Min bror blir bare rarere og rarere

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje det mest er et lite hjertesukk...

Jeg har en bror som jeg alltid har stått nær gjennom oppveksten. Han har alltid vært litt "rar" (ikke vondt ment) eller annerledes, kanskje. Men normal nok til at han aldri har blitt utredet for noe. Senere har jeg funnet ut at foreldrene våre vurderte å gå til legen med han for å få han sjekket, men aldri gjorde det. Dette mener jeg virkelig de skulle gjort, men det var vel mer uvanlig å gjøre på 80/90-tallet enn idag, og det er lett å være etterpåklok. 

Uansett. Nå er vi begge i 30-årene og hans annerledeshet er mer synlig enn noen sinne. Han faller lett ut av samtaler. Kan plutselig reise seg og gå når man prater med han. Responderer ikke som forventet når man snakker. Hører ofte ikke etter når man prøver å få kontakt med han. Han er ekstremt opphengt i sine interesser. Har falt utenfor arbeidslivet de siste årene fordi "det ikke er noe for han". Han er elendig med penger og sløser mye, tross i at han skylder nesten hele familien penger. Han har helt elendig selvinnsikt. Jeg har sagt rett ut til han at han burde snakke med en psykolog, men det vil han ikke. Han har dårlig hygiene til tider, og usunne vaner. Tar ikke kontakt på mange måneder/responderer såvidt om man prøver å ta kontakt... Ja, altså listen er lang.

Jeg som en gang stod han nær, føler nå at han er så fremmed. Jeg klarer nesten ikke å ha en samtale med han fordi han er så... Ja, "rar" og merkelig. Det kan vanskelig å holde en samtale gående. Vi er på veldig forskjellige steder i livet, tross at vi er nær i alder. Hans prioriteringer er så rare, og vanskelige å forstå seg på. I tillegg så gjør han mye provoserende, som gjør både meg og den andre broren vår irritert. Noe som ikke hjelper på relasjonen. Det føles dumt og barnslig å krangle med søsken i voksen alder.

Noen andre som har erfaring? Jeg kan jo ikke tvinge han til psykolog selvom jeg tror han hadde hatt godt av det.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

Legen er vel det første han bør gå til.  Mulig det er letter å få han dit. Evt en bekymring til legen

Men ingen ting kan gjøres om han ikke vil selv

Hva sier foreldrene deres?
 

Anonymkode: c906e...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Legen er vel det første han bør gå til.  Mulig det er letter å få han dit. Evt en bekymring til legen

Men ingen ting kan gjøres om han ikke vil selv

Hva sier foreldrene deres?
 

Anonymkode: c906e...0a8

Ja, tenker det. Men han er ekstremt sta og bestemt, og nekter for at han har noen problemer. Kan bli skikkelig sint om noen prøver å "tvinge" han til noe.

Våre foreldre er enige når jeg har prata med dem om det, men ser ikke ut til å ville gjøre noe for å dytte han i riktig retning. De vil ikke blande seg fordi han er voksen.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

Hva trodde de det kunne feile han?

Anonymkode: 811d1...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva trodde de det kunne feile han?

Anonymkode: 811d1...456

Det har de aldri sagt, bare at det var noe som ikke virket helt rett. Jeg vet heller ikke, men er helt sikker på at han har en eller annen diagnose.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

Lignende situasjon her. Min bror har ett eller annet, helt sikkert. Asbergers, angst, ptsd/traumer, kombinasjon muligens. Ekstremt snever interesse, vil bare være alene, høysensitiv til krav og stress, osv. Deler ingenting om seg selv, kan ikke holde en samtale. Helt isolert foruten at han treffer meg når jeg er hjemme til jul og sommer, og treffer min mor annenhver søndag. Jobber i verbet bedrift og tjener lommerusk. Nå som jeg tar med meg min kjæreste så nekter han å komme på besøk samtidig hos vår mor. Han nekter å dra til lege, selv ikke da han var syk med lungebetennelse i 6 uker.

Anonymkode: 67fdf...daa

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på Asperger, da jeg leste det du skrev. Hvis du leser litt om det, så vil du se om det stemmer eller ikke for din bror. 

