bøker med konspirasjonsteorier

[snagglepusnos]

Noen som har noen gode forslag på skjønnlitteratur som handler om ulike konspirasjonsteorier?

Jeg har fått helt dilla på bøker ala Davinci koden og engler og demoner.

Noen som har lest den fjerde regelen forresten?

[Gjest Gjest]

Noen som har lest den fjerde regelen forresten?

←

Ja. Ok bok, men det er helt feil å sammenligne den med DaVinci Koden.

[Cupcake]

Ja, det blir feil å sammenligne "Den Fjerde Regelen" med "Da Vinci Koden". Synes "Den Fjerde Regelen" var ganske kjedelig egentlig. Savnet den samme "farten" som var i "Da Vinci Koden". Holder nå på med en bok av en norsk forfatter, Tom Egeland, som skrev en bok som heter "Sirkelens Ende". Den kom faktisk et par år før "Da Vinci Koden", og den blir kalt for "den norske Da Vinci Koden". Virker bra de få kapitlene jeg har lest.

"Engler og Demoner" og "Den Digitale Festning" av Dan Brown bør også leses.

[Gjest gjest1]

Ellers så har du jo Hellig Blod, Hellig Gral. Det er en faktabok som går mer i dybden på ryktene om at Jesus har etterkommere som er i live den dag i dag. Den er fryktelig tunglest, så jeg vil påstå at du skal være veldig spesielt interessert for å få noe ut av den.

Jeg har også hørt mange som har skrytt av Foucaults Pendel av Umberto Eco.

[Gjest Gjest]

Knut Nærum: Krig

Kjempebra!

[Cupcake]

"Madonna-gåten" til Knut Nærum! Det er jo en parodi på "Da Vinci Koden". Skal være hylende morsom har jeg hørt.

[Gekko]

Leste DaVinci-koden rett før jul i forfjor og klarte ikke legge boken fra meg. Satt naglet fra første til siste side. Gleden var stor da jeg fant "Den Fjerde Regelen" under juletreet det året, men dessverre var boken en stor skuffelse. Kanskje interessant hvis man har god innblikk i finere amerikanske College-tradisjoner, men for min del syntes jeg historien var skuffende og kjedelig.

Oversettelsen var tung og dårlig, og ikke en gang tittelen er oversatt riktig. Den engelske tittelen er: The rule of four, og inni boka omtales det som "firerregelen". Det henviser til en kode der man plukker ut fire bokstaver i en bestemt rekkefølge (veldig forenklet forklaring). Dette klarer de å oversette med "Den fjerde regelen" Det finnes ingen fjerde regel i boka!

Det som er så inmari dumt er at selve grunnhistorien, idéen er faktisk veldig god og spennende. Det kunne blitt til en kjempespennende bok, i stedet ble det tung og slitsom lesning.

Angels and Demons må leses, det samme med Deception Point av Dan Brown. SKal høre på Sirkelens Ende på lydbok nå og gleder meg til å begynne på den.

[snagglepusnos]

Ja, det blir feil å sammenligne "Den Fjerde Regelen" med "Da Vinci Koden". Synes "Den Fjerde Regelen" var ganske kjedelig egentlig. Savnet den samme "farten" som var i "Da Vinci Koden". Holder nå på med en bok av en norsk forfatter, Tom Egeland, som skrev en bok som heter "Sirkelens Ende". Den kom faktisk et par år før "Da Vinci Koden", og den blir kalt for "den norske Da Vinci Koden". Virker bra de få kapitlene jeg har lest.

←

Jeg har sinnsykt lyst til å lese "sirkelens ende", for den er fra der jeg er oppvokst. og jeg har hørt så sinnsykt mange historier fra det klosteret

Hver mandag før, var det obligatorisk spøkelsestur dit hvor boka omhandler

[Gjest gjest1]

Umberto Ecos bøker (f.eks. Foucaults Pendel)

[Litt Lost]

Bøker av Dean Koontz er meget bra etteri min smak. Leste de like fort som Davinci koden og engler og demoner. Men det er mer fiksjon enn teorier og fakta.

[Scheherazade]

Leste The last templar av Raymond Khoury i julen, den var i samme gaten. Ville teorier, klisjè persongalleri, dårlig skrevet, akkurat som DaVinci-koden med andre ord.

Synes Rule of four var mye bedre enn DaVinci-koden, kan ha noe med at jeg leste den før DaVinci-koden var populær og før jeg leste den, hadde derfor ikke noen forventninger. Og så leste jeg den på engelsk. I tillegg var kodene mer ordentlige koder som faktisk er vanskelig å finne ut av, ikke jalla-koder som i DaVinci-koden. (Fibonacci, det er jo ikke den mest kjente tallrekken i diskret matematikk... )

Den norske til Egeland synes jeg var litt masete, hovedpersonen var så voldsomt rar. Men tidtrøyte det også.

Foucoults pendel kom jeg meg aldri gjennom, ganske tung, selv om jeg elsker Rosens navn.