Hva er ditt ærlge syn på barnløse enslige godt voksne kvinner?

[ArielSofie]

Da jeg var barn og ung voksen synes jeg godt voksne barnløse damer var litt sære. Ikke bare fordi de ikke hadde barn eller partner, men personligheten deres. Nå er jeg 39, har ikke hatt samboer på 15 år, har ikke kjærste og ikke barn. Jeg har høy utdannelse og videreutdanning, jeg har jobbet mye, jeg har en form for kairriere, men det er ikke en veldig unik karriere, det er typ avdelingsleder på et sykehjem/NAV kontor. Det er ikke veldig godt betalt med tanke på innsatsen som ligger bak. Jeg eier en liten leilighet, jeg reiser på ferie alene, og høytider tilbringer jeg med familie. Jeg føler meg innimellom som femtehjul på vognen. Jeg kjenner innimellom et savn til en partner eller familieliv, men enda oftere kjenner jeg på hvordan andre ser på meg. Nå er det ikke avgjørdende for å finne egen lykke hvordan andre ser på ens egen livssituvasjon. Men nå vil jeg spørre; hva er ditt ærlige syn på godt voksne enslige og barnløse kvinner?

[AnonymBruker]

Jeg tenker de er heldige! Særlig de som får engasjert seg i karriere og meningsfulle relasjoner og aktiviteter.

Anonymkode: 50180...a21

[AnonymBruker]

Ingenting. Du hat tatt et valg selv om å velge katiære, fremfor familie. Så her tror jeg du overtenker mye

Anonymkode: 2049c...38a

[AnonymBruker]

Helt ærlig?

Kommer an på personen, hvor godt jeg kjedebrev vedkommende. Men første (dømmende) tanke er nok at hun er litt sær og ikke fant seg en mann "i tide". 

Andre tanke er at hun er infertil? Tredje tanke, om de to ikke stemmer, er at hun er egoistisk og elsker tid for seg selv, sover til 12:30 i helgene, elsker å drikke alkohol og feste, ligge rundt og dra på ferie 

Anonymkode: f5346...dfc

[AnonymBruker]

«Bra for de», tenker jeg

Anonymkode: f4c08...dfe

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt ærlig?

Kommer an på personen, hvor godt jeg kjedebrev vedkommende. Men første (dømmende) tanke er nok at hun er litt sær og ikke fant seg en mann "i tide". 

Andre tanke er at hun er infertil? Tredje tanke, om de to ikke stemmer, er at hun er egoistisk og elsker tid for seg selv, sover til 12:30 i helgene, elsker å drikke alkohol og feste, ligge rundt og dra på ferie 

Anonymkode: f5346...dfc

Jeg har barn av høyst egoistiske grunner. Det tipper jeg du også har. Eller er du en sånn ufordragelig martyr?

Anonymkode: 50180...a21

[AnonymBruker]

Tja bryr meg ikke da egentlig. Men tenker vel at de er for kresne i forhold til hvem de har sjans på, eller at de er aseksuelle. Eventuelt mange andre ting.

Har ei venninne på din alder som er evig single og barnløs, som faktisk har veldig lyst på mann. Men han må være kjempekjekk 😄 Så da ble det sånn

Anonymkode: b1ce7...ed8

[AnonymBruker]

De jeg kjenner uten barn er like ulike som de med barn... 

Anonymkode: c8f62...244

[AnonymBruker]

Stakkars hvis det er ufrivillig, bra for henne hvis det er frivillig.

Anonymkode: f4b1c...6d5

[AnonymBruker]

Alle enslige barnløse godt voksne kvinner jeg kjenner er svært oppegående og er i den situasjonen frivillig. Så ingen grunn til å tenke noe spesielt rundt det. Spørsmålet er om de blir en utdøende rase, vil det være mulig for dagens unge kvinner å leve hele livet uten en partner, økonomisk sett? Eller vil de bli tvunget inn i kollektiv med likesinnede? Jeg har god økonomi selv, men hadde ikke hatt sjans på boligmarkedet alene med dagens priser og lønninger. Muligens hvis jeg kunne hatt 100% hjemmekontor og bodd der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Mulig dagens enslige uten arvinger burde finne seg en ung enslig som kunne arve, eller opprettet et legat for andre enslige?

Anonymkode: ff67f...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Helt ærlig?

