på butikken før angsten tok helt av (ikke panikkanfall) blir litt ør i hode og små svimmel, pulsen hamrer (130+), blir kjempe dårlig i magen  og blir sånn hvor skal jeg gjøre av meg, redd for å «falle bort». Gikk seg mere å mere til, Også flytter jeg, begynte på medisin (mysimba) som forverret det hele +ett panikkanfall ut av det blå. Så sluttet på medisinen ganske fort, og min «generelle angst i værdagen ble mere intens, det å kjøre til jobb å komme på jobb var ikke bare bare, senter, matbutikk etc etc. prøvde å jobbe meg igjennom dette å, å følte det ble litt bedre men så måtte jeg begynne å jobbe 3 netter vær 6 uke(noe jeg må ifølge sjefen min). Og BAM nå er angsten veldig intens igjen når det kommer til å dra på butikken, bare kjøre en tur, senter og you name it. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre før å ikke falle tilbake… og hvordan angst kan det være? Elske folk å jobber med mennesker så er liksom ikke det som trigger meg. Blir bare så lei av hele opplegget. Har søkt om hjelp, men ja ting tar tid å har allerede fått ett avslag. Men er ikke alltid angsten er like sterk, veldig variabelt. Kan også gå på ett senter som ikke er i byen jeg bor i uten problem (kjenner så vidt på det da).

hva kan jeg gjøre for å ikke føle uvell på små ting som å dra ut på butikken. Er så mye jeg vil gjøre men ja gjør det ikke pga ubehaget. Vil så gjerne ha tilbake værdagen min

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

Du kan jobbe systematisk med din angst.

Hva tror du er du redd for? Jeg skjønte det ikke helt. Hva er det som er så problematisk på butikken?

Anonymkode: bb8ad...a87

[AnonymBruker]

Bare å gi blaffen i ubehaget, ingenting skjer.

Anonymkode: 5bfe6...5e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan jobbe systematisk med din angst.

Hva tror du er du redd for? Jeg skjønte det ikke helt. Hva er det som er så problematisk på butikken?

Anonymkode: bb8ad...a87

Nei jeg vet ikke… er i bunn å grunn ikke noe jeg er redd for på eks butikken, på jobb, på tur til jobb, derfor jeg synes det er så rart/vanskelig/slitsomt

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare å gi blaffen i ubehaget, ingenting skjer.

Anonymkode: 5bfe6...5e4

Lettere sagt en gjort, når man står dær med 130 i puls å blir uvell…

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg vet ikke… er i bunn å grunn ikke noe jeg er redd for på eks butikken, på jobb, på tur til jobb, derfor jeg synes det er så rart/vanskelig/slitsomt

Anonymkode: 57f20...d0b

Om ikke dette er psykologisk, så mistenker jeg at årsaken kan være fysisk.

Undersøk kostholdet ditt. Er det variert med frukt og grønt, litt kjøtt, litt fisk?

Drikker du mye kaffe? Hva med energidrinks? Sukkerkonsum? Andre narkotiske stoffer.

Det er helt sykt hva kosthold kan påføre biokjemien og hvordan vi kjenner det.

Anonymkode: bb8ad...a87

[AnonymBruker]

Jobbe systematisk og gi blaffen, er begge viktige faktorer.

For angst er ikke farlig... Men det er helt jævlig... Det eneste som faktisk fungerer er eksponering, altså gjør alt det som trigger angsten, og så lære deg gi faen i angsten... Men det bør gjøres i kontrollerte former, litt og litt, og gradvis økning. Går du for fort frem kan det gjøre vondt verre, men du må gå fort nok....

Jeg gikk på butikken hver eneste dag. Absolutt hver dag. Og gode dager gikk jeg to ganger. Kjøpte en melk, en skokolade eller andre småting hver gang. Aldri storhandel, for da ble angsten for kraftig, og jeg kjente ikke mestring. Ta kollektivt, da startet jeg med små og korte turer, ofte! Og så ble det lengre og lengre. Og etterhvert i mer folksomme tider. Jeg øvde meg på å oppsøke steder med kø, og stå i køa, ofte! Og like mye øvde jeg meg på å gå ut av køa. Eller gå inn på butikken uten å handle... Alt som trigget angsten.... Det var ufattelig slitsomt, det var vondt, det var ubehagelig, og det hjalp.

Jeg fikk angst ut av det blå, inkludert panikkanfall, for en del år siden. Jeg fikk hjelp av både dps og privat psykolog til å eksponere meg selv, og er i dag helt angstfri.

Anonymkode: 7d39a...326

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jobbe systematisk og gi blaffen, er begge viktige faktorer.

