Min dobbelmoral treffer meg nå som en boomerang når jeg minst trenger det.

[AnonymBruker]

Jeg har flere barn, blant annet to sønner, den eldste er veldig sart og har slitt sosialt og med ensomhet, men har klart seg bra, og har fått seg utdannelse og veldig god lønn som gjør det mulig for ham å gjøre alt det han gjerne vil. Han tjener over 1 million i året, og det er bare 3 år siden han leverte masteren. Min annen sønn er mer risiko-avers og har studert noe veldig dyrt (over 1,5 million) og med dårlige jobbutsikter, der man må ta mye initiativ selv over arbeidsgiver, og det er mye utsettelser og frustrasjon mv. Han bor hjemme for å spare penger inntil han kanskje skal til utlandet neste år for å studere videre for ytterligere mange hundretusen kroner, som han delvis selv må spare opp og låne fra oss. Da min eldste sønn var ferdig med studiene og kom tilbake til Norge, bodde han hjemme en liten periode pga korona inntil han startet i full jobb, da var både jeg og mannen min strenge mot ham med at han ikke kunne bo hjemme i lengre perioder, og at vi ikke ville kausjonere for ham med boligkjøp, alt han fikset boligkjøp selv og bodde aldri hjemme lenge. I dag har han suksess og kjæreste og tjener som nevnt svært godt, men min yngste sønn bor hjemme, og har gjort det det siste året og minst 1 år til for å spare penger og får til og med en all-inclusive lunsj/middag pakke hos oss, i tillegg til at han får låne 6-siffrede beløp til utdannelse. Alt dette har min eldste sønn dessverre bemerket seg og bedt om forklaring på hvorfor vi stiller slik opp for vår yngste sønn, og jeg kan ikke si annet enn at jeg må passe på min yngste sønn, han har så mye gjeld, og jobbmarkedet er så dårlig. Jeg har også lyst til å hjelpe barna mine, men var ikke så god til det den gang min eldste sønn var nyutdannet og koronaen herjet og han slet med ensomhet.

 

Hva skal jeg si for ikke å støte ham fra meg.

Anonymkode: f6e64...108

[AnonymBruker]

Tror du vil slite med å forklare det for han på en god måte. Du forskjellsbehandler ekstremt. 

Anonymkode: 48c05...42b

[AnonymBruker]

Du kan ikke si noe for å fikse dette. Dette krever at du setter samme krav til yngste som du satte til eldste. 

Anonymkode: a46f5...096

[AnonymBruker]

Kan forstå "at det ble sånn" sett fra foreldrenes side, men dette er sannsynligvis veldig sårt for din eldste sønn. Lykke til med å rydde opp i dette og få han til å ikke føle seg som det minst foretrukne barnet 😬

Anonymkode: 9f37f...2f2

[AnonymBruker]

Her må du virkelig gå inn for å snakke tydelig og åpent med han, enda så ubehagelig det blir. Si at du har forstått mer nå og at du er lei deg for at du ikke var der for han i den grad han trengte det. 

Jeg leste en bok som noen her på forumet anbefalte, som heter adult children of Emotionally immature parents som jeg synes du skal prøve å lese, for det er et kapittel om slikt som dette. Veldig veldig veldig god og kan hjelpe bygge opp dårlige forhold mellom foreldre og barn. Hjelper meg også i samlivet skal jeg være ærlig..

Anonymkode: 3f017...8de

[AnonymBruker]

Du forskjellsbehandler, men ikke slik du tror. 
Din eldste gutt skal være glad for den behandlingen han har fått. Den har gjort ham selvstendig, pliktoppfyllende, suksessrik osv. 

Din yngste sønn hjelper du til hjelpesløshet, gjeld og en avhengighet av deg. Du burde endre på stilen din her. Still krav, steng pengekrana og få gutten på bena i et selvstendig liv. 
Du bør gi ham det broren har fått 

Anonymkode: cada5...9ff

[AnonymBruker]

Barna dine er voksne. De tåler og trenger at du er åpen og ærlig. Snakk med din eldste om dette. Vær ærlig å si at du ser at du har forskjellsbehandlet. Det kan i beste fall føre til at forholdet deres styrkes. 

Anonymkode: b1f9a...37a

[AnonymBruker]

Vi har det litt likt i min familie, jeg er din eldste sønn. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte klare å kjøpe bolig selv og har hatt litt strengere regler når det gjelder økonomi. Som student fikk jeg beskjed om å se over budsjettet og se hva jeg kunne endre på om jeg spurte om å låne penger til å betale en uventet regning eller noe. 

Min lillesøster derimot, hun "låner" penger i øst og vest. Hun har tatt en utdanning på privatskole som har kostet flesk. Foreldrene våre har betalt depositum på alle leilighetene hun har leid, og hun har brukt depositum som husleie i oppsigelsestiden, så har vært et nytt depositum hver gang hun flytter. Hun har også rotet litt med et kredittkort og fikk noe gjeld der, som våre foreldre betalte. 

Det er jo på sett og vis urettferdig, men for min del går det bra. Foreldrene mine har nå vært ærlig hele veien på at de hjelper henne mer enn meg. Vi er veldig ulike som personer og. Jeg har fra jeg var liten vært ganske selvstendig, flink på skolen, elevrådsleder. Min søster har vært en vims, dårlige karakterer (fordi hun ikke leser), veldig kreativ og lite selvstendig. 

Jeg er ikke bitter for dette og har et godt forhold til hele familien min. Jeg kjøpte egen bolig i en alder av 25 og har tjent godt over en million på kjøp og salg av boliger og bor nå godt. Jeg har god utdanning med god inntekt. Min søster leier ennå, og får fortsatt hjelp av foreldrene våre. Jeg vil jo heller klare meg selv og er veldig fornøyd med at jeg får det til.

Så vær ærlig med eldste sønnen er mitt råd, han forstår det nok 😊

Anonymkode: 7bc36...a61

[AnonymBruker]

Dette klarer du aldri å fikse desverre. Jeg er som din eldste sønn og har ett søsken som har fått masse og all støtte hjemmefra. Ikke bare økonomisk (lyver om egen økonomi for å kjøpe dyre merkeklær osv osv, støtte til leilighet, støtte til bil) men også emosjonelt osv.  Og foreldrene min vil aldri fikse dette. Hadde de støttet mitt søsken økonomisk men kompensert meg i dag med for eksempel litt barnepass (de passer aldri mine barn, kun mott søskens) hadde det nå vært en ting. Men det går liksom aldri opp i opp. Skjevfordelingen har vært takken for at jeg var smart og flink, mens søsken aldri ble stilt krav til. 
 

det der ordner seg aldri 

Anonymkode: bd10f...a57