Endrer du deg med ulike folk?

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet slitt med det sosiale, men nå som voksen har jeg lært meg veldig mye både av erfaring, lesing og psykolog.

Jeg er en person som alltid har vært lik med alle, deler alt som skjer og er positiv og åpen med alle. Jeg har ikke gidd mer til noen og mindre til noen andre. Jeg har tenkt at jeg ikke vil være urettferdig og at jeg vil inkludere alle. Alle fortjener like mye av meg.

Men dette har ikke gått så bra, fordi jeg for ikke samme respons og respekt tilbake av alle. Noen må jeg holde ting igjen for, noen må jeg holde mer på avstand, noen må jeg prate mindre med enn andre og noen må jeg unngå å dele ting med.

Feks hvis jeg forteller at jeg har kjøpt meg en ny kjole. Da vil noen glede seg over mitt nye kjøp og gi meg respons som får meg til å føle meg bra. Men så er det noen som vil påføre meg dårlig følelse av at jeg har kjøpt meg ny kjole.

Da er sosiale koden at jeg ikke forteller Kari når jeg har kjøpt meg ny kjole, men Anne forteller jeg med en gang om den nye kjolen fordi hun gir meg god følelse. Kari vil gi meg dårlig følelse om jeg forteller henne, derfor dropper jeg å dele med henne.

Er det slik det er? Det er noe jeg nylig har begynt å forstå. Jeg deler ikke ting med visse personer om det gjør meg dårlig, da holder jeg igjen for dem og deler heller med de som gir meg god følelse.

Jeg kan ikke tilfredsstille alle mennesker, det har jeg begynt å lære meg. Jeg kan ikke like alle og alle kan ikke like meg. Noen deler jeg mer med enn andre. Målet er å ha det bra og handle utifra hva som gjør st jeg har det bra. 
 

 

Anonymkode: a7aec...282

[AnonymBruker]

Jeg endrer og tilpasser meg folk ja. Husker jeg fikk en kommentar engang når jeg var tenåring "du er så heldig som tilpasser deg alle slags folk du" Så jeg tenker det er en fin egenskap egentlig.  Jeg er meg selv , men jeg tilpasser meg. Føler de fleste rundt meg er den samme hele tiden, men det klarer ikke jeg. 

Anonymkode: ec628...9ae

[AnonymBruker]

Hm. nei jeg tilpasser meg til en viss grad den jeg er sammen med fordi jeg vet hva som vil gjøre at jeg og den jeg er sammen med vil ha det bra. Jeg kan ikke behandle alle likt fordi alle er ikke like. Og hvorfor snakke med A om noe A ikke er interrestert i. Om jeg behandler alle likt leser jeg jo ikke den jeg er sammen med og bare er opptatt av meg selv. Altså jeg prøver være meg med alle. Men jeg behandler ikke folk som om alle er en og samme person.

Anonymkode: accb9...1c0

[AnonymBruker]

Jeg tilpasser meg. 

Man har ulike relasjoner. Noen er nære, noen er mer platoniske. Noen er veldig private. Jeg vet hvem som synes barn er et sårt tema, og hvem som elsker å prate om det. Jeg vet hvem som er stolt av egen jobb og karriere, og hvem som egentlig skammer seg. Så man manøvrerer rundt temaer med det utgangspunktet. 

Jeg kan være veldig ekstrovert og prate mye, så jeg vet at jeg må være roligere og mer lyttende når jeg er med mine stillere venner. Men når jeg er de som er lik meg selv elsker jeg at vi nærmest tar over hverandres setninger og snakker i ett. 

Anonymkode: 59f97...781

[AnonymBruker]

Jeg tilpasser meg. Det trodde jeg alle gjorde.

Anonymkode: 2bee8...671

[Jonas95]

Nei. Jeg hadde aldri hengt med de personene jeg kjenner i livet mitt hvis jeg ikke kunne ha vært meg selv til en hver tid..... Gidder ikke å tilpasse meg. 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har hele livet slitt med det sosiale, men nå som voksen har jeg lært meg veldig mye både av erfaring, lesing og psykolog.

Jeg er en person som alltid har vært lik med alle, deler alt som skjer og er positiv og åpen med alle. Jeg har ikke gidd mer til noen og mindre til noen andre. Jeg har tenkt at jeg ikke vil være urettferdig og at jeg vil inkludere alle. Alle fortjener like mye av meg.

Men dette har ikke gått så bra, fordi jeg for ikke samme respons og respekt tilbake av alle. Noen må jeg holde ting igjen for, noen må jeg holde mer på avstand, noen må jeg prate mindre med enn andre og noen må jeg unngå å dele ting med.

