Har gått 7 mnd, får fortsatt ikke lagt fra oss baby

[AnonymBruker]

Baby har siden fødselen blitt helt hysterisk når vi legger den fra oss, samme hvor det er, i bilstol, vogn, seng, vippestol, matstol, babygym osv. 

Det er virkelig hysterisk gråting og den gir seg ikke før vi plukker den opp. Om natten må jeg sove med baby helt inntil meg og puppen i munnen.

Helsestasjonen har hele veien sagt den er liten og vokser det av seg. Ingen ting galt er funnet med baby.

Er ikke dette veldig lenge å bare ville bli holdt og bært av oss? 

Alt blir veldig vanskelig å gjennomføre og jeg får ikke gjort noen ting da jeg må bære baby. Er i permisjon. Får aldri slappet av i løpet av dagen når samboer er på jobb, og når han kommer må han holde bab, slik at jeg må lage middag, dusje og rydde kjøkkenet. Så legge meg med baby.

Er dette virkelig normalt? Det føles helt umeneskelig ut. Hvordan klarer i så fall andre flere barn uten å bli utbrent og deprimert? 

Anonymkode: f4a6b...163

[AnonymBruker]

Ble utbrent og deprimert , ja..Dypt deprimert.

Anonymkode: da66e...46b

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare et barn, en baby på 5 måneder, men det høres ikke normalt ut for meg. Min er glad i nærhet (samsover om natta og dupper kun i bæresele på dagen), men kan fortsatt legge han fra meg så lenge han er fornøyd ellers. Kan ligge på magen i gym med leker, eller i vippestol og kikke på meg til han blir lei. 
 

Kan hende HS tenker du overdriver? Du har min fulle medfølelse, høres forferdelig ut. Håper det blir bedre.,

Anonymkode: 1ad86...2ca

[AnonymBruker]

Vår første holdt på sånn i 9 måneder. Ble tungsinnet og fysisk og mentalt utslitt. 

Anonymkode: 06079...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Baby har siden fødselen blitt helt hysterisk når vi legger den fra oss, samme hvor det er, i bilstol, vogn, seng, vippestol, matstol, babygym osv. 

Det er virkelig hysterisk gråting og den gir seg ikke før vi plukker den opp. Om natten må jeg sove med baby helt inntil meg og puppen i munnen.

Helsestasjonen har hele veien sagt den er liten og vokser det av seg. Ingen ting galt er funnet med baby.

Er ikke dette veldig lenge å bare ville bli holdt og bært av oss? 

Alt blir veldig vanskelig å gjennomføre og jeg får ikke gjort noen ting da jeg må bære baby. Er i permisjon. Får aldri slappet av i løpet av dagen når samboer er på jobb, og når han kommer må han holde bab, slik at jeg må lage middag, dusje og rydde kjøkkenet. Så legge meg med baby.

Er dette virkelig normalt? Det føles helt umeneskelig ut. Hvordan klarer i så fall andre flere barn uten å bli utbrent og deprimert? 

Anonymkode: f4a6b...163

Vi hold på i 2 år med hver av de. Det blir bedre. Hold ut. Noen trenger den ekstra tryggheten. (noe ikke de med sovebabyer skjønner og tror de gjør alt riktig, men så får de plutselig en lik en selv).

Våre hadde adhd og forskjellig fsnr vi ut senere!

Anonymkode: 36754...e86

[AnonymBruker]

Vi hadde samme sort. Kjempeslitsomt var det. Det var ikke noe som fungerte, vi måtte bare ta tiden til hjelp.

Jeg prøvde å tenke positivt - alle babyer har behov for nærhet. Vår baby sørget for at behovet var dekket og selv om det var slitsomt for oss, så pushet babyen oss langt for å dekke behovet hans. Han var så tydelig i "kommunikasjonen" og det kan aldri være dårlig med for mye nærhet

Anonymkode: 83fdd...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi hold på i 2 år med hver av de. Det blir bedre. Hold ut. Noen trenger den ekstra tryggheten. (noe ikke de med sovebabyer skjønner og tror de gjør alt riktig, men så får de plutselig en lik en selv).