For angst er ikke farlig... Men det er helt jævlig... Det eneste som faktisk fungerer er eksponering, altså gjør alt det som trigger angsten, og så lære deg gi faen i angsten... Men det bør gjøres i kontrollerte former, litt og litt, og gradvis økning. Går du for fort frem kan det gjøre vondt verre, men du må gå fort nok....

Jeg gikk på butikken hver eneste dag. Absolutt hver dag. Og gode dager gikk jeg to ganger. Kjøpte en melk, en skokolade eller andre småting hver gang. Aldri storhandel, for da ble angsten for kraftig, og jeg kjente ikke mestring. Ta kollektivt, da startet jeg med små og korte turer, ofte! Og så ble det lengre og lengre. Og etterhvert i mer folksomme tider. Jeg øvde meg på å oppsøke steder med kø, og stå i køa, ofte! Og like mye øvde jeg meg på å gå ut av køa. Eller gå inn på butikken uten å handle... Alt som trigget angsten.... Det var ufattelig slitsomt, det var vondt, det var ubehagelig, og det hjalp.

Jeg fikk angst ut av det blå, inkludert panikkanfall, for en del år siden. Jeg fikk hjelp av både dps og privat psykolog til å eksponere meg selv, og er i dag helt angstfri.

Anonymkode: 7d39a...326

Det jeg har uthevet her er svært viktig, eksponering er ikke vits dersom ikke mestringsfølelsen kommer etterpå! Start i det små  

Anonymkode: 40754...dcb

[Spørsmål 1]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Om ikke dette er psykologisk, så mistenker jeg at årsaken kan være fysisk.

Undersøk kostholdet ditt. Er det variert med frukt og grønt, litt kjøtt, litt fisk?

Drikker du mye kaffe? Hva med energidrinks? Sukkerkonsum? Andre narkotiske stoffer.

Det er helt sykt hva kosthold kan påføre biokjemien og hvordan vi kjenner det.

Anonymkode: bb8ad...a87

Har spist vanlig mat, lavkarbo og keto iløpet av perioden. Ingen bedring på noen av dem. Drikker ikke kaffe, så vidt te, ikke energi drikke. Drikker rikelig med vann og litt pmax. 
tar blodprøver vær 6mnd ish bare for å se at alt står vell tell med kroppen, og alt er bare bra. 😅 ikke noe narkotiske stoffer heller. Bare snus haha

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jobbe systematisk og gi blaffen, er begge viktige faktorer.

For angst er ikke farlig... Men det er helt jævlig... Det eneste som faktisk fungerer er eksponering, altså gjør alt det som trigger angsten, og så lære deg gi faen i angsten... Men det bør gjøres i kontrollerte former, litt og litt, og gradvis økning. Går du for fort frem kan det gjøre vondt verre, men du må gå fort nok....

Jeg gikk på butikken hver eneste dag. Absolutt hver dag. Og gode dager gikk jeg to ganger. Kjøpte en melk, en skokolade eller andre småting hver gang. Aldri storhandel, for da ble angsten for kraftig, og jeg kjente ikke mestring. Ta kollektivt, da startet jeg med små og korte turer, ofte! Og så ble det lengre og lengre. Og etterhvert i mer folksomme tider. Jeg øvde meg på å oppsøke steder med kø, og stå i køa, ofte! Og like mye øvde jeg meg på å gå ut av køa. Eller gå inn på butikken uten å handle... Alt som trigget angsten.... Det var ufattelig slitsomt, det var vondt, det var ubehagelig, og det hjalp.

Jeg fikk angst ut av det blå, inkludert panikkanfall, for en del år siden. Jeg fikk hjelp av både dps og privat psykolog til å eksponere meg selv, og er i dag helt angstfri.

Anonymkode: 7d39a...326

Jo jeg skjønner at eksponering er the key😅 men føler det hjelper en periode og plutselig får man tilbakefall. Må kanskje være flinkere å eksponere meg selv uansett. Synes bare det er så merkelig hele angst opplegge. Fra å gjøre hva f*an man vill til en vær tid tell å så vidt gjøre det man har lyst til… for gjør jo storsett (ikke alltid) bare det jeg må. Drar ikke på sentre lenger bare før å se, jeg drar for at jeg har ett mål om å handle det å det liksom. 
 

men helt nydelig å høre at du er angst fri, det er bra jobbet. Håpe jeg kommer så langt jeg å en vakker dag.

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jobbe systematisk og gi blaffen, er begge viktige faktorer.