Kommer an på personen, hvor godt jeg kjedebrev vedkommende. Men første (dømmende) tanke er nok at hun er litt sær og ikke fant seg en mann "i tide". 

Andre tanke er at hun er infertil? Tredje tanke, om de to ikke stemmer, er at hun er egoistisk og elsker tid for seg selv, sover til 12:30 i helgene, elsker å drikke alkohol og feste, ligge rundt og dra på ferie 

Anonymkode: f5346...dfc

Trenger man være sær fordi man ikke fant seg en mann i tide?

Anonymkode: a4d0b...90c

[AnonymBruker]

Tenker? Folk er forskjellige. Noen vil og kan få barn, andre ønsker ikke det. Å ha eller ikke ha partner kommer også helt an på. Noen vil være alene, trives best slik, har valgt bevisst.  Andre fant ingen som passet, har mistet noen eller har hatt dårlige erfaringer.  

Selv er jeg gift og har barn, rimelig lykkelig/ fornøyd. Skulle jeg blitt skilt eller enke ville jeg neppe gått inn for å finne en ny mann. 

Anonymkode: dfc1f...789

[AnonymBruker]

Jeg synst der er litt trist. Nå har ikke jeg barn, men jeg håper jeg får det så jeg ikke har «rundet» livet i en alder av 30++ år.

En del av meg tenker at det må være trist å ikke ha noe utover seg selv å leve for, men det er bare min oppfatning, da jeg ikke er spesielt glad i verken å reise, sosialisere eller feste 😅

Anonymkode: ce524...563

[AnonymBruker]

Jeg er singel og barnløs, og mistet mine beste år fordi jeg var på flukt fra psyke mennesker i mange år. Mistet rett og slett valget.. Men, det er bare å akseptere, og heale. Og nå når jeg begynner å føle meg bedre, så møter jeg også nye fine mennesker. Og det er ikke forsent, barn kanskje, men håper på å finne en god partner jeg også

Anonymkode: 681c7...8ea

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synst der er litt trist. Nå har ikke jeg barn, men jeg håper jeg får det så jeg ikke har «rundet» livet i en alder av 30++ år.

En del av meg tenker at det må være trist å ikke ha noe utover seg selv å leve for, men det er bare min oppfatning, da jeg ikke er spesielt glad i verken å reise, sosialisere eller feste 😅

Anonymkode: ce524...563

Som barnløs, enslig kvinne 40+ synes jeg det er forferdelig trist at noen i fullt alvor tror at livet ikke har noe annet å by på enn barn når man har passert 30. Jeg håper du får et litt videre perspektiv etter hvert, ellers ligger du an til å få et mye tristere liv enn meg, helt uavhengig av om du får barn eller ikke.

Jeg har venner med barn og uten barn - hvorvidt de (i egne og mine øyne) har et innholdsrikt og givende liv handler i svært liten grad om hvorvidt de har formert seg.

[Gjest takinova]

ArielSofie skrev (50 minutter siden):

Da jeg var barn og ung voksen synes jeg godt voksne barnløse damer var litt sære. Ikke bare fordi de ikke hadde barn eller partner, men personligheten deres. Nå er jeg 39, har ikke hatt samboer på 15 år, har ikke kjærste og ikke barn. Jeg har høy utdannelse og videreutdanning, jeg har jobbet mye, jeg har en form for kairriere, men det er ikke en veldig unik karriere, det er typ avdelingsleder på et sykehjem/NAV kontor. Det er ikke veldig godt betalt med tanke på innsatsen som ligger bak. Jeg eier en liten leilighet, jeg reiser på ferie alene, og høytider tilbringer jeg med familie. Jeg føler meg innimellom som femtehjul på vognen. Jeg kjenner innimellom et savn til en partner eller familieliv, men enda oftere kjenner jeg på hvordan andre ser på meg. Nå er det ikke avgjørdende for å finne egen lykke hvordan andre ser på ens egen livssituvasjon. Men nå vil jeg spørre; hva er ditt ærlige syn på godt voksne enslige og barnløse kvinner?

Tenker egentlig ikke noe annet om dem enn andre. Men pleier å snakke om at det kanskje blir ensomt sent i livet.

[AnonymBruker]

Hvis det er noen jeg ikke kjenner, så synes jeg jo helt ærlig litt synd på dem. 