Våre hadde adhd og forskjellig fsnr vi ut senere!

Anonymkode: 36754...e86

Skjønner ikke helt det siste der, men hadde de andre tegn på ADHD så tidlig? 

Anonymkode: f4a6b...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Baby har siden fødselen blitt helt hysterisk når vi legger den fra oss, samme hvor det er, i bilstol, vogn, seng, vippestol, matstol, babygym osv. 

Det er virkelig hysterisk gråting og den gir seg ikke før vi plukker den opp. Om natten må jeg sove med baby helt inntil meg og puppen i munnen.

Helsestasjonen har hele veien sagt den er liten og vokser det av seg. Ingen ting galt er funnet med baby.

Er ikke dette veldig lenge å bare ville bli holdt og bært av oss? 

Alt blir veldig vanskelig å gjennomføre og jeg får ikke gjort noen ting da jeg må bære baby. Er i permisjon. Får aldri slappet av i løpet av dagen når samboer er på jobb, og når han kommer må han holde bab, slik at jeg må lage middag, dusje og rydde kjøkkenet. Så legge meg med baby.

Er dette virkelig normalt? Det føles helt umeneskelig ut. Hvordan klarer i så fall andre flere barn uten å bli utbrent og deprimert? 

Anonymkode: f4a6b...163

Høres ut som barnet har vondt et sted. Ta med babyen til kiropraktor for å få sjekker for låsninger. Hvordan spiser barnet? Ammer du eller får babyen MME? Har det vært noe endring etter dere startet med fast føde? 

Anonymkode: 3eca4...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres ut som barnet har vondt et sted. Ta med babyen til kiropraktor for å få sjekker for låsninger. Hvordan spiser barnet? Ammer du eller får babyen MME? Har det vært noe endring etter dere startet med fast føde? 

Anonymkode: 3eca4...d5f

Vi har allerede sjekket alt, i gen ting funnet. 

Ammer og det spiser godt. Ingen endringer etter fast føde. 

Anonymkode: f4a6b...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har allerede sjekket alt, i gen ting funnet. 

Ammer og det spiser godt. Ingen endringer etter fast føde. 

Anonymkode: f4a6b...163

Noen andre plager ? Eksem, utslett, hvordan er avføring? Har dere sjekket ørene ? 

Anonymkode: 3eca4...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Noen andre plager ? Eksem, utslett, hvordan er avføring? Har dere sjekket ørene ? 

Anonymkode: 3eca4...d5f

Alt fremstår normalt. Ingen utslett eller lignende, aldri hatt det. 

Har mye separasjonsangst da, kan gråte bare jeg snakke med fremmede. 

Anonymkode: f4a6b...163

[AnonymBruker]

Mitt barn var også sånn. Ingen andre kunne holde heller. Hadde voldsom separasjonsangst. Ganske sikker på at hen hadde refluks. Det hjalp ikke med medisiner, men jeg kunne høre en konstant svelgelyd når hen sov for eksempel. Det ble bedre etter hvert som hen lærte å sitte og gå. Barnet er fortsatt veldig glad i meg og vil «alltid» være der jeg er, men er også en liten eventyrer som må passes på heeele tiden for å ikke miste hen av syne. Ting blir bedre. Barn er forskjellige. Den barnet ditt er nå sier ingenting om hvem det blir som større. Så mye kan skje. 

Anonymkode: 03b51...be7

[AnonymBruker]

Helsestasjonen har rett, det går over. Med mindre der er diagnoser i bildet.

Bruk bæresjal, det gir deg og faren i det minste fri hender. Ungen min var også klistemerkebaby, og vi samsov i mange år (ingen far i bildet). Hun kunne fint sove borte, men hjemme foretrakk hun å sove i min seng. Vi sov begge godt, så fortsatte med det. Tenkte at det ikke var en kamp å ta.

