Gå til innhold

Folk som klager over de er ensom, men ikke gidder å gjøre noe med det selv


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har ei bekjent som jeg følger på Instagram, flere ganger i måneden legges det ut innlegg om hvor ensom hun er og hvor mye hun ønsker seg en venn. 
Hver eneste gang får hun 20+ kommentarer fra folk som strekker ut ei hånd, både folk som bor i nærheten og folk som foreslår vennskap over nett. Og hver gang svarer hun ingen av dem, utenom kommentar fra moren sin om hvor modig og sterk hun er som deler.

Så går det en uke eller to, nytt innlegg, og det samme skjer igjen. 
Hva er greia? Om du er så ensom og desperat - hvorfor følger du ikke da opp de kommentarene du får?🧐🤔 

Jeg har ei venninne som er veldig sosial og inkluderende av seg, som har prøvd å nå it til denne bekjente mange ganger - aldri fått respons. Men innlegg om ensomhet deler hun med jevne mellomrom.

Hvorfor klage på ensomhet om du rett og slett ikke gidder å gjøre noe med det selv?🤔

Anonymkode: 53dcc...ce8

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ensomhet går ikke bare ut på å ikke ha venner eller relasjoner. Man kan være også ensom selvom man har relasjoner.

men over til det henne ønsker, som du skriver, at hun er ensom å ønsker seg venner.

det kan nok være at hun sliter sosialt og synes det kan bli overveldende når hun får den oppmerksomheten når hun åpner seg.

jeg har selvom vært helt lik hu, jeg åpnet meg og delte at jeg følte meg ensom og folk tok kontakt med meg for å finne på noe. 
eneste forskjellen her er at de som kontaktet meg sa dem ville invitere meg på og ditt og datt. Men jeg fikk aldri noen invitasjon og hørte aldri noe mer fra dem.

da følte jeg fort at dem bare tok kontakt fordi dem synes synd på meg der og da.

for oss som er ensomme og ikke har noen sosialt liv er det ekstremt vanskelig å strekke ut en hånd eller invitere seg selv på ting. Fordi vi er vandt til å være på egen hånd og synes ensomheten er tryggest. Men vi vil så inderlig få de sosiale behovene dekt som alle andre gjør.

Dette er min erfaring kort fortalt. 

som jeg nevner over kan hun bli overveldet av responsen og få litt "panikk". Hun har muligens svart noen få på melding vil jeg tippe, men kanskje det ikke har klaffa, så derfor legger hun det ut ofte. Hvis det er mange som tilbyr seg er det ikke lett å strekke til alle heller.

men som sagt kan hun slite mye psykisk med det sosiale delen av livet. 
så for henne å dele at hun er ensom og det er vanskelig for henne er nok hennes måte å prøve å bli sett på. 

så jeg synes du skal være veldig forsiktig med å være fordomsfull! Er nok mye du ikke vet om henne.

og hvis det plager deg ville jeg rådet deg til å fjerne hun fra sosiale medier.

Anonymkode: 823a1...36a

  • Liker 1
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ensomhet går ikke bare ut på å ikke ha venner eller relasjoner. Man kan være også ensom selvom man har relasjoner.

men over til det henne ønsker, som du skriver, at hun er ensom å ønsker seg venner.

det kan nok være at hun sliter sosialt og synes det kan bli overveldende når hun får den oppmerksomheten når hun åpner seg.

jeg har selvom vært helt lik hu, jeg åpnet meg og delte at jeg følte meg ensom og folk tok kontakt med meg for å finne på noe. 
eneste forskjellen her er at de som kontaktet meg sa dem ville invitere meg på og ditt og datt. Men jeg fikk aldri noen invitasjon og hørte aldri noe mer fra dem.

da følte jeg fort at dem bare tok kontakt fordi dem synes synd på meg der og da.

for oss som er ensomme og ikke har noen sosialt liv er det ekstremt vanskelig å strekke ut en hånd eller invitere seg selv på ting. Fordi vi er vandt til å være på egen hånd og synes ensomheten er tryggest. Men vi vil så inderlig få de sosiale behovene dekt som alle andre gjør.