Om man ikke har klart å finne en partner man matcher godt nok med, på de rundt 25 årene man er i "rett alder" til det (15-40) så ER jo det litt trist. For det finnes så mange forskjellige mennesker der ute, at det må jo finnes en som passer for alle. Og man trenger jo ikke å hoppe rett i rekkehus-og-stasjonsvogn-pakka, man kan jo være særboere hele livet, ha et åpent forhold, og mange andre mulige mellomting. 

Og på den andre siden så synes jeg det er litt trist med de som ikke har barn også, dersom jeg får inntrykk av at de kunne tenkt seg barn, mens de som har partner men ikke barn går jeg bare ut i fra at er frivillig barnløse. Og de som har barn men ikke partner, der går jeg bare ut i fra at de ønsker å prioritere barna sine, og det synes jeg er en god holdning.

Men jeg er en kvinne på 40 år selv, med ganske mange venninner og slektninger i samme båt som deg, og de fleste av dem er jo barnløse av eget valg (riktignok bruker en del av dem sykdom som "unnskyldning", det burde ikke være nødvendig å trenge en sykdom som unnskyldning og disse sykdommene er aldri så ille at de ville blitt frarådet i få barn). De fleste er også mer "mellom partnere" enn "enslige"; for de er kanskje enslige i 2-5 år og så får de seg en ny samboer, så det er ikke som om de planlegger å være enslige i 50 år til...

Anonymkode: f5342...f6d

[Andro]

Jeg er ikke av dem som sorterer folks verdi etter hvilken sivilstatus de har.

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke noe spesielt, men er nok i kategorien selv. Friivillig barnløs og enke på 50+.

Noen av de enslige "tantene" jeg hadde rundt meg som barn er noen av de snilleste og mest kreative menneskene jeg har kjent. Jeg håper og tror at tantebarn og grandtantebarn vil sitte igjen med samme tankene om meg. De er viktige for meg, og vi har hatt mye moro sammen.

Jeg er nok sær, men ikke mer enn andre. Lever godt alene, og regner med å fortsette med det.

Anonymkode: 39044...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tja bryr meg ikke da egentlig. Men tenker vel at de er for kresne i forhold til hvem de har sjans på, eller at de er aseksuelle. Eventuelt mange andre ting.

Har ei venninne på din alder som er evig single og barnløs, som faktisk har veldig lyst på mann. Men han må være kjempekjekk 😄 Så da ble det sånn

Anonymkode: b1ce7...ed8

Ang. det du sier om at din venninne må ha en kjempekjekk mann - er det du eller hun som sier det?

Jeg er nemlig i din venninnes situasjon, og det er flere jeg kjenner som i flere år har påstått og spredd et rykte om at jeg kun er ute etter kjempekjekke menn, helst toppidrettsutøvere, og rike.

Sannheten er at jeg aldri har vært tiltrukket av den typen menn. Jeg blir tiltrukket av helt vanlige menn, men med gode personligheter, som viser andre omtanke og respekt, som er oppegående, samfunnsengasjerte, som tar naturlig ansvar for eget liv, som ser det naturlig å dele på oppgaver i hverdagen, en menn med god humor. Jeg har valgt bort et par ekstremt rike menn, flere ytre sett veldig kjekke menn, og flere som har vært veldig godt trent. Fordi vi som personer aldri ville passet sammen, fordi vi hadde ulike verdier og ønsker for livet, fordi vi ikke har hatt gjensidig kjemi/tiltrekning med hverandre.

De jeg har vært sammen med har ytre sett ikke vært særlig annet enn helt vanlige, ordinære menn, men for meg har disse vært kjempekjekke.

Likevel går flere fremdeles og snakker om at jeg er overfladisk og kun går etter kjempekjekke, topptrente og rike menn. Det merkelige er at de som påstår dette, det er de som har helt vanlige, hyggelige menn, men selv alltid har klaget på at de ikke er rikere, ikke har større bolig, ikke kan reise på mer luksuriøse ferier, ikke kan ha dyrere biler osv. Jeg tenker at de ser seg selv i speilet når de fordømmer meg. Det de påstår har i hvert fall ingenting med mine preferanser når det kommer til menn å gjøre.

 

Ts, jeg tror du ser på deg selv nå med de fordommene du som yngre så på barnløse, single kvinner. Innse at du tok feil, aksepter det, og slutt å bekymre deg over hva andre mener om deg. Vær deg selv og lev livet ditt så godt du kan, det er det som er viktig.

Anonymkode: 2f379...acd