Nå er hun tenåring, sover i egen seng og er veldig trygg på seg selv. Hun søker enda litt kontakt, kan gjerne lene seg mot meg når vi ser noe på tv og slikt.

Anonymkode: 15b93...e5a

[AnonymBruker]

Baby trenger trygghet❤️ Ja, det er innmari tungt når det står på, men det er viktig at dere gir babyen den nærheten den trenger, uansett. Jeg sov også med mine når de var baby, de var klistret til meg og jeg var supersliten.. Men hold ut. Plutselig starter de i bhg og man aner ikke hvor tiden ble av.. Men jeg forstår deg godt, og håper det vil bli litt lettere for dere snart. ❤️

Anonymkode: a1eb9...790

[Shavasa]

Her bar jeg baby i ergobaby embrace så å si hele dagen, har dårlige skuldre, men den bæreselen kunne jeg bruke i timesvis pga kryssende remer. Den er også myk og behagelig, anbefales. 

[AnonymBruker]

Det høres ikke normalt ut. Er fristet til å at du må forsøke å venne baby til å ligge litt alene. Det vil bli litt gråting på den veien, og det må man klare å stå i selv om det kan føles sårt. Hvis ikke du ønsker det må man vel bare vente til baby "vokser" det av seg. Hadde det vært meg hadde jeg tatt kampen. 

 

Anonymkode: d8a34...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner ikke helt det siste der, men hadde de andre tegn på ADHD så tidlig? 

Anonymkode: f4a6b...163

De var veldig aktiv (i magen og) og tidlig ute med alt. Har adhd i familien og likhetene ble mer og mer .

Anonymkode: 36754...e86

[Gjest WhisperingWind]

Bør trene på å i det minste ligge i nærheten av deg. Min var også klistremerke, men holdt å se meg og at jeg satt  med han. 

Har sjeselong sofa, så lagde en "seng" med babygrind rundt. Da kunne jeg se på tv, game etc mens han var tett på meg. Sminket meg med en fot på Baby Bjørn vippestol😅

Og far kom ofte inn mens jeg dusjet så baby kunne se meg🙈😂

Økedøgn periodene var intense. Lagde meg en "piknikkurv" der alt var tilgjengelig. Leppomade, fjernkontroller, powerbars, vannflaske etc. Kunne sitte fast i timer🙈 Gikk over til pumping da han var 8 mnd så far kunne gi flaske. Gradvis ble det bedre og bedre når puppen ikke var like viktig. 

Da han ble 9 mnd øvde vi på sprinkelseng på vårt rom og innen 10 mnd sov han på eget rom🙏🙏🙏 

Klart, han hadde perioder med sleep regression fra helvete i perioder fra 2-5 år... 

Så det er også noe å se frem til 😅

Du må bare finne galgenhumor i bøtter og spann. For det vil komme nye tøffe perioder jevnt og trutt. Trassalder er også... Interessant💩

[AnonymBruker]

Holdt på til 1 år her. Da måtte jeg ta en kjempejobb med å avlære nattamming og lære å sove i egen seng. La henne ned, hun gråt, jeg tok opp og trøstet, la ned osv. Den første natta var jævlig. Den andre også. Den tredje så jeg bedring og den fjerde sov hun i egen seng. Hun var aldri alene i denne prosessen og fikk trøst hele tiden. Men ble lagt ned. Bysset og sang mye da jeg sovnet, slik at hun ble trøtt tilslutt. 

Anonymkode: 2e9af...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Holdt på til 1 år her. Da måtte jeg ta en kjempejobb med å avlære nattamming og lære å sove i egen seng. La henne ned, hun gråt, jeg tok opp og trøstet, la ned osv. Den første natta var jævlig. Den andre også. Den tredje så jeg bedring og den fjerde sov hun i egen seng. Hun var aldri alene i denne prosessen og fikk trøst hele tiden. Men ble lagt ned. Bysset og sang mye da jeg sovnet, slik at hun ble trøtt tilslutt. 

Anonymkode: 2e9af...05a

*Bysset og sang rolig mens jeg trøstet 

Anonymkode: 2e9af...05a