Feks hvis jeg forteller at jeg har kjøpt meg en ny kjole. Da vil noen glede seg over mitt nye kjøp og gi meg respons som får meg til å føle meg bra. Men så er det noen som vil påføre meg dårlig følelse av at jeg har kjøpt meg ny kjole.

Da er sosiale koden at jeg ikke forteller Kari når jeg har kjøpt meg ny kjole, men Anne forteller jeg med en gang om den nye kjolen fordi hun gir meg god følelse. Kari vil gi meg dårlig følelse om jeg forteller henne, derfor dropper jeg å dele med henne.

Er det slik det er? Det er noe jeg nylig har begynt å forstå. Jeg deler ikke ting med visse personer om det gjør meg dårlig, da holder jeg igjen for dem og deler heller med de som gir meg god følelse.

Jeg kan ikke tilfredsstille alle mennesker, det har jeg begynt å lære meg. Jeg kan ikke like alle og alle kan ikke like meg. Noen deler jeg mer med enn andre. Målet er å ha det bra og handle utifra hva som gjør st jeg har det bra. 
 

 

Anonymkode: a7aec...282

Helt naturlig å være litt forskjellig fra setting/personer til setting/personer

[AnonymBruker]

Jeg endrer meg ikke - jeg gidder ikke å slutte å være meg selv. Men jeg tilpasser meg, er jeg med barna oppfører jeg meg jo annerledes enn når jeg er ute på middag med venninner.

Anonymkode: 6a08a...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har hele livet slitt med det sosiale, men nå som voksen har jeg lært meg veldig mye både av erfaring, lesing og psykolog.

Jeg er en person som alltid har vært lik med alle, deler alt som skjer og er positiv og åpen med alle. Jeg har ikke gidd mer til noen og mindre til noen andre. Jeg har tenkt at jeg ikke vil være urettferdig og at jeg vil inkludere alle. Alle fortjener like mye av meg.

Men dette har ikke gått så bra, fordi jeg for ikke samme respons og respekt tilbake av alle. Noen må jeg holde ting igjen for, noen må jeg holde mer på avstand, noen må jeg prate mindre med enn andre og noen må jeg unngå å dele ting med.

Feks hvis jeg forteller at jeg har kjøpt meg en ny kjole. Da vil noen glede seg over mitt nye kjøp og gi meg respons som får meg til å føle meg bra. Men så er det noen som vil påføre meg dårlig følelse av at jeg har kjøpt meg ny kjole.

Da er sosiale koden at jeg ikke forteller Kari når jeg har kjøpt meg ny kjole, men Anne forteller jeg med en gang om den nye kjolen fordi hun gir meg god følelse. Kari vil gi meg dårlig følelse om jeg forteller henne, derfor dropper jeg å dele med henne.

Er det slik det er? Det er noe jeg nylig har begynt å forstå. Jeg deler ikke ting med visse personer om det gjør meg dårlig, da holder jeg igjen for dem og deler heller med de som gir meg god følelse.

Jeg kan ikke tilfredsstille alle mennesker, det har jeg begynt å lære meg. Jeg kan ikke like alle og alle kan ikke like meg. Noen deler jeg mer med enn andre. Målet er å ha det bra og handle utifra hva som gjør st jeg har det bra. 
 

 

Anonymkode: a7aec...282

Synes dette høres helt normalt ut egentlig, og en sunn ting som gjør at du kan gå godt overens med de fleste for du justerer deg. Jeg hadde likt å vært venn med en som var sånn.

Jeg ville derimot ikke likt å være venn med en som meg. Jeg endrer meg på den måten at jeg forandrer litt personlighet ettersom hvem jeg er med. Jeg synes det er så teit med mennesker som er sånn, derfor hater jeg at jeg er sånn selv. F eks at er jeg med en kollega som er mild i fremtoning så blir jeg mild selv. Er jeg med min brautende kollega med kofferthumor så blir jeg sånn selv. 

Å jeg hater countrymusikk men er jeg med venner av meg som digger country så står jeg å digger til det selv, selv om jeg egentlig ikke liker det. 

Anonymkode: f8ce7...240

[Blåttvann]

Jeg står for det samme og har like verdier, men jeg skrur kanskje knappene opp og ned etter hvem jeg omgås. Spesielt energinivået mitt tilpasser jeg til rolige personer, ellers synes jeg selv at jeg kan bli litt mye og overkjørende. Har en venninne som nesten sliter meg ut fordi jeg må holde så veldig tilbake, men jeg prøver å ikke være for mye sammen med henne og heller være med folk der all energien kan komme ut. Jeg er også fryktelig barnslig og har mørk humor, så jeg har ingen venner som er sånne seriøse typer uten selvironi, men jeg viser ikke disse sidene til bestemor f.eks.

