Venninne…. Nå er jeg bra nok?

[AnonymBruker]

Etter jul opplevde jeg et dødsfall i nær familie. Det var helt forferdelig. Sjokk, vantro og en traumatisk opplevelse. 
Min beste venninne ringte meg ikke, ingen blomster, kom ikke i begravelsen? Kom ikke på besøk- ingenting. 
Fikk noen meldinger der hun tenkte på meg. Det var alt. Jeg var så skuffet. 
Har nesten ikke hatt kontakt med henne siden. 
I går mistet hun et nært familiemedlem og hun ringte meg helt hysterisk. Hun ville jeg skulle komme med en gang. Jeg dro til henne. Hun trenger meg 100% nå.. 

i dag sa jeg at det ikke passet da jeg skulle i bursdag til søstra mi. 
Jeg er i sorg etter mitt eget tap.. og hun var ikke der for meg. Hun har unngått meg i alle disse månedene.. og nå plutselig skal jeg være 100% der for henne?? Jeg har faktisk ikke lyst. Jeg har nok med meg selv, men mest av alt føler jeg ikke for å være der for henne da hun var helt fraværende da jeg sto der hun er nå. 
Jeg skal støtte henne, men ikke 100% 

Ikke et eneste spørsmål om hvordan jeg har det.. 

 

Anonymkode: b092d...78a

[AnonymBruker]

Si det til henne??? Hvorfor evner ikke folk å kommunisere???

Anonymkode: 3b96f...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min beste venninne ringte meg ikke, ingen blomster, kom ikke i begravelsen? Kom ikke på besøk- ingenting. 
Fikk noen meldinger der hun tenkte på meg. Det var alt. Jeg var så skuffet. 

Anonymkode: b092d...78a

Mulig vi er forskjellig, men synes du er litt kravstor? Du forteller heller ingenting om hvilket forhold din vennine hadde til ditt avdøde familiemedlem?

Jeg mistet et nært familiemedlem i selvmord for snart 4 år siden. Vennene mine sendte meg meldinger om at de tenkte på meg, og at de var der for meg hvis jeg trengte det. Tanken om at de skulle komme med blomster, eller komme i begravelsen kunne virkelig ikke falle meg inn. Vi er fortsatt gode venner, om ikke nærmere nå.

Anonymkode: cadcc...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mulig vi er forskjellig, men synes du er litt kravstor? Du forteller heller ingenting om hvilket forhold din vennine hadde til ditt avdøde familiemedlem?

Jeg mistet et nært familiemedlem i selvmord for snart 4 år siden. Vennene mine sendte meg meldinger om at de tenkte på meg, og at de var der for meg hvis jeg trengte det. Tanken om at de skulle komme med blomster, eller komme i begravelsen kunne virkelig ikke falle meg inn. Vi er fortsatt gode venner, om ikke nærmere nå.

Anonymkode: cadcc...ac0

Kravstor? Jeg har ikke krevd noe av henne. Men å ikke gi lyd fra seg når jeg har mistet noen som sto meg nær? Et barn i familien døde. Verre kan det ikke bli. Som hode venninner stiller man opp. 
Hun tenker nok at det er riktig siden hun trenger meg for fullt nå.. 

Anonymkode: b092d...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Si det til henne??? Hvorfor evner ikke folk å kommunisere???

Anonymkode: 3b96f...353

Har i hen problemer med å kommunisere.. men ved dødsfall som er svært sårbart er det ikke enkelt å bare buse ut med: hvorfor skal jeg være her for deg nå?? Når du har vært totalt fraværende i mitt sjokk og sorg? En gruser ikke folk som ligger nede. Det er tid og sted for alt 

Anonymkode: b092d...78a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om du anser dere som gode venner så legger du i fra deg bitterheten og de sårede følelsene og gir henne den støtten hun trenger nå. Når begravelsen er over og ting begynner å roe seg ned litt, kan du ta en prat med henne og si at du føler deg skuffet over at hun ga deg så lite oppmerksomhet da du var i sorg. Ikke sammenlign med at du hjalp henne når hun trengte det, for det er egentlig bare smålig. Fokuser på din sorgprosess og hvordan du oppfattet hennes manglende støtte. At noen er uoppmerksom og ikke gir nok oppmerksomhet trenger ikke bety at de er verken egoistiske eller ikke bryr seg. La tvilen komme henne til gode og hør hennes side av saken.