For angst er ikke farlig... Men det er helt jævlig... Det eneste som faktisk fungerer er eksponering, altså gjør alt det som trigger angsten, og så lære deg gi faen i angsten... Men det bør gjøres i kontrollerte former, litt og litt, og gradvis økning. Går du for fort frem kan det gjøre vondt verre, men du må gå fort nok....

Jeg gikk på butikken hver eneste dag. Absolutt hver dag. Og gode dager gikk jeg to ganger. Kjøpte en melk, en skokolade eller andre småting hver gang. Aldri storhandel, for da ble angsten for kraftig, og jeg kjente ikke mestring. Ta kollektivt, da startet jeg med små og korte turer, ofte! Og så ble det lengre og lengre. Og etterhvert i mer folksomme tider. Jeg øvde meg på å oppsøke steder med kø, og stå i køa, ofte! Og like mye øvde jeg meg på å gå ut av køa. Eller gå inn på butikken uten å handle... Alt som trigget angsten.... Det var ufattelig slitsomt, det var vondt, det var ubehagelig, og det hjalp.

Jeg fikk angst ut av det blå, inkludert panikkanfall, for en del år siden. Jeg fikk hjelp av både dps og privat psykolog til å eksponere meg selv, og er i dag helt angstfri.

Anonymkode: 7d39a...326

Men fikk du hvite liksom hvilken type angst du hadde/utredet ?

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

Er det bare visse situasjoner? Det finnes nemlig fysiske årsaker til svimmelhet, pulsøkning og «angstfølelse». Det trenger ikke være angst. POTs eller ortostatisk intoleranse er noen.

Anonymkode: dc276...83a

[AnonymBruker]

Kan høres ut som generalisert angstlidelse. Jeg hadde det i mange år, og ble feiltolket som sosial angst. Har du prøvd terapi? Finnes mye bra hjelp å få for angst, så rart at du bare fikk resept på angstdempende og ikke henvisning til psykolog. Jeg gikk mange runder med terapi, og jeg ble alltid mye bedre, men aldri helt frisk. Til slutt prøvde jeg antidepressiva, og det i kombinasjon med 2-3 timer med psykolog, gjorde susen for meg. Kjenner fortsatt på angst en gang i blant, men på et håndterbart nivå, og det går raskere over enn før. 

Men ville prøvd psykolog først! 

Anonymkode: 8de3b...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det bare visse situasjoner? Det finnes nemlig fysiske årsaker til svimmelhet, pulsøkning og «angstfølelse». Det trenger ikke være angst. POTs eller ortostatisk intoleranse er noen.

Anonymkode: dc276...83a

Storsett bare ved butikk, senter, større sosiale sammenkomster, på begynnelsen av vakta, på tur til jobb, ting jeg ikke gjør «ofte»/vanligvis eks vente på legekontor 

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kan høres ut som generalisert angstlidelse. Jeg hadde det i mange år, og ble feiltolket som sosial angst. Har du prøvd terapi? Finnes mye bra hjelp å få for angst, så rart at du bare fikk resept på angstdempende og ikke henvisning til psykolog. Jeg gikk mange runder med terapi, og jeg ble alltid mye bedre, men aldri helt frisk. Til slutt prøvde jeg antidepressiva, og det i kombinasjon med 2-3 timer med psykolog, gjorde susen for meg. Kjenner fortsatt på angst en gang i blant, men på et håndterbart nivå, og det går raskere over enn før. 

Men ville prøvd psykolog først! 

Anonymkode: 8de3b...8b3

Oi såpass.. nei har vært innom AAT en gang, fått avslag på hjelp der og har søkt hjelp hos kommunen nå, så venter på svar. Så godt å høre at det hjalp, har blitt tilbydd medisiner for det men ja vil prøve uten først. Har litt noia for medisiner som har så stor invirkning, ( etter jeg prøvde mysimba pga vekt, som er blandingspreparat og består også av noe form for antidepressiva, som gjorde vindt verre). Men nydelig å høre at det har gått såpass bra🙌🏻 

Anonymkode: 57f20...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Prøv så godt du kan å overvinn den forbaskede angsten. Den ødelegger deg men dreper deg ikke. Jeg har slitt selv  ed panikkanfall i mange år, men det hjelper for meg å bli sint og nærmest ignorere den angsten. Du kan si til deg selv, skal jeg dø nå så får jeg bare dø da. Men du dør ikke. 

Anonymkode: 4424f...ef8

Ja har ikke gitt opp, er bare jækla irriterende og slitsomt. Får prøve på den strategien neste gang jeg skal ut and about🙌🏻

Anonymkode: 57f20...d0b