Sårhet lenge etter utroskap

[AnonymBruker]

Hei.

Kort fortalt om min situasjon. Jeg er en mann. For 5-6 år siden var min samboer utro mot meg. Vi har på sett og vis kommet oss over det. Men hver gang jeg leser en bok, hører en sang, ser en film eller serie med utroskap involvert åpner sårheten seg igjen.

Jeg har tilgitt henne, men gamle sår gjør vondt igjen med en gang tematikken dukker opp igjen. Jeg relaterer sterkt til den som blir bedratt og prøver liksom å distansere meg. Jeg vet ikke engang om det vil bli noen endring selv om jeg hadde gjort det slutt. Sviket har skapt et traume som ikke helt forsvinner.

Jeg har egentlig ikke noe spørsmål. Bare trengte å få ut at det føles ganske vondt akkurat nå etter å ha sett på både serie og film med utroskap idag.

Er det noen flere som kjenner seg igjen i disse følelsene? Noen som har lykkes i å begrave følelsene en gang for alle? 

Anonymkode: 5fbb8...020

[AnonymBruker]

Tror man aldri kommer helt over det desverre, før man bryter ut av forholdet og slipper å leve med den utroe mer. 

Anonymkode: 2a405...dc5

[Christel A]

Jeg skjønner godt hva du mener. Min ex-mann, som jeg har tre barn med og var gift med i ca 7 år var utro med flere.

Det var spesielt sårt for meg at disse var en del yngre enn meg og ikke hadde født barn. Det gjorde at jeg følte meg mindre attraktiv og selvtilliten min som kvinne og ektefelle fikk en skikkelig knekk. Han hadde i tillegg klare narsisistiske trekk. Etterhvert så jeg ingen annen utveien å rømme fra ham med barna.

I ettertid var det løsningen for meg. Etter noen tøffe år som alenemor til tre, fant jeg en ny og fantastisk mann og giftet meg. Selv om det nå er ca 12 år siden jeg rømte, vekker det fortsatt sterke følelser når jeg tenker på sviket hans. Jeg stolte 100% på ham og det var ingen andre menn for meg. Jeg tror tiden kan lege de fleste sår, men utroskap tar veldig lang tid å komme over.
 

Endret 19. mai 2023 av Christel A

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror man aldri kommer helt over det desverre, før man bryter ut av forholdet og slipper å leve med den utroe mer. 

Anonymkode: 2a405...dc5

Jeg forstår innspillet ditt. Og jeg prøver ikke å unnskylde det min samboer gjorde.

Men akkurat den sårheten jeg føler på nå tror jeg ikke skyldes at jeg er i forhold med henne. Tror det er det at følelsen som portretteres i f.eks filmen er så gjenkjennbar at det treffer verdt hardt. 

Anonymkode: 5fbb8...020

[AnonymBruker]

Christel A skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner godt hva du mener. Min ex-mann, som jeg har tre barn med og var gift med i ca 7 år var utro med flere.

Det var spesielt sårt for meg at disse var en del yngre enn meg og ikke hadde født barn. Det gjorde at jeg følte meg mindre attraktiv og selvtilliten min som kvinne og ektefelle fikk en skikkelig knekk. Han hadde i tillegg klare narsisistiske trekk. Etterhvert så jeg ingen annen utveien å rømme fra ham med barna.

I ettertid var det løsningen for meg. Etter noen tøffe år som alenemor til tre, fant jeg en ny og fantastisk mann og giftet meg. Selv om det nå er ca 12 år siden jeg rømte, vekker det fortsatt sterke følelser når jeg tenker på sviket hans. Jeg stolte 100% på ham og det var ingen andre menn for meg. Jeg tror tiden kan lege de fleste sår, men utroskap tar veldig lang tid å komme over.
 

Det er nettopp det. Følelsen våkner liksom til liv igjen ut av det blå.

Jeg har ingen planer per nå til å forlate min samboer. Jeg har tilgitt henne og jeg tror ikke disse følelsene som dukker opp nå handler om henne. Det handler om at traumet etter sviket våkner til liv igjen.

Musikk, litteratur, kunst og film har alltid hatt en stor påvirkning på meg. Og jeg tror at disse følelsene hadde våknet til livet igjen uavhengig av om jeg var i forholdet eller ikke. 

Anonymkode: 5fbb8...020

[Christel A]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er nettopp det. Følelsen våkner liksom til liv igjen ut av det blå.

Jeg har ingen planer per nå til å forlate min samboer. Jeg har tilgitt henne og jeg tror ikke disse følelsene som dukker opp nå handler om henne. Det handler om at traumet etter sviket våkner til liv igjen.

Musikk, litteratur, kunst og film har alltid hatt en stor påvirkning på meg. Og jeg tror at disse følelsene hadde våknet til livet igjen uavhengig av om jeg var i forholdet eller ikke. 

Anonymkode: 5fbb8...020

For meg var løsningen å avslutte forholdet. Min ex var notorisk utro, og det var rett og slett ikke mulig å fortsette ekteskapet uten å miste all selvtillit og utslette meg selv. 
Din samboer har angret og avsluttet utrosksapet. Det er den store forskjellen.

[AnonymBruker]

Christel A skrev (Akkurat nå):

For meg var løsningen å avslutte forholdet. Min ex var notorisk utro, og det var rett og slett ikke mulig å fortsette ekteskapet uten å miste all selvtillit og utslette meg selv. 
Din samboer har angret og avsluttet utrosksapet. Det er den store forskjellen.

Godt å høre at du har funnet lykken da. Og litt trist å høre at sviket aldri forsvinner helt. 

Anonymkode: 5fbb8...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg forstår innspillet ditt. Og jeg prøver ikke å unnskylde det min samboer gjorde.

Men akkurat den sårheten jeg føler på nå tror jeg ikke skyldes at jeg er i forhold med henne. Tror det er det at følelsen som portretteres i f.eks filmen er så gjenkjennbar at det treffer verdt hardt. 

Anonymkode: 5fbb8...020

Fordi du fortsatt er i forholdet. Hadde du vært i et nytt og tillitsfullt forhold hadde du ikke fått denne følelsen trigget. Du er følelsesmessig traumatisert, og for å sette det litt på spissen blir det som de som har blitt slått av partner aldri vil klare 100% å føle seg trygg med han, og så lenge man fortsetter å stå i den traunetriggende situasjonen så blir man heller aldri healet av skadene det medfører. 

Anonymkode: 2a405...dc5

[Christel A]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Godt å høre at du har funnet lykken da. Og litt trist å høre at sviket aldri forsvinner helt. 

Anonymkode: 5fbb8...020

Takk. Det var imidlertid kjempetøft å være alenemor til tre, hvorav yngste var et halvt år og jeg jobbet fulltid.

Ja, jeg tror aldri følelsene rundt sviket forsvinner helt, men de blir mindre intense ettersom årene går.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi du fortsatt er i forholdet. Hadde du vært i et nytt og tillitsfullt forhold hadde du ikke fått denne følelsen trigget. Du er følelsesmessig traumatisert, og for å sette det litt på spissen blir det som de som har blitt slått av partner aldri vil klare 100% å føle seg trygg med han, og så lenge man fortsetter å stå i den traunetriggende situasjonen så blir man heller aldri healet av skadene det medfører. 

Anonymkode: 2a405...dc5

Mulig du har rett. Jeg tror ikke det. Men takk for innspill. Har full forståelse for at du mener det du mener, og jeg hadde trolig tenkt det samme selv om jeg ikke hadde vært i situasjonen selv. 

Kanskje jeg innser i fremtiden at du har rett. Kanskje jeg agerer, gjør det slutt og finner ut at jeg fortsatt tidvis har det vondt.

Anonymkode: 5fbb8...020

[Christel A]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Mulig du har rett. Jeg tror ikke det. Men takk for innspill. Har full forståelse for at du mener det du mener, og jeg hadde trolig tenkt det samme selv om jeg ikke hadde vært i situasjonen selv. 

Kanskje jeg innser i fremtiden at du har rett. Kanskje jeg agerer, gjør det slutt og finner ut at jeg fortsatt tidvis har det vondt.

Anonymkode: 5fbb8...020

Er utroskapen et tilbakelagt kapittel, er det mulig å tilgi og gå videre. Det er kun du som kan føle på om det er den beste veien videre for deg.

[AnonymBruker]

Christel A skrev (Akkurat nå):

Er utroskapen et tilbakelagt kapittel, er det mulig å tilgi og gå videre. Det er kun du som kan føle på om det er den beste veien videre for deg.

Takk for gode ord. 

360 dager i året er gode dager. Jeg føler jeg har tilgitt, og at den perioden er et tilbakelagt kapittel. Jeg er ikke sjalu i forholdet, og stoler på at hun ikke gjør det igjen. 

Det er mest irriterende at disse følelsene kommer tilbake pga noe så dumt som en film eller tv-serie. Faktisk litt patetisk. Men vi mennesker er rare av og til og det er ikke alltid vi er så stolte av våre følelser. 

Det hjelper ikke at jeg i tillegg har slitt med av og på med depresjon i mange år. Jeg har en god evne til å havne i en negativ tanke/følelsespiral. Har verktøyene til å håndtere det, men det er bare godt å lufte følelsene litt.

Takk. Du har gjort kvelden min litt enklere, og nå klarer jeg kanskje å finne ro 🙂

Anonymkode: 5fbb8...020

[Christel A]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for gode ord. 

360 dager i året er gode dager. Jeg føler jeg har tilgitt, og at den perioden er et tilbakelagt kapittel. Jeg er ikke sjalu i forholdet, og stoler på at hun ikke gjør det igjen. 

Det er mest irriterende at disse følelsene kommer tilbake pga noe så dumt som en film eller tv-serie. Faktisk litt patetisk. Men vi mennesker er rare av og til og det er ikke alltid vi er så stolte av våre følelser. 

Det hjelper ikke at jeg i tillegg har slitt med av og på med depresjon i mange år. Jeg har en god evne til å havne i en negativ tanke/følelsespiral. Har verktøyene til å håndtere det, men det er bare godt å lufte følelsene litt.

Takk. Du har gjort kvelden min litt enklere, og nå klarer jeg kanskje å finne ro 🙂

Anonymkode: 5fbb8...020

Lykke til videre!

Jeg tror på kjærligheten❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hei.

Kort fortalt om min situasjon. Jeg er en mann. For 5-6 år siden var min samboer utro mot meg. Vi har på sett og vis kommet oss over det. Men hver gang jeg leser en bok, hører en sang, ser en film eller serie med utroskap involvert åpner sårheten seg igjen.

Jeg har tilgitt henne, men gamle sår gjør vondt igjen med en gang tematikken dukker opp igjen. Jeg relaterer sterkt til den som blir bedratt og prøver liksom å distansere meg. Jeg vet ikke engang om det vil bli noen endring selv om jeg hadde gjort det slutt. Sviket har skapt et traume som ikke helt forsvinner.

Jeg har egentlig ikke noe spørsmål. Bare trengte å få ut at det føles ganske vondt akkurat nå etter å ha sett på både serie og film med utroskap idag.

Er det noen flere som kjenner seg igjen i disse følelsene? Noen som har lykkes i å begrave følelsene en gang for alle? 

Anonymkode: 5fbb8...020

Jeg var litt i samme situasjon som deg. Jeg er egentlig ikke en veldig sjalu type og det hadde egentlig ikke vært noe problem for meg å tilgi utroskapen, om hun hadde lagt seg flat og sagt unnskyld. Det var tross alt bare en engangsgreie.

Problemet var bare at hun ikke gjorde det. Hun nektet å ta ansvar og stå for det hun hadde gjort, å prøvde legge skylda på egen utroskap på meg, samfunnet og alle andre enn hun selv. Siden jeg allerede var i en sårbar situasjon foret dette usikkerheten min og alt ble bare vanskelig, og jeg var rimelig langt nede før jeg skjønte at jeg måtte gjøre det slutt...

Det ble egentlig aldri bedre før jeg sa at jeg ville skilles. Først da tror jeg det gikk opp for henne, men da var jeg allerede ferdig...

Følelsene rundt utroskapen forsvant over natta, men mer enn fem år etterpå tar jeg meg selv i å fortsatt lure opp om jeg gjorde det rett i å gå fra henne eller om jeg burde gitt henne en sjanse til. Vi er fortsatt venner, men det blir aldri oss igjen. Var det verdt det?

Damned if you do, doomed if you don't....

Anonymkode: ac2d6...020

[AnonymBruker]

Hei TS:
Jeg kjenner meg veldig igjen i din verden og det du har opplevd. Jeg var hjemme med de to barna mine da ''daværende kone'' dro på byen med noen venninner. Det som viste seg i ettertid var at hun hadde kommet i kontakt med en og de hadde lagt til hverandre på snapchat. Der førte de samtalen videre og trodde de kunne holde dette hemmelig. Fant ut av ting og fikk vite at hun og han fyren hadde sex den kvelden og mange kvelder ellers. 

Det sviket jeg følte var helt forferdelig og det har på mange måter knust den personen jeg var. Jeg har følt meg stygg, svak, ussel osv i lang tid. Jeg tilga henne aldri, og det er jeg på mange måter glad for. 

Nå i ettertid har jeg fått meg ny kjæreste, men dessverre så har mye av det negative blitt med fra mitt forrige forhold og når min nye kjæreste skal på byen, så sitter jeg igjen med angst og blir rett og slett deppa. Kjæresten min får aldri vite noe om dette selvfølgelig. Jeg forbinder bytur med utroskap og det er en tanke jeg sliter med å få vekk. 

Jeg stoler 100% på kjæresten min. Problemet er at jeg har den styggen på ryggen som OnklP så pent beskrev i sin sang. 
Det har blitt bedre med tiden, men jeg sliter fortsatt en del med det. 

Jeg tror du som har tilgitt dette bare må akseptere at det vil være tungt å få flashbacks og at det er en naturlig del av prosessen. 

 

Anonymkode: f3e56...5ef

[AnonymBruker]

Hei TS, ville bare sende deg en god klem og si at du ikke er alene ❤️ Min samboer og far til mine barn var utro mot meg da jeg satt hjemme med en to uker gammel nyfødt + en på 13 mnd.

Jeg har valgt å bli, da jeg ikke klarer å gå. Kjenner meg så ekstreeeeeeeeeeeemt godt igjen i dette med sanger, filmer, scener osv. Jeg får nøyaktig samme reaksjon. Det gjør så vondt. Tårene begynner å renne hver gang og han ser det. Spør meg: Går det bra? Jada svarer jeg, også sier han ikke noe.

Jeg sørger, rett og slett. Enda det nå er 1,5 år siden. Sorgen sitter helt uti fingerspissene mine  

Anonymkode: 6c256...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei TS:
Jeg kjenner meg veldig igjen i din verden og det du har opplevd. Jeg var hjemme med de to barna mine da ''daværende kone'' dro på byen med noen venninner. Det som viste seg i ettertid var at hun hadde kommet i kontakt med en og de hadde lagt til hverandre på snapchat. Der førte de samtalen videre og trodde de kunne holde dette hemmelig. Fant ut av ting og fikk vite at hun og han fyren hadde sex den kvelden og mange kvelder ellers. 

Det sviket jeg følte var helt forferdelig og det har på mange måter knust den personen jeg var. Jeg har følt meg stygg, svak, ussel osv i lang tid. Jeg tilga henne aldri, og det er jeg på mange måter glad for. 

Nå i ettertid har jeg fått meg ny kjæreste, men dessverre så har mye av det negative blitt med fra mitt forrige forhold og når min nye kjæreste skal på byen, så sitter jeg igjen med angst og blir rett og slett deppa. Kjæresten min får aldri vite noe om dette selvfølgelig. Jeg forbinder bytur med utroskap og det er en tanke jeg sliter med å få vekk. 

Jeg stoler 100% på kjæresten min. Problemet er at jeg har den styggen på ryggen som OnklP så pent beskrev i sin sang. 
Det har blitt bedre med tiden, men jeg sliter fortsatt en del med det. 

Jeg tror du som har tilgitt dette bare må akseptere at det vil være tungt å få flashbacks og at det er en naturlig del av prosessen. 

 

Anonymkode: f3e56...5ef

Takk for fint svar. Tror faktisk det er godt å høre at følelsene ikke nødvendigvis forsvinner i et nytt forhold. Selv om jeg selvsagt føler med deg.

Tilgivelsen er reell fra min side og jeg føler meg mer sikker på at min håndtering av traumet ikke lider av at jeg har blitt i mitt forhold.

Utroskapet i mitt forhold var en relativ mild type og var en kortvarig greie. Så det var overkommelig å tilgi (selv om det likevel var veldig tøft). 

Selv om smerten fortsatt kan være så sterk så mange år senere, er det godt å kjenne at smerten forsvinner ganske fort igjen.

I et så langt forhold som vi har hatt er det jo også ting jeg har trengt tilgivelse for fra min samboer (selv om ingen av disse tingene har vært like grove som utroskap). 

Uansett. Takk for fint svar og så er det godt å høre st du har funnet deg noen du stoler på ☺️

Anonymkode: 5fbb8...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei TS, ville bare sende deg en god klem og si at du ikke er alene ❤️ Min samboer og far til mine barn var utro mot meg da jeg satt hjemme med en to uker gammel nyfødt + en på 13 mnd.

Jeg har valgt å bli, da jeg ikke klarer å gå. Kjenner meg så ekstreeeeeeeeeeeemt godt igjen i dette med sanger, filmer, scener osv. Jeg får nøyaktig samme reaksjon. Det gjør så vondt. Tårene begynner å renne hver gang og han ser det. Spør meg: Går det bra? Jada svarer jeg, også sier han ikke noe.

Jeg sørger, rett og slett. Enda det nå er 1,5 år siden. Sorgen sitter helt uti fingerspissene mine  

Anonymkode: 6c256...e51

Huff. Takk og det samme til deg. 

Husker hvordan det var 1,5 år etter, og da var det fortsatt ekstremt smertefullt for meg også. 

Håper du finner en vei ut av den verste sorgen og virkelig kan begynne å bygge deg opp igjen.

Anonymkode: 5fbb8...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Huff. Takk og det samme til deg. 

Husker hvordan det var 1,5 år etter, og da var det fortsatt ekstremt smertefullt for meg også. 

Håper du finner en vei ut av den verste sorgen og virkelig kan begynne å bygge deg opp igjen.

Anonymkode: 5fbb8...020

Takk❤️ hvor lenge siden er det for dere?

Anonymkode: 6c256...e51