Dette er min erfaring kort fortalt. 

som jeg nevner over kan hun bli overveldet av responsen og få litt "panikk". Hun har muligens svart noen få på melding vil jeg tippe, men kanskje det ikke har klaffa, så derfor legger hun det ut ofte. Hvis det er mange som tilbyr seg er det ikke lett å strekke til alle heller.

men som sagt kan hun slite mye psykisk med det sosiale delen av livet. 
så for henne å dele at hun er ensom og det er vanskelig for henne er nok hennes måte å prøve å bli sett på. 

så jeg synes du skal være veldig forsiktig med å være fordomsfull! Er nok mye du ikke vet om henne.

og hvis det plager deg ville jeg rådet deg til å fjerne hun fra sosiale medier.

Anonymkode: 823a1...36a

Takk for et utdypende svar!

Det plager meg ikke, men det er noe jeg uten tvil har stusset over et par ganger og ikke helt skjønt hvorfor. 

Anonymkode: 53dcc...ce8

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje hun er ensom fordi hun har høye krav til venner? En jeg kjenner beskriver seg som ensom men klager på at det er noe feil med alle potensielle venner.

Anonymkode: 7cde4...0a5

  • Liker 2
Skrevet

Høres ut som hun ønsker oppmerksomhet  og kun det. 

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje hun reagerer ikke på kommentarer fordi hun vet at folk gjør det / inviterer henne og slikt bare fordi de synes synd på henne

Anonymkode: ec305...ca8

AnonymBruker
Skrevet

Det har jeg også lagt merke til. Spesielt her på KG.

Det kommer jevnlig innlegg om at folk er ensomme og ikke har venner. Og rundt hver påske/jul/17.mai så kommer det innlegg om hvor ekstra ille det føles ved høytider.

Det viser seg at mange av disse sitter bare inne i sofaen og tenker på at de er ensomme. Venner vil ikke plutselig banke på døra di og lande i fanget ditt - du må faktisk ut og gjøre noe!

Joda, jeg vet at nå kommer det svar som "Jeg har nå ligget i mørkt rom med ME i to år og jeg har så mye sosial angst at jeg kaster opp bare jeg ser ut av vinduet, det er ikke så enkelt som du skal ha det til!"

Det er ikke alltid enkelt. Men skal man få venner så må man faktisk gjøre en innsats. Treff venner gjennom jobben, gjennom Facebook-grupper, gjennom hobbyer og fritidsinteresser, turgrupper, støttegrupper for evt sykdom man har osv osv... 

Nå kommer snart en ny sommerferie. Og et halvt år etter det kommer en ny jul. Vi vet det kommer. Hvis du ønsker å ikke være ensom så må du faktisk ta tak.

Anonymkode: 6aed9...930

  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

men det er vel INGEN som ønsker å være ett slags "sosial-prosjekt" som andre liksom skal være høflige mot. 

da er det selvfølgelig aldri snakk om "ekte" relasjoner, basert på ordentlige vennskap...  

Anonymkode: 328f6...1ce

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 20.5.2023 den 17.38):

Takk for et utdypende svar!

Det plager meg ikke, men det er noe jeg uten tvil har stusset over et par ganger og ikke helt skjønt hvorfor. 

Anonymkode: 53dcc...ce8

Angst? 

Ønske om venner kan bli trumfet av sterk angst.

Anonymkode: 43788...724

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 20.5.2023 den 17.57):

Kanskje hun er ensom fordi hun har høye krav til venner? En jeg kjenner beskriver seg som ensom men klager på at det er noe feil med alle potensielle venner.

Anonymkode: 7cde4...0a5

Man har da lov å velge seg venner man har kjemi med? Man kan ikke ta til takke med halvgode venner fordi om man er ensom! 

Anonymkode: 67a02...51d

AnonymBruker
Skrevet

Du blander "ensom" med "alene". Man kan helt fint være ensom selv om man er omgitt av folk. Ensomhet er ikke det samme som å være - ensom er når man ikke får de følelsesmessige behovene sine dekket fra andre mennesker, ikke føler kjemi, kontakt, osv. 

