Lite tolmodighet når det gjelder sutring og grining... Er jeg blitt gal?

[AnonymBruker]

Og jeg hater det

I dag har 4 åringen sutret ekstremt mye. Sutrer og skriker om jeg ber han ta på seg sokker, vil helst at jeg skal gjøre alt, ikke orker han gå ute men vil sitte i vogn

Har en 1 åring også som hyler og sutrer, vil bæres hele tiden. 

Det rakna da begge hang fast i bena mine, og begge vil helst bo oppå meg hele dagen. Ta på meg. Pirke. Gå i beina mine. Jeg blir kvalt! 

Jeg snubla ut døren i dag med vognen, fordi jeg MÅTTE ut, og 1 åringen sklei ut. Jeg måtte ha luft. Samboer tok i meg og jeg ropte "IKKE ta på meg!!!" jeg sa også til fire åringen at han klarer da kle på seg sokker selv. Ærlig talt!! 

Samboer mente jeg var blitt helt gal, og en idiot.

Angrer nå, men jeg følte helt alvorlig at jeg ikke fikk puste. som om jeg var inne i en boks, og MÅTTE ut.

 

Prøvde å ringe han nå, men han gidder ikke svare. Fader altså. Hva skjer med meg? 

Anonymkode: 13c6a...b94

[AnonymBruker]

Du er utslitt og overbelastet.

Tar samboeren din sin del med barna og boligen?

Er du deprimert?

Anonymkode: c6161...2ac

[AnonymBruker]

Jeg har en depresjon akkurat nå pga omstendigheter i livet mitt. Og jeg har det ganske likt som deg, føler meg helt utslitt og blir gal av at barna vil sitte oppå meg, klatre på meg, stikke fingrene i ansiktet mitt osv. Blir så overbelastet av og til at jeg begynner å gråte, får også helt anfall hvis samboer prøver å gi meg klem eller noe da. Kanskje du er deprimert eller at du har noen andre utfordringer akkurat nå? 

Anonymkode: f5de8...f0a

[AnonymBruker]

Samboer høres lite støttende ut. Avlaster han deg noe? Kan han ikke ta barna litt så du får gå ut av huset alene?

Anonymkode: c5397...baa

[AnonymBruker]

Nei, du er verken gal eller idiot. Du høres sliten og utmattet ut. "Out touched". Å ha unger som skal rulle over deg, dra deg i klær, hår og stikke fingrene i ansikt og inn i ørene hele dagen stjeler ekstremt mye energi. Man blir fort tullerusk. Så intenst og konstant. Har ett barn på 2,5 år. Han har fått meg til å føle på både kvelning og klaustrofobi. Senest igår så måtte jeg låse meg selv inn på badet mens han hylte utenfor for å bare kunne ta et dypt åndedrag, og deretter stelle meg ferdig uten å måtte forholde meg til en som henger i buksekanten, drar i skjorta, hyler, vil bæres og kaster ellers alt han finner i do eller vasken. På de verste dagene hvor alt har gått skeis, dårlig humør og mye klenging har jeg måtte grått litt etter leggetid. Han er verdens fineste, men han gjør meg så frustrert og lei noen ganger at jeg tviler på min egen evne på det å være mor. 

Anonymkode: ce14c...9cb

[AnonymBruker]

Nei du er ikke gal, du er sliten. Har ikke barna en far?

Anonymkode: 59673...c16

[AnonymBruker]

Jeg hadde nylig et slikt utbrudd overfor mannen også.

Vi har et spedbarn, og han har også barn fra før. Når begge hans er her, er det fullt kjør hele tiden. Barna sutrer over alt (de er store), og er permanent misfornøyd. F.eks. da vi hadde nerve til å ta dem med ut og spise is i solen i stedet for å tilbringe nok en dag inne med iPad/tik tok. De har null respekt for sin far så iblant må jeg skjære gjennom. 

Forskjellen er at jeg ber IKKE om "tilgivelse" fra sin mann når det blir sånn. Han får beskjed at nå er begeret nådd. Vi går hver for oss en liten stund, så går det bra.

Anonymkode: d5dfc...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2023 den 19.37):

Og jeg hater det

I dag har 4 åringen sutret ekstremt mye. Sutrer og skriker om jeg ber han ta på seg sokker, vil helst at jeg skal gjøre alt, ikke orker han gå ute men vil sitte i vogn

Har en 1 åring også som hyler og sutrer, vil bæres hele tiden. 

Det rakna da begge hang fast i bena mine, og begge vil helst bo oppå meg hele dagen. Ta på meg. Pirke. Gå i beina mine. Jeg blir kvalt! 

Jeg snubla ut døren i dag med vognen, fordi jeg MÅTTE ut, og 1 åringen sklei ut. Jeg måtte ha luft. Samboer tok i meg og jeg ropte "IKKE ta på meg!!!" jeg sa også til fire åringen at han klarer da kle på seg sokker selv. Ærlig talt!! 

Samboer mente jeg var blitt helt gal, og en idiot.

Angrer nå, men jeg følte helt alvorlig at jeg ikke fikk puste. som om jeg var inne i en boks, og MÅTTE ut.

 

Prøvde å ringe han nå, men han gidder ikke svare. Fader altså. Hva skjer med meg? 

Anonymkode: 13c6a...b94

Om barna henger og klenger på deg og 4-åringen sutret, så har de et behov for å bli sett begge to. Fyll opp den kvoten og da vil du få så mye igjen (frihet).

Anonymkode: e0801...cc8

[Besina]

Dette høres teit ut og mange himler nok med øynene, men prøv å les eller se videoer om gentle parenting og gi det et forsøk. Det har reddet meg å bruke flere av teknikkene jeg har lært. Var så utslitt og konstant frustrert og utålmodig.  Jeg innså selv at måten jeg håndterer egne følelser på smitter over på han. Jeg sier ofte høyt hva jeg føler, at nå er jeg så frustrert at jeg må ha en pause eller noe sånt, og plutselig en dag legger han seg på sofaen (etter et sinneutbrudd) og sier han bare må puste litt før han blir glad igjen. Det slutter aldri å være vanskelig, men vi kommuniserer og møter hverandre mye bedre i vanskelige situasjoner. 

[AnonymBruker]

Høres utrolig krevende og frustrerende ut. Hadde antakelig gått fra vettet selv (løser det ved å ikke ha barn altså 😛 om noen skulle være bekymret). Ukoselig av din samboer også da. Tenker man kjenner partner og ser hvis det blir for meget, og heller da kan ta ungene litt fremfor at det går så langt? 

Anonymkode: 02d55...a99

[AnonymBruker]

Barna er trygge på deg og elsker deg. Utrolig trist at du ikke klarer å føle glede i forhold til det. Du må evt søke hjelp om du ikke klarer å forstå hva som skjer, for barna kan miste den gleden.

Anonymkode: a597a...fab

[AnonymBruker]

Føler med deg jeg og blir veldig overstimulert av ettåringen. Spesielt all pirkingen gjør meg gal, og hyl og sutr for "alt"...

Mannen din burde jo heller tatt barna i situasjonen siden han tydeligvis var der, heller enn at du måtte ta dem med ut?

Anonymkode: 521d3...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Barna er trygge på deg og elsker deg. Utrolig trist at du ikke klarer å føle glede i forhold til det. Du må evt søke hjelp om du ikke klarer å forstå hva som skjer, for barna kan miste den gleden.

Anonymkode: a597a...fab

❤️❤️❤️👏🏻

Anonymkode: f9840...063