Orker ikke samboer - gravid hormoner?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har vært sammen i flere år, prøvd å få barn i de siste årene også var vi heldige og det klaffet til slutt med IVF. Jeg er gravid i uke 11❤️
Jeg har i det siste merket en større og større irritasjon over samboer.

Det største problemet er at han ikke tar ansvar for seg selv, og skylder på meg eller andre for feil i livet hans. Han har heller ikke evne til å si unnskyld. Og ber jeg han om å si unnskyld for noe han har såret meg med(  for han sårer meg hele tiden) så kan han motvillig si ordet unnskyld, men han vet ikke hvorfor han sier det.

Han har ikke snakket om babyen en gang siden graviditeten, skal ikke sove i samme seng, (det gjorde vi ikke før heller, pga han sliter med å få sove sammen.. som er noe jeg savner ), han skylder på meg for det meste, fokuserer på seg selv , og snakker om seg selv hele tiden.  Nå har jeg fått nok og synes all kommunikasjon med han er håpløst og tenker hvordan kan dette gå med baby sammen.. vi har gått til parterapi tidligere uten at han tar til seg noen av rådene. (Kan kanskje ha noe med at han ikke gidder å ta ansvar ?) Jeg prøver å jobbe med det og minne han på det, men han faller tilbake i gamle mønster /gidder ikke jobbe med det. 

Er det rart jeg har fått «nok», eller kan graviditets hormonene spille inn og? 🙏🏻 

er hormonene ekstra sterke i uke 10-11? 

Anonymkode: 37326...0fe

[AnonymBruker]

Og du valgte å få barn med ham fordi??

Anonymkode: 25e5d...b88

[AnonymBruker]

Denne siden av han burde du da ha sett av han tidligere. 

Ta abort og gjør det slutt med han, eller gjør det slutt med han ogbring barnet til verden for deretter å nekte han samvær med barnet. 

For slik du beskriver han så kan han umulig ha samvær med barnet alene. 

Anonymkode: 5816d...4b8

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor du i det heletatt er sammen med ham, og lurer enda mer på hvorfor du får barn med ham.

Dette kan umulig være gjennomtenkt ?

Anonymkode: dda0f...a97

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Og du valgte å få barn med ham fordi??

Anonymkode: 25e5d...b88

Tja, jeg så vel se gode sidene i han. Det finnes ikke noe vondt i han, han er veldig snill, men jeg mistenker at han har autistiske tendenser  og at vi er på noe ulike planeter, derfor forstår han ikke at han sårer meg alltid?! . Jeg har i perioder tvilt, men vi har greid å holde sammen gjennom tøffe og lange prøverørsperioder, så noe bra er det mellom oss.  Men akkurat nå, som gravid, er jeg «fed up» og synes jeg fortjener mye bedre..  

Anonymkode: 37326...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Denne siden av han burde du da ha sett av han tidligere. 

Ta abort og gjør det slutt med han, eller gjør det slutt med han ogbring barnet til verden for deretter å nekte han samvær med barnet. 

For slik du beskriver han så kan han umulig ha samvær med barnet alene. 

Anonymkode: 5816d...4b8

Ekkelt å råde ei som har gått igjennom IVF til å ta abort, barnet er vel like ønsket uavhengig av ts sine følelser for samboer. 

Anonymkode: eeaf8...f6a

[Perfume]

Det er nok ikke "hormoner", selv om det er d også på en måte, men at du ikke tåler like mye som før. Og i ditt tilfelle er det kanskje noe bra? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ekkelt å råde ei som har gått igjennom IVF til å ta abort, barnet er vel like ønsket uavhengig av ts sine følelser for samboer. 

Anonymkode: eeaf8...f6a

Kvinner sitter med den hele og fulle makt om de ønsker å bringe frem et barn til verden. Mannen har ved lov ingenting han skulle sagt. 

Synes du ikke der er litt betenkelig at en kvinne med slik makt  velger å bli gravid med en mann de bare er negative til for deretter å klage på mannen? 

Ha i bakhodet følgende, når barnet først er født så har barnet rett til begge sine foreldre, så mor plikter da å ha med denne mannen å gjøre de neste 20 årene. 

Hvor mange tråder opprettes på kvinneguiden ukentlig om disse håpløse fedrene for å få sympati og støtte.. Det er for meg helt uforståelig, for de kunne i de fleste tilfellene avbrytet svangerskapet og funnet seg en mann de var fornøyd med for så å bli gravide på nytt. 

Anonymkode: 5816d...4b8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og du valgte å få barn med ham fordi??

Anonymkode: 25e5d...b88

Fordi jorda egentlig er flat og blekksprut næringen tjener snart mer inn til staten enn olje feltene

Anonymkode: 4724e...7fc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på hvorfor du i det heletatt er sammen med ham, og lurer enda mer på hvorfor du får barn med ham.