Tror det er normalt å tilpasse seg, men kanskje det er mer aktuelt for folk som har mye energi eller på andre måter skiller seg ut? Det passer seg liksom ikke å være seg selv alltid hvis man er utenfor det aksepterte.

[Gjest Lurven]

Endrer meg til en viss grad når jeg må tilbringe tid med folk som er veldig forskjellige fra meg, 

[AnonymBruker]

Jonas95 skrev (12 timer siden):

Nei. Jeg hadde aldri hengt med de personene jeg kjenner i livet mitt hvis jeg ikke kunne ha vært meg selv til en hver tid..... Gidder ikke å tilpasse meg. 

Så feil man kan ta.

Anonymkode: 4be63...8c5

[AnonymBruker]

Jonas95 skrev (12 timer siden):

Nei. Jeg hadde aldri hengt med de personene jeg kjenner i livet mitt hvis jeg ikke kunne ha vært meg selv til en hver tid..... Gidder ikke å tilpasse meg. 

Hvordan fungerer du da i sosiale settinger, eller en jobb, eller med familie? 

Når jeg er med barna i familien må jeg velge et enklere språk, og andre temaer.

På jobb må jeg være mer profesjonell, litt distansert til det private og følelser. 

Med venninner kan jeg snakke samliv og forhold. Men hadde blitt ganske flau om foreldre eller sjefen hørte disse samtalene. 

Anonymkode: 59f97...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg endrer meg ikke - jeg gidder ikke å slutte å være meg selv. Men jeg tilpasser meg, er jeg med barna oppfører jeg meg jo annerledes enn når jeg er ute på middag med venninner.

Anonymkode: 6a08a...cb7

Om du er ekstrovert person som snakker mye, gjerne har ordet, så kjører du på selv om de tre du spiser med er dønn stille? 

Det er ganske sært. 

Anonymkode: 59f97...781

[Fant80]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Om du er ekstrovert person som snakker mye, gjerne har ordet, så kjører du på selv om de tre du spiser med er dønn stille? 

Det er ganske sært. 

Anonymkode: 59f97...781

Dette er jo ofte en "svakhet" veldig ekstroverte har da. De kjører sitt løp. Er bare å spenne fast sikkerhetsbelte,eller falle av. De vil uansett ikke merke det.

[AnonymBruker]

Endrer meg etter mennesker og situasjoner. Hos meg er det angst som gir den største endringen. Kan bli helt manisk når det kommer til snakking eller ikke klare å si et ord.

Uten at angsten er tilstede så tilpasser jeg meg andre bra. 

Anonymkode: d1ef2...af5

[Jonas95]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan fungerer du da i sosiale settinger, eller en jobb, eller med familie? 

Når jeg er med barna i familien må jeg velge et enklere språk, og andre temaer.

På jobb må jeg være mer profesjonell, litt distansert til det private og følelser. 

Med venninner kan jeg snakke samliv og forhold. Men hadde blitt ganske flau om foreldre eller sjefen hørte disse samtalene. 

Anonymkode: 

 

Endret 20. mai 2023 av Jonas95

[Jonas95]

Jonas95 skrev (3 minutter siden):

Foreldrene mine og lillesøsteren min er  voksne folk og veldig lik meg så jeg trenger ikke å tilpasse meg  når jeg besøker dem....på arbeidsplassen min er jeg sosial med kun noen få personer å de få personene jeg er sosiale med på jobben er også noen av bestevennene mine så da igjen trenger jeg ikke å tilpasse meg. 

Bestevenner og andre venner som jeg er med i fritiden en gang i blant vet hvordan personligheten min er og hvordan jeg er som en person.... samtidig som jeg vet hvordan personligheten dems er så vi kan gjøre alt og prate om alt så igjen er det ingen grunn til å tilpasse meg. Enkelt og greit 

 

Endret 20. mai 2023 av Jonas95

[Phoenix Heart]

Jeg tilpasser meg. 

[AnonymBruker]

Fant80 skrev (3 timer siden):

Dette er jo ofte en "svakhet" veldig ekstroverte har da. De kjører sitt løp. Er bare å spenne fast sikkerhetsbelte,eller falle av. De vil uansett ikke merke det.

De som er ulike deg har svakheter?  😅

Min favoritt er faktisk andre ekstroverter, som faktisk klarer å holde samtalen gående, kommer med innspill, og prater like mye som meg slik at jeg slipper å justere meg.

Når jeg er med de som trenger at jeg spør spørsmål for at de skal tørre å si noe, så gjør jeg jo det. Og er roligere i min stil. Jeg tilpasser meg. 

Anonymkode: 59f97...781