Ikke alle takler andres sorg like godt og mange sliter med å vite hva de burde gjøre, og hva som er nok. For noen kan det til og med være så enkelt som at de bare sender en melding og kondolerer og sier at de er der for deg (og mener det av hele sitt hjerte). Hvis du da ikke ber om hjelp eller tar kontakt selv, så tror de du ikke ønsker/trenger hjelp. Og holder tilbake av redsel for å si eller gjøre noe galt.
Jeg ville nok kanskje ha sendt en blomst eller annen oppmerksomhet, og spurt venninna mi om hun trengte hjelp til noe hvis det hadde vært meg, men jeg hadde nok verken ringt henne (hater telefonsamtaler) eller møtt opp i begravelsen (med mindre jeg hadde et høvelig nært forhold til den avdøde også, men selv da hadde jeg helst sett at jeg slapp).

Selv om du er skuffet over henne, så ikke vær smålig. Det er en ærlig sak at du enda sliter med ditt tap og i tillegg har andre avtaler/planer, men ikke avvis henne bare for å demonstrere hvor skuffet du er. Da er du ikke en spesielt god venn du heller. Spesielt ikke om du ikke er ærlig med henne og forteller hva du tenker.
 

Anonymkode: 908a5...3c2

[AnonymBruker]

Dere er veldig ulike. Hun tar kontakt når hun trenger støtte. Du forventer og antar at andre tar kontakt og gir deg støtte uten å ha spurt om det. 

Mest sannsynlig tenker hun at du gjør det samme som henne - tar kontakt hvis du trenger støtte. Hvis ikke holder hun seg i bakgrunn for å ikke være for pågående. Enkelte liker faktisk at andre tar litt avstand når noe fælt skjer. De trenger tid for seg selv og sammen med familien. 

Ta en prat med henne og bli enige om hvordan dere forholder dere til slike ting i fremtiden. 

Anonymkode: 5bda6...291

[AnonymBruker]

Hvordan er denne veninnen generelt? altså dreier alt seg om henne, hele tiden? 

Anonymkode: 4ae5b...7d9

[AnonymBruker]

Hmm. Kan det handle om at hun ikke selv hadde erfaring med sorg da ditt familiemedlem døde og ikke forstod hva du trengte før hun selv opplevde det?

Anonymkode: 01dc0...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kravstor? Jeg har ikke krevd noe av henne. Men å ikke gi lyd fra seg når jeg har mistet noen som sto meg nær? Et barn i familien døde. Verre kan det ikke bli. Som hode venninner stiller man opp. 
Hun tenker nok at det er riktig siden hun trenger meg for fullt nå.. 

Anonymkode: b092d...78a

Nei. Man sympati-går ikke i begravelser. Man går i begravelser om avdøde er i nær slekt eller Man kjenner avdøde godt. 

Anonymkode: 1db3f...f3c

[AnonymBruker]

Jeg har en “veninne”som kun kontakter meg når hun har det dårlig. Akkurat nå er har hun det trolig greit, for jeg hører ingenting. Prøver å distansere meg og tenke på henne som en bekjent. Men jeg tror ikke ts og veninnen har en slik relasjon. Det ER vanskelig å vite hvordan man forholder seg til dødsfall, alvorlig sykdom mm.

Anonymkode: 4ae5b...7d9

[AnonymBruker]

Hvor langt ut i familien var dette barnet? 

Anonymkode: d7cb9...0f9

[AnonymBruker]

Var dødsfall et blandet hennes nære ventet ? Jeg mener var det sånn at hun måtte være der for noen andre  bladet hennes nærmeste som lå for døren da du mistet noen? 

Anonymkode: 85ee9...198

[Andro]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skriver det her istedet for å skrive det til venninnen din.
"Jeg er så sliten av min egen sorg, som jeg måtte takle helt alene, at jeg ikke har det store overskuddet til å gå inn i din."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Man sympati-går ikke i begravelser. Man går i begravelser om avdøde er i nær slekt eller Man kjenner avdøde godt. 