Dette kan umulig være gjennomtenkt ?

Anonymkode: dda0f...a97

Akkurat som same politikken. Henger ikke på greip ass

Anonymkode: 4724e...7fc

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Kvinner sitter med den hele og fulle makt om de ønsker å bringe frem et barn til verden. Mannen har ved lov ingenting han skulle sagt. 

Synes du ikke der er litt betenkelig at en kvinne med slik makt  velger å bli gravid med en mann de bare er negative til for deretter å klage på mannen? 

Ha i bakhodet følgende, når barnet først er født så har barnet rett til begge sine foreldre, så mor plikter da å ha med denne mannen å gjøre de neste 20 årene. 

Hvor mange tråder opprettes på kvinneguiden ukentlig om disse håpløse fedrene for å få sympati og støtte.. Det er for meg helt uforståelig, for de kunne i de fleste tilfellene avbrytet svangerskapet og funnet seg en mann de var fornøyd med for så å bli gravide på nytt. 

Anonymkode: 5816d...4b8

Ok , så det du sier er at kvinnen har alt ansvar og mannen ingen? Spesielt i en prøverørsprosess er vel begge like mye investert for å få barn sammen?  
Du utelukker og at hormoner og humørsvingninger har noe å si? 
hvor mange barn har du selv fått med x antall prøverørsforsøk? 

Anonymkode: 37326...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja, jeg så vel se gode sidene i han. Det finnes ikke noe vondt i han, han er veldig snill, men jeg mistenker at han har autistiske tendenser  og at vi er på noe ulike planeter, derfor forstår han ikke at han sårer meg alltid?! . Jeg har i perioder tvilt, men vi har greid å holde sammen gjennom tøffe og lange prøverørsperioder, så noe bra er det mellom oss.  Men akkurat nå, som gravid, er jeg «fed up» og synes jeg fortjener mye bedre..  

Anonymkode: 37326...0fe

Jeg skjønner ikke hvordan har kan være kun snill og samtidig såre deg alltid?

Anonymkode: 38460...2f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke hvordan har kan være kun snill og samtidig såre deg alltid?

Anonymkode: 38460...2f4

Greia er at han mener ingenting vondt, men han kan gå over streken uten å forstå det selv og såre andre. i hans øyne har han derfor ikke gjort noe galt. 

Anonymkode: 37326...0fe

[Thanos]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og samboeren har vært sammen i flere år, prøvd å få barn i de siste årene også var vi heldige og det klaffet til slutt med IVF. Jeg er gravid i uke 11❤️
Jeg har i det siste merket en større og større irritasjon over samboer.

Det største problemet er at han ikke tar ansvar for seg selv, og skylder på meg eller andre for feil i livet hans. Han har heller ikke evne til å si unnskyld. Og ber jeg han om å si unnskyld for noe han har såret meg med(  for han sårer meg hele tiden) så kan han motvillig si ordet unnskyld, men han vet ikke hvorfor han sier det.

Han har ikke snakket om babyen en gang siden graviditeten, skal ikke sove i samme seng, (det gjorde vi ikke før heller, pga han sliter med å få sove sammen.. som er noe jeg savner ), han skylder på meg for det meste, fokuserer på seg selv , og snakker om seg selv hele tiden.  Nå har jeg fått nok og synes all kommunikasjon med han er håpløst og tenker hvordan kan dette gå med baby sammen.. vi har gått til parterapi tidligere uten at han tar til seg noen av rådene. (Kan kanskje ha noe med at han ikke gidder å ta ansvar ?) Jeg prøver å jobbe med det og minne han på det, men han faller tilbake i gamle mønster /gidder ikke jobbe med det. 

Er det rart jeg har fått «nok», eller kan graviditets hormonene spille inn og? 🙏🏻 

er hormonene ekstra sterke i uke 10-11? 

Anonymkode: 37326...0fe

Hvorfor i all verden velger dere å få barn sammen når dere har store problemer med å komme overens i utgangspunktet??

Ja han har det nok ikke enkelt han heller dersom du er sliten, amper, hissig og pirker på ham i alt han gjør hele tiden. Selv om det er forståelig at du er i den fasen du er i.

[Kullsyrevann]

Tviler på at det bare er hormoner som spiller inn, men at man ser verden med litt andre briller når man er gravid. Enkelte menn oppfører seg dessverre som babyer når det er skift i prioriteringer og et barn skal til verden. 

Og menn er ikke idioter. De er like oppgående som oss damer og vet nøyaktig hvordan de oppfører seg og hvilke konsekvenser det har. Det er ikke din jobb å oppdra han og regulere atferden hans. "Kan gå over streken og er ikke klar over at det sårer." Javeeel. Er vel mer det at han vet nøyaktig hva han kan slippe unna med. 

