Er vi flere tilstede så velger mange å ha øyekontakt med andre enn meg

[AnonymBruker]

Synes dette med øyekontakt er så vanskelig. Har slitt med det i alle år. De siste årene har jeg følt det har blitt litt bedre, at jeg tørr holde blikket lenger og det ikke føles like ubehagelig. Men sliter fremdeles noe.

Likevel merker jeg gang på gang at den jeg snakker med har mest øyekontakt med noen andre, selv om jeg er "hovedpersonen" i situasjonen. For eksempel hvis jeg prøver en kjole og får hjelp av ekspeditøren så har hun/han mer øyekontakt med mannen min enn med meg. 

Merket det samme når vi hadde intervjuer på jobben med meg i spiss. Hvor jeg stilte spørsmålene og det var tydelig presisert at det var jeg som avgjorde hvem som skulle ansettes. Merket at folk så mest på min assistent og hadde mer kontakt med henne enn meg, enda hun egentlig bare satt å noterte og det var mest jeg som stilte spørsmål. 

 

Også i andre settinger hvor det er jeg som er "lederen", den som prater osv så synes jeg folk heller foretrekker øyekontakt med andre enn meg.

Har alltid syntes øyekontakt har vært skummelt og uansett hvor mye jeg øver og utfordrer meg selv så synes jeg stadig det først og fremst er anstrengende å se noen i øynene, og jeg merker at jeg ønsker å dra blikket til meg med en gang. 

Vil tro at dette kanskje kan oppleves anstrengende og forknytt for mange, og at de foretrekker å ha øyekontakt med andre som er langt mer avslappet i blikket. 

Jeg er redd jeg aldri kommer til å få en normalt avslappende øyekontakt. Finnes det en måte å bli bedre på dette? Hva gjør jeg? 🥺

 

 

Anonymkode: 943b4...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes dette med øyekontakt er så vanskelig. Har slitt med det i alle år. De siste årene har jeg følt det har blitt litt bedre, at jeg tørr holde blikket lenger og det ikke føles like ubehagelig. Men sliter fremdeles noe.

Likevel merker jeg gang på gang at den jeg snakker med har mest øyekontakt med noen andre, selv om jeg er "hovedpersonen" i situasjonen. For eksempel hvis jeg prøver en kjole og får hjelp av ekspeditøren så har hun/han mer øyekontakt med mannen min enn med meg. 

Merket det samme når vi hadde intervjuer på jobben med meg i spiss. Hvor jeg stilte spørsmålene og det var tydelig presisert at det var jeg som avgjorde hvem som skulle ansettes. Merket at folk så mest på min assistent og hadde mer kontakt med henne enn meg, enda hun egentlig bare satt å noterte og det var mest jeg som stilte spørsmål. 

 

Også i andre settinger hvor det er jeg som er "lederen", den som prater osv så synes jeg folk heller foretrekker øyekontakt med andre enn meg.

Har alltid syntes øyekontakt har vært skummelt og uansett hvor mye jeg øver og utfordrer meg selv så synes jeg stadig det først og fremst er anstrengende å se noen i øynene, og jeg merker at jeg ønsker å dra blikket til meg med en gang. 

Vil tro at dette kanskje kan oppleves anstrengende og forknytt for mange, og at de foretrekker å ha øyekontakt med andre som er langt mer avslappet i blikket. 

Jeg er redd jeg aldri kommer til å få en normalt avslappende øyekontakt. Finnes det en måte å bli bedre på dette? Hva gjør jeg? 🥺

 

 

Anonymkode: 943b4...b52

Jeg er akkurat lik🙂

De ser nok mer på andre enn fordi de ubevisst oppfatter mindre respons i blikket ditt. Jeg tar meg i å gjør det selv. Ser mer på noen enn andre når jeg snakker i en gruppe uten å tenke over det. Velger meg ut 1-2. Syns i det hele tatt det kan være  vanskelig å snakke i grupper, men ofte 1-1 også om jeg henger meg opp i dette med blikkkontakten.

Beste tipset jeg har er på se på neseryggen til den du snakker med, i stedetfor øynene. Det tar vekk fokuset på å se inn i øynene til personen du snakker med, uten at de selv vil oppfatte det.

Anonymkode: 94bc5...58c

[AnonymBruker]

Tror du stirrer for mye og ikke veksler mellom å se i øynene og se bort, nettopp fordi du har et anstrengt forhold til det.

Anonymkode: 6780c...878

[AnonymBruker]

Jeg er også opptatt av hvem som har øyenkontakt med hvem … og hvem som viker unna.

Min nærmeste leder har aldri øyenkontakt med meg. Men jeg oppfatter han litt som usikker også og litt utrygg på meg. Han holder heller øyenkontakten med to andre i stedet. Hvis jeg kommer inn i ett rom der dem alke tre står og snakker sammen, så snur alle seg og tar meg med inn i samtalen utenom min nærmeste leder som verken flytter seg eller holder øyenkontakt med meg

Så har jeg en annen leder på kontoret som ser min vei uansett hvor mange andre som sitter rundt bordet. Selv om det er Kari som snakker, så merker jeg blikket hans er min vei. Og hvis jeg tar en test for å kikke litt random rundt på andre, så kikker han ikke vekk men prøver å holde blikket mitt. Dette har jeg etterhvert syns er blitt veldig ubehagelig 

Vi var også fire i fra arbeidsplassen som hadde kundemøte med fire andre personer. De fleste kundene så mer min vei. Jeg var ikke den som ledet møtet eller sa noe. Spesielt leder i fra kundens side snakket direkte til meg (holdt mest øyekontakt med meg), men det var min andre kvinneligkollega holdt møte, noterte og er nøkkelpersonen fremover (noe kundene vet). Hun sa ingenting etterpå, men har nevnt ved andre anledninger at hun føler seg ofte oversett i møter. Så jeg tror det var litt sårt for henne

Grunnen jeg er litt oppmerksom på dette at jeg merker personer med god selvtillit og som snakker ut i en liten forsamling lar øyene vandre litt fra person til person. Også i små settinger som lunsj. Jeg prøver å være bevisst å se alle litt i øynene når jeg snakker. Men andre ser bare noe få i øynene når dem snakker 

Anonymkode: 11b02...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også opptatt av hvem som har øyenkontakt med hvem … og hvem som viker unna.

