Jeg har ingen venner og angst.. er 45 år

[AnonymBruker]

Jeg jobber fullt, med mennesker. Det går helt fint, men jeg trekker meg unna om mennesker kommer for nære. Vi har to barn og både jeg og mannen har fulgt de opp på aktiviteter. Jeg blir bare veldig sliten av jobb og av å følge opp barna. Jeg lengter egentlig ikke etter venner, jeg føler ikke behov for det, bare i fht å ikle føle meg unormal. Jeg vet ille hva jeg vil med dette, men føler meg unormal og lurer på hva det er med meg. 

Anonymkode: 56533...e77

[AnonymBruker]

Du får vel dekket behovet for sosial kontakt gjennom jobb og familie?

Anonymkode: 008a0...2de

[Agaton]

Tror det er mange som kjenner på dette, altså. Jeg også. Har funnet meg mer til rette med det nå enn tidligere. Gir liksom litt f...i det sosiale. unntakene er barna, kjæreste, jobb (som egentlig ikke teller siden jeg får betalt) og et par-tre venner. thats it. og det er helt fantastisk. 

jeg har også fjernet 400 venner på Facebook, og er nå nede i ca 50. Målet er 20 innen utgangen av året. FB stresset meg mye langs sosial-aksen

[AnonymBruker]

Har det også sånn. Er bare jobb og familie. Har en god venninne som jeg treffer av og til. Men blir ikke ofte. Er veldig sliten etter jobb og barn som skal følges opp 

Anonymkode: 297b8...e31

[AnonymBruker]

Jeg har også full jobb (med mennesker) og barn og mann. Ofte nok med det. Pluss jeg har søsken og foreldre jeg tilbringer mye tid med. Men synes også det er viktig å holde kontakten med venner, men det blir ikke så ofte. Hva med å bruke snap og sosiale medier til å holde kontakt med venner? 

Anonymkode: 68a5f...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg jobber fullt, med mennesker. Det går helt fint, men jeg trekker meg unna om mennesker kommer for nære. Vi har to barn og både jeg og mannen har fulgt de opp på aktiviteter. Jeg blir bare veldig sliten av jobb og av å følge opp barna. Jeg lengter egentlig ikke etter venner, jeg føler ikke behov for det, bare i fht å ikle føle meg unormal. Jeg vet ille hva jeg vil med dette, men føler meg unormal og lurer på hva det er med meg. 

Anonymkode: 56533...e77

Tenk heller på hvor heldig du er som har full jobb, mann og barn som dekker dine sosiale behov enn å henge deg opp i hvor ost du burde hatt venninner utenom. Sånn tenker ihvertfall jeg. Jeg er helt lik deg. Vi er slett ikke unormale.

Anonymkode: 36d86...b06

[AnonymBruker]

Så godt å høre at det er flere som meg. Føler alle rundt meg har venner å finne på ting med utenom, som de reiser på ferie med og ringer stadig vekk. Kanskje jeg ikke er så unormal. Men det er det at jeg ikke føler behov for for noe mer, og trekker meg om noen blir for nære, som jeg undrer meg over..

 

ts

Anonymkode: 56533...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du får vel dekket behovet for sosial kontakt gjennom jobb og familie?

Anonymkode: 008a0...2de

Ikke meg dette handler om men seriøst? Vi som er 45 har ofte gamle foreldre og søsken som er travle med barn og egen familie. Ikke alle har mange søsken eller er nær sine søsken. 

Og jobb? Mine kollegaer er ikke typ "venner" desverre.

Anonymkode: d432d...d93

[AnonymBruker]

Jeg har familie, men ingen  å reise på ferie med være med i helgene. 
 

Er det flere som trekker seg unna hvis folk blir for nære? 
 

Anonymkode: 56533...e77

[AnonymBruker]

Jeg jobber og med mennesker og har mann og barn. Har nære søsken og svigerfamilie jeg bruker en del tid med. Så du er ikke alene. Mine nærmeste venner døde i en ulykke, og etter det har jeg ikke klart å ha nære vennskap. Jeg blir redd når noen kommer for nært, jeg kan jo miste dem. 
 

Jeg prøver å akseptere at det bare er sånn. Jeg har ikke mye energi som jeg kunne brukt med venner uansett. Men, ser jo at det kan bli ensomt når barna blir større. 

Anonymkode: 52fc9...caf

[AnonymBruker]

Flere som har det sånn?

 

ts

Anonymkode: 56533...e77

[AnonymBruker]

Ja, egentlig har jeg det litt likt som deg. Mann, barn, jobber med folk. 

Har hatt tendenser til sosial fobi eller noe slikt. Har i perioder tenkt at jeg ikke har behov for å være sosial.

Trekker meg unna folk på jobb. Kan takke nei til jobbfester og sosiale arrangementer og slikt. 

Har langt på veg godtatt at jeg er sånn, men kjenner også på at jeg savner gode samtaler med venner. Har jo folk jeg kjenner, men klarer ikke ta initiativ til noe. Har hatt stor glede av det når jeg en sjelden gang har takket ja til noe med venner. Men innerst inne føler jeg at ingen trenger meg, ingen hadde brydd seg om at jeg ble borte.. 

Har lurt på om det har med depresjon eller angst å gjøre..

 

Anonymkode: 97284...7f2