[AnonymBruker]

Vært der selv. Skulle tro det var meg du snakket om. Holdt også på med ivf. Fokuset ble på å lykkes. Lyktes, men så skulle vi jo faktisk være foreldre, men det ble jo nesten en glemt sak i all prøvingen. Det ble ikke lettere som foreldre. Nå kan vi ikke fordra hverandre. Jeg ofret alt for en f positiv test

Anonymkode: 7eaba...eac

[AnonymBruker]

Det er etter fødselen at hormonene går amok og dette blir ikke lettere med en baby som krever alt av dere! Håper du og samboer finner en god løsning nå når dere får en ny hovedperson som må settes først. Vi er forbilder for barna våre. 

Anonymkode: 4b94e...4f8

[AnonymBruker]

Helt normalt at hormonene tar overhånd i graviditeten. Noen ender opp med å forakte samboeren sin og ser kun de negative sidene. Når du beskriver han her går jeg ut i fra at du kun trekker frem det negative. Virker jo som det i bunn og grunn er en mann som også er god med deg og gjør noe bra i og med at du har kjempet så hardt for å få barn sammen med han? Men, hormonene roer seg ikke på en god stund. Du er også hormonell etter graviditeten, da kroppen er stappfull av ulike hormoner da også pga amming m.m. Vil jo anbefale å ta tak i dette og være litt føre-var så dere ikle går fra hverandre med en gang babyen kommer. Det er foresten også normalt at mannen ikke er like engasjert o baby når den er i magen. Det er ikke så lett for dem å skape det båndet. Det er jo enda for dem bare noe man prater om. Ikke like ekte. Kanskje øv på å vise han litt forståelse også, og ikke krev noe særlig mer nå enn du ellers ville gjort. Ikke lett for en mann å henge med i svingene alltid. Men om han alltid sårer deg, så er jo ikke det greit.. høres jo ut som dere må ha noe mer hjelp?

Anonymkode: 52b11...227

[AnonymBruker]

Om du hadde vært gravid eller ikke; dette er ikke en fyr å samle på! Jeg har vært sammen med en lignende type, han tok heler ikke ansvar for seg selv, la skylden på meg for alt - og om han var frekk eller såret meg evnet han ikke å so unnskyld etterpå, som resulterte i at jeg ble fryktelig deprimert, men! Jeg kom meg heldigvis ut av det, og det kan du også Ts♥️ det er ditt valg om du ønsker å beholde barnet eller ikke, men med en fyr som ikke egner å ta vare på seg selv vil heler ikke klare å ta vare på verken deg eller barnet, og du vil bli ulykkelig sammen med han - kjenn godt etter, jeg tror du vet svaret innerst inne, klem

Anonymkode: fc0db...e13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Tja, jeg så vel se gode sidene i han. Det finnes ikke noe vondt i han, han er veldig snill, men jeg mistenker at han har autistiske tendenser  og at vi er på noe ulike planeter, derfor forstår han ikke at han sårer meg alltid?! . Jeg har i perioder tvilt, men vi har greid å holde sammen gjennom tøffe og lange prøverørsperioder, så noe bra er det mellom oss.  Men akkurat nå, som gravid, er jeg «fed up» og synes jeg fortjener mye bedre..  

Anonymkode: 37326...0fe

Mannen min har også autistiske tendenser, men han forstår veldig godt hvis jeg forklarer hvorfor han har såret meg. Men jeg må forklare det saklig, selv når det omhandler følelser. Å bare si "du såret meg nå, skjønner du ikke det???" fungerer absolutt ikke oppgaven min mann. Derimot å si "jeg skjønner at du ikke tenkte at det gjorde noe å si, men på grunn av xyz så gjør det du sa vondt å høre, så for meg betyr det mye om du ikke bruker det ordet, selv om du ikke mener det sånn". Det har endret alt hos oss hvertfall. 

Høres kanskje slitsomt ut, men han er verdens mest forståelsesfulle dersom jeg er saklig, vet egentlig ikke hva godt han kan gjøre for meg, og er veldig ansvarlig på sin måte. Jeg hadde aldri orket forholdet hvis han ikke var sånn.

Tingene du skriver høres ikke greit ut uavhengig av hormoner, men det kommer litt an på hvor ille og i hvilke settinger det er. På hvilke måter tar han ikke ansvar for seg selv? Gjør han ingenting hjemme og/eller karrieremessig? Og anklager han deg faktisk for ting, eller har han er direkte måte å snakke på som gjør at det føles sånn? Hva skjer hvis du prøver å snakke med han om baby, snur han det også over på seg selv? 

Anonymkode: e3eb3...c9d