Min nærmeste leder har aldri øyenkontakt med meg. Men jeg oppfatter han litt som usikker også og litt utrygg på meg. Han holder heller øyenkontakten med to andre i stedet. Hvis jeg kommer inn i ett rom der dem alke tre står og snakker sammen, så snur alle seg og tar meg med inn i samtalen utenom min nærmeste leder som verken flytter seg eller holder øyenkontakt med meg

Så har jeg en annen leder på kontoret som ser min vei uansett hvor mange andre som sitter rundt bordet. Selv om det er Kari som snakker, så merker jeg blikket hans er min vei. Og hvis jeg tar en test for å kikke litt random rundt på andre, så kikker han ikke vekk men prøver å holde blikket mitt. Dette har jeg etterhvert syns er blitt veldig ubehagelig 

Vi var også fire i fra arbeidsplassen som hadde kundemøte med fire andre personer. De fleste kundene så mer min vei. Jeg var ikke den som ledet møtet eller sa noe. Spesielt leder i fra kundens side snakket direkte til meg (holdt mest øyekontakt med meg), men det var min andre kvinneligkollega holdt møte, noterte og er nøkkelpersonen fremover (noe kundene vet). Hun sa ingenting etterpå, men har nevnt ved andre anledninger at hun føler seg ofte oversett i møter. Så jeg tror det var litt sårt for henne

Grunnen jeg er litt oppmerksom på dette at jeg merker personer med god selvtillit og som snakker ut i en liten forsamling lar øyene vandre litt fra person til person. Også i små settinger som lunsj. Jeg prøver å være bevisst å se alle litt i øynene når jeg snakker. Men andre ser bare noe få i øynene når dem snakker 

Anonymkode: 11b02...8ea

Godt forklart. Ja, det er nok mye rett i dette. 

Synes det er spesielt sårt når potensielle ansatte i intervjuer ser på assistenten mon enn meg som faktisk er den som tar avgjørelsen rundt ansettelser, og jeg er den de skal overbevise. 

Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke har nok selvtillit og det merkes hos andre, eller om blikket mitt er for intenst. 

Anonymkode: 943b4...b52

[AnonymBruker]

Samme her.

Anonymkode: a77af...91b

[Fant80]

Selv om du ser på de,så er det ikke sikkert blikket ditt treffer de. Du har lært deg selv at du skal se på de pga dette er ubehagelig for deg. Har selv samme problemet. Har også konfrontert folk pga dette,allså at de ikke ser meg inn i øyene mens jeg snakker. Har fått høre alt i fra at jeg ser utilpass med at jeg ser på de. At de rett og slett oppfatter det som ubehagelig for meg,og automatisk "skåner" meg for det. Andre har sagt at de ser at jeg ser på de liksom,men at jeg ikke følger blikket deres.

Allså at jeg er da den som gjør de ukomfortable pga de føler ikke de oppnår samme kontakt med meg som noen andre som måtte være der. Dette har for meg vært pga dårlig selvbilde etc i tidlig alder,og har følgt meg oppover tiden. Som deg,så er jeg blitt mye bedre,og sikkert alt for bevisst på dette i forhold til "hvermansen" Som gjerne ikke ville brydd seg like mye som vi gjør.eller legger merke til.

[Elle Melle]

Folk gjør ubevisst det som er enklest, og om det er noe unaturlig med måten du har blikkontakt på vil de uten å tenke over det vike unna. Ikke for å gjøre deg mindre viktig men for å beskytte seg selv. 

Vi leser kroppsspråk mye mer enn vi er bevisste, og forsøker alltid å tilpasse oss situasjonen. Om du oppleves for intens er det smart og høflig å ikke utfordre deg men heller se bort. Om jeg skulle tippe.

Hva med å ha blikkontakt når det kreves, er ansett som naturlig og høflig, men ellers gjøre det som er naturlig for deg? Hvis man tenker for mye over det blir det sikkert litt unaturlig uansett.

[Fant80]

1 minutt siden, Elle Melle said:

Folk gjør ubevisst det som er enklest, og om det er noe unaturlig med måten du har blikkontakt på vil de uten å tenke over det vike unna. Ikke for å gjøre deg mindre viktig men for å beskytte seg selv. 

Vi leser kroppsspråk mye mer enn vi er bevisste, og forsøker alltid å tilpasse oss situasjonen. Om du oppleves for intens er det smart og høflig å ikke utfordre deg men heller se bort. Om jeg skulle tippe.

Hva med å ha blikkontakt når det kreves, er ansett som naturlig og høflig, men ellers gjøre det som er naturlig for deg? Hvis man tenker for mye over det blir det sikkert litt unaturlig uansett.

Dette. 🏆

[AnonymBruker]

Den med intervjusituasjonen forstår jeg. Man er ofte veldig nervøs på intervju, og mye står på spill. Da blir man gjerne ekstra nervøs av å se på den som har "makten" i intervjuet, og velger heller den andre. Hvis man handler/spiser ute osv sammen med en mann, er det også min erfaring at spesielt kvinnelige ansatte henvender seg til mannen. Kanskje de automatisk tror det er han som bestemmer/betaler? 

Anonymkode: 36f32...4fa