Anonymkode: f6f57...e70

[AnonymBruker]

Kan hende han har lettere psykisk utviklingshemming. Eller noe på spekteret....det er svært krevende med utredning av mennesker over 18 år som ikke ønsker det/skjønner hensikten. Jeg ville sett om man kunne funnet noe han ønsket seg (en jobb, hobby, bedre relasjoner, en kjæreste etc) som kan være en inngangsport til et ønske om å finne ut litt mer om egen fungering.

Anonymkode: 4e678...056

[Gjest WhisperingWind]

Høres veldig ut som autisme. Har han utdannelse? Har han jobb? 

Hvordan forsørger han seg selv? 

Om han utredes og skulle ha autisme så har han rett på hjelp og kan få hjelp til arbeid som er tilrettelagt for hva han takler. Og skulle alt annet feile, bli ufør og iallefall ha en sikker inntekt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan hende han har lettere psykisk utviklingshemming. Eller noe på spekteret....det er svært krevende med utredning av mennesker over 18 år som ikke ønsker det/skjønner hensikten. Jeg ville sett om man kunne funnet noe han ønsket seg (en jobb, hobby, bedre relasjoner, en kjæreste etc) som kan være en inngangsport til et ønske om å finne ut litt mer om egen fungering.

Anonymkode: 4e678...056

Tror ikke han er psykisk utviklingshemmet egentlig, han er veldig smart sånn egentlig. Men er jeg ingen ekspert. Han hadde kjæreste på et tidspunkt, men det var helt katastrofalt, de var ikke bra for hverandre. Endte dessverre dårlig. Jobb har han også hatt, men liker ikke å jobbe. Han vil bare drive med sine interesser, som stort sett handler om data.

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Høres veldig ut som autisme. Har han utdannelse? Har han jobb? 

Hvordan forsørger han seg selv? 

Om han utredes og skulle ha autisme så har han rett på hjelp og kan få hjelp til arbeid som er tilrettelagt for hva han takler. Og skulle alt annet feile, bli ufør og iallefall ha en sikker inntekt. 

Jeg skal google litt om autisme. Han har utdannelse og har hatt jobb i flere år, men så var det som om han ikke klarte å holde på jobben. Ble sykemeldt flere ganger og til slutt så bare virket det som om han ikke ville jobbe. Dette skjedde etter at han gikk inn i et usunt forhold. Nå snakker han om jobb og hus som noe "saueflokken" driver med...🙄 Han snylter heller på folk som ikke klarer å si nei.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen forresten! Jeg skal google litt mer om autisme, det lille jeg har lest til nå stemmer overens. Tror han hadde hatt veldig godt av å få en diagnose, allefall. Jeg prøver å være forståelsesfull, men til tider driver han meg (og resten av familien) til vanvidd.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det har de aldri sagt, bare at det var noe som ikke virket helt rett. Jeg vet heller ikke, men er helt sikker på at han har en eller annen diagnose.

Anonymkode: a0ff9...834

Det kan være autisme, det som kalles Asperger syndrom. Synes det virker sånn på beskrivelsene dine. 

Jeg har en sønn med Asperger selv. Diagnosen ble gitt av psykolog og psykiater i fjor, og de brukte betegnelsen Asperger syndrom, selv om mange her på KG hevder at det navnet ikke brukes lenger. Det er altså innenfor autismespekteret.

Din bror har kanskje tilhørighet der et sted, på autismespekteret. 

Anonymkode: 2e615...3e3

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er vanlig at alle mennesker blir mer sære etter hvert som årene går. Dersom man allerede var sær i utgangspunktet, og man ikke har noen korrigerende elementer (som jobb, kjæreste), og kanskje også tilbringer mye tid i ekkokamre av nettfora, kan man fort bli temmelig spesiell, uten at man nødvendigvis har en medisinsk diagnose. 

Det er dessverre lite man kan få gjort for å få satt i gang utredning av myndige personer. Men jeg vil tro det å opprettholde jevnlig kontakt (= han får møte normale mennesker) vil være til hans fordel. Å kritisere ham mye vil nok virke mot sin hensikt, så det bør du prøve å holde på et minimum. Selv om jeg forstår at det kan være vanskelig.

Endret 19. mai 2023 av Anonymus Notarius

[Andro]

Det første som slår meg er at han er et sted på autismespekteret. Det er mye som faller sammen med dette av det du beskriver:
- Sosiale vansker med samspill
- Hekt på spesielle interesser
- Vanskelig tilknytning til jobb
- Vansker med hygiene (skyldes ofte oversanselighet)
- Vansker med livsstil (kosthold, mosjon)

Jeg tipper at han lett blir overstimulert og sliten av for mange sanseinntrykk, og at dette kan gjøre at han må forlate situasjoner eller "lukke ørene" for dem som forsøker å trenge inn. Skjerming er det mest vesentlige behovet en med autisme har. Det bør trumfe høflighet som å sitte lenge ved bordet eller finne seg i store selskaper.