Anonymkode: 1db3f...f3c

Feil. Man går for å vise støtte til de etterlatte

Anonymkode: 03faa...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere er veldig ulike. Hun tar kontakt når hun trenger støtte. Du forventer og antar at andre tar kontakt og gir deg støtte uten å ha spurt om det. 

Mest sannsynlig tenker hun at du gjør det samme som henne - tar kontakt hvis du trenger støtte. Hvis ikke holder hun seg i bakgrunn for å ikke være for pågående. Enkelte liker faktisk at andre tar litt avstand når noe fælt skjer. De trenger tid for seg selv og sammen med familien. 

Ta en prat med henne og bli enige om hvordan dere forholder dere til slike ting i fremtiden. 

Anonymkode: 5bda6...291

Jeg sendte melding til henne. Spurte om vi kunne møtes å gå tur da jeg trengte å lufte meg. Jeg ba henne komme hit og ba om hjelp. Hun sa hun var opptatt men skulle ringe meg tilbake. Hun ringte aldri. Dette pågikk i flere uker til jeg til slutt gav opp. 
hun har opplevd tap før og hun vet hva jeg sto i. Hun jobber også som helsesykepleier. 
og nei, hun hadde det ikke dårlig med seg selv, for i denne perioden var hun mye sammen med venner, var på turer, jobbet og trente. 
Jeg er fortsatt i dyp sorg og er sykmeldt. Har nok med meg selv. Jeg vil gjerne stille opp for venner og de rundt meg, men frister lite å være involvert i hennes tap når jeg var luft for henne da jeg lå i fosterstilling og hylte av smerte. 
Hvilke relasjon jeg hadde til barnet som døde? Kan si det var nært familiemedlem. 
sett fra hennes sted: hun forventer at jeg stiller opp, ha fler for henne og er der, samtidig vet hun at hun ikke var der for meg 

Anonymkode: b092d...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kravstor? Jeg har ikke krevd noe av henne. Men å ikke gi lyd fra seg når jeg har mistet noen som sto meg nær? Et barn i familien døde. Verre kan det ikke bli. Som hode venninner stiller man opp. 
Hun tenker nok at det er riktig siden hun trenger meg for fullt nå.. 

Anonymkode: b092d...78a

Synes ikke du er kravstor TS. Jeg forstår deg godt. 

Anonymkode: b1742...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Var dødsfall et blandet hennes nære ventet ? Jeg mener var det sånn at hun måtte være der for noen andre  bladet hennes nærmeste som lå for døren da du mistet noen? 

Anonymkode: 85ee9...198

Nei, ikke ventet.. ikke hos oss heller 

Anonymkode: b092d...78a

[AnonymBruker]

Tipper hun er en usikker person som ikke helt visste hvordan hun skulle gi deg den omsorgen da du trengte det. Noen tenker fort at de sørgende ønsker fred og ro. 

Jeg forstår reaksjonen din nå da, for det fremstår jo selvsagt litt hyklersk, men hvis du klarer å vise storsinn nå, så kan dere snakke om dette senere. Du trenger ikke avlyse alle andre planer du har nå for henne, men gi henne noe godhet, i det minste si at du er den som virkelig forstår hva hun går gjennom nå. Kanskje ser hun det selv snart også at du muligens kunne trengt mer fra henne den gangen det skjedde deg. 

Så jeg tenker at hvis du nå ikke synker ned i hevntanker eller bebreidelse, så kan venninneforholdet berges, om du ønsker det. Er du vanligvis glad i henne og ønsker å være venninne videre så viser du nå storsinn. Vær den gode nå, og ta det opp senere hvor leit du syntes det var at hun ikke var der for deg. Bare ikke nå.. Ennå. 

Anonymkode: 53c31...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Feil. Man går for å vise støtte til de etterlatte

Anonymkode: 03faa...755

Nettopp. En går i begravelser hvis en kjente avdøde, eller for å vise respekt for/ støtte etterlatte man kjente. 
 

Anonymkode: b092d...78a