Det hjelper nada å være omgitt av tusen mennesker om man ikke føler noe som helst tilhørighet og kjemi med noen av dem.. 

Anonymkode: 3691b...79a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hun fra artikkelen som trender nå, 27 år gammel, som begynte i jobben og føler seg veldig ensom - hun er veldig eksemplarisk på hva den generasjonen opplever, tror jeg. Frem til 27 år har hun alltid vært en del av gruppe, påtvungen gruppe - hun trengte aldri gjøre noe aktivt for å bli inkludert, hun har alltid bare blitt inkludert. I barnehagen, på skolen, videregående og høgskole - det er fadergrupper, klasser, klassefester, det er studenthybler, det er altså alltid noen som er rundt deg. Jeg tror ikke man kan klage på at hun ikke gjør noe med ensomheten, hun aner ikke hva hun skal gjøre, det er en helt ny problemstilling for henne, å måtte finne selskap selv. Det som trolig kommer til å skje nå, at hun finner seg første og beste mann, blir raskt gravid med to tette barn, finner ut at mannen er totalt ubrukelig og eneste grunn at hun valgte ham, var at hun var redd å bli alene, og 35 år gammel er hun en skilt mor med to små barn. 🙈 Men ihvertfall aldri ensom igjen, da hun har fått barn (og en hund).

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/4oV6W6/ingen-forberedte-meg-paa-ensomheten  

Anonymkode: fb6b7...29d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 22.5.2023 den 13.27):

Hun fra artikkelen som trender nå, 27 år gammel, som begynte i jobben og føler seg veldig ensom - hun er veldig eksemplarisk på hva den generasjonen opplever, tror jeg. Frem til 27 år har hun alltid vært en del av gruppe, påtvungen gruppe - hun trengte aldri gjøre noe aktivt for å bli inkludert, hun har alltid bare blitt inkludert. I barnehagen, på skolen, videregående og høgskole - det er fadergrupper, klasser, klassefester, det er studenthybler, det er altså alltid noen som er rundt deg. Jeg tror ikke man kan klage på at hun ikke gjør noe med ensomheten, hun aner ikke hva hun skal gjøre, det er en helt ny problemstilling for henne, å måtte finne selskap selv. Det som trolig kommer til å skje nå, at hun finner seg første og beste mann, blir raskt gravid med to tette barn, finner ut at mannen er totalt ubrukelig og eneste grunn at hun valgte ham, var at hun var redd å bli alene, og 35 år gammel er hun en skilt mor med to små barn. 🙈 Men ihvertfall aldri ensom igjen, da hun har fått barn (og en hund).

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/4oV6W6/ingen-forberedte-meg-paa-ensomheten  

Anonymkode: fb6b7...29d

Det er fullt mulig å ha barn og være ensom.

Jeg har ikke lest artikkelen, men har samme erfaring. Tatt til takke med dårlige partnere fordi min største frykt er å være ensom og alene. Fikk barn med en ubrukelig mann, er dermed skilt, 39 år og har et barn. Utrolig ensom likevel. 

Anonymkode: 8014f...abf

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 20.5.2023 den 20.19):

Kanskje hun reagerer ikke på kommentarer fordi hun vet at folk gjør det / inviterer henne og slikt bare fordi de synes synd på henne

Anonymkode: ec305...ca8

Eller at hun har opplevd å delta på slike ting og oppdage at ingen bryr seg om henne, at hun bare blir "selskapsfyll". Jeg har ingen venner. Jeg sutrer heller ikke på Facebook, men jeg er veldig ensom. Det er sårt når andre drar på venninneturer, blir invitert i utdrikningslag, stikker på besøk til hverandre osv. Problemet er ikke at jeg ikke vil ha venner, men at jeg ikke tør å nærme meg noen lenger. Jeg holder meg til mann og barn. For helt siden barndommen har jeg blitt dolket i ryggen så mange ganger, at jeg ikke lenger orker. Senest for fire år siden prøvde jeg å etablere et vennskap med en kollega som ga uttrykk for at hun var interessert i et slik vennskap. Det gikk åt skogen denne gangen også. 

Anonymkode: b5fda...2fb

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...