En alt for lav andel av personer med autisme greier å stå i en jobbsituasjon over tid, fordi det ikke tilrettelegges. Det skal ikke så mye til: Få fordype seg i faginteresser uten å bli forstyrret, begrense forventninger til sosial aktivitet, lære selvregulering mtp.  tåle andres innspill på områder der man selv er ekspert.
Mange med asperger-diagnose er knallgode på systemforståelse, og det finnes teknologiutviklere som kun tilsetter autister faktisk, og andre som ser det som en særlig kompetanse. Det handler ofte om å komme på rett hylle ut fra de forutsetningene man har.
Du beskriver en mann med gode evner til skole og læring, men begrensede evner til å holde på jobb. Det er dessverre ganske vanlig, dersom man ikke har diagnose, selvforståelse og kan informere omgivelsene litt om seg selv og sin tilstand. Folk er utrolig tolerante om de bare skjønner mer av hvorfor folk er annerledes.

Jeg tenker at den forakten han uttrykker overfor A4-folket, jobb, hus og saueflokken er enslags forsvarsmekanisme, som han har fått for å dekke over de kompleksene han trolig bærer med seg fordi han aldri kan oppnå å være del av det. I alle fall tror han det nå, at det er uoppnåelig.

Mange med autismespekterforstyrrelser eller andre nevrodivergente tilstander blir ikke utredet før de er voksne, fordi de er skoleflinke, og ikke hadde vesentlige adferdsvansker som ødela andres skoledag. Det er aldri for sent å få en utredning, men en oppfølging innebærer også en bearbeiding av de traumene som nesten alle med slike tilstander har pga. utfrysing, mobbing og følelse av annerledeshet.

Jeg vet ikke om det hjelper dere, men det var min første tanke og mine videre spekulasjoner, som du kan tygge på.

Det beste du kan gjøre for din bror er å vise raushet, kjærlighet og holde en åpen og ikke-dømmende dialog.
Inviter ham inn i samtaler og samvær, men hold lydnivået lavt og flokken liten. Jeg tror han vil slite med å fungere i rom med mange personer og/eller bakgrunnslyder som han ikke kan velge selv, som musikk, tv, barnelek e.l. Vær konkret i dine observasjoner av det du opplever at han sliter med, og spør om dere ikke skal google dere opp på autismesymptomer sammen. Gjør det til en felles nerdeting. Det er mange flotte folk på plattformer som tiktok som forteller om sine utredninger, oppfølgingsopplegg, hverdagstilpasninger og "nye liv" etter å ha fått skjønne seg selv bedre. Det er god selvhjelp for veldig mange. Selvdiagnose er gyldig nok for ham, men neppe for en arbeidsgiver som skal tilrettelegge eller for et NAV som kan bevilge stønader og tiltak.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke han er psykisk utviklingshemmet egentlig, han er veldig smart sånn egentlig. Men er jeg ingen ekspert. Han hadde kjæreste på et tidspunkt, men det var helt katastrofalt, de var ikke bra for hverandre. Endte dessverre dårlig. Jobb har han også hatt, men liker ikke å jobbe. Han vil bare drive med sine interesser, som stort sett handler om data.

Anonymkode: a0ff9...834

Kan en jobb innen data være noe for ham da? vi er en inkluderende bransje, som er full av folk med diverse sosiale utfordringer, inkl Asperger. 

Anonymkode: dcc51...219

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 time siden):

Det første som slår meg er at han er et sted på autismespekteret. Det er mye som faller sammen med dette av det du beskriver:
- Sosiale vansker med samspill
- Hekt på spesielle interesser
- Vanskelig tilknytning til jobb
- Vansker med hygiene (skyldes ofte oversanselighet)
- Vansker med livsstil (kosthold, mosjon)

Jeg tipper at han lett blir overstimulert og sliten av for mange sanseinntrykk, og at dette kan gjøre at han må forlate situasjoner eller "lukke ørene" for dem som forsøker å trenge inn. Skjerming er det mest vesentlige behovet en med autisme har. Det bør trumfe høflighet som å sitte lenge ved bordet eller finne seg i store selskaper.

En alt for lav andel av personer med autisme greier å stå i en jobbsituasjon over tid, fordi det ikke tilrettelegges. Det skal ikke så mye til: Få fordype seg i faginteresser uten å bli forstyrret, begrense forventninger til sosial aktivitet, lære selvregulering mtp.  tåle andres innspill på områder der man selv er ekspert.
Mange med asperger-diagnose er knallgode på systemforståelse, og det finnes teknologiutviklere som kun tilsetter autister faktisk, og andre som ser det som en særlig kompetanse. Det handler ofte om å komme på rett hylle ut fra de forutsetningene man har.
Du beskriver en mann med gode evner til skole og læring, men begrensede evner til å holde på jobb. Det er dessverre ganske vanlig, dersom man ikke har diagnose, selvforståelse og kan informere omgivelsene litt om seg selv og sin tilstand. Folk er utrolig tolerante om de bare skjønner mer av hvorfor folk er annerledes.

Jeg tenker at den forakten han uttrykker overfor A4-folket, jobb, hus og saueflokken er enslags forsvarsmekanisme, som han har fått for å dekke over de kompleksene han trolig bærer med seg fordi han aldri kan oppnå å være del av det. I alle fall tror han det nå, at det er uoppnåelig.

Mange med autismespekterforstyrrelser eller andre nevrodivergente tilstander blir ikke utredet før de er voksne, fordi de er skoleflinke, og ikke hadde vesentlige adferdsvansker som ødela andres skoledag. Det er aldri for sent å få en utredning, men en oppfølging innebærer også en bearbeiding av de traumene som nesten alle med slike tilstander har pga. utfrysing, mobbing og følelse av annerledeshet.

Jeg vet ikke om det hjelper dere, men det var min første tanke og mine videre spekulasjoner, som du kan tygge på.

Det beste du kan gjøre for din bror er å vise raushet, kjærlighet og holde en åpen og ikke-dømmende dialog.
Inviter ham inn i samtaler og samvær, men hold lydnivået lavt og flokken liten. Jeg tror han vil slite med å fungere i rom med mange personer og/eller bakgrunnslyder som han ikke kan velge selv, som musikk, tv, barnelek e.l. Vær konkret i dine observasjoner av det du opplever at han sliter med, og spør om dere ikke skal google dere opp på autismesymptomer sammen. Gjør det til en felles nerdeting. Det er mange flotte folk på plattformer som tiktok som forteller om sine utredninger, oppfølgingsopplegg, hverdagstilpasninger og "nye liv" etter å ha fått skjønne seg selv bedre. Det er god selvhjelp for veldig mange. Selvdiagnose er gyldig nok for ham, men neppe for en arbeidsgiver som skal tilrettelegge eller for et NAV som kan bevilge stønader og tiltak.

Takk for utfyllende svar! Veldig interessant lesning.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan en jobb innen data være noe for ham da? vi er en inkluderende bransje, som er full av folk med diverse sosiale utfordringer, inkl Asperger. 

Anonymkode: dcc51...219

Absolutt! Men han har ingen utdanning innen IT. Akkurat nå har han ikke råd til å ta en utdanning heller, dessverre.

Anonymkode: a0ff9...834

[Andro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Absolutt! Men han har ingen utdanning innen IT. Akkurat nå har han ikke råd til å ta en utdanning heller, dessverre.

Anonymkode: a0ff9...834

Hadde han fått utredning og AAP derimot... ville han fått råd

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Hadde han fått utredning og AAP derimot... ville han fått råd

Det er akkurat det jeg også tenker. Ser bare fordeler med å få en diagnose, mest for hans egen del.

For er par år siden hadde han et øyeblikk med selvinnsikt, der han innrømte til meg at han ikke hadde det bra og at han hadde tenkt på å kanskje snakke med en psykolog. Men dette har han gått helt bort fra nå. Jeg har prøvd å pushe litt på dette flere ganger, men kommer ingen vei. Ikke så enkelt dette😟

Men har fått litt mer inspirasjon og informasjon her nå, så skal prøve på nytt igjen.

Anonymkode: a0ff9...834

[AnonymBruker]

Spør han hva som hindrer han i å gå til lege? Si at du kan være med hvis han synes det er vanskelig? 

Anonymkode: e0bb9...c67