5te hjulet på vogna - med andre småbarnsforeldre

[AnonymBruker]

For noen dager siden var jeg og barna på et sosialt lekested for barn. Vi skulle møte en annen familie som hadde bedt oss dit. Det er en åpen type plass, så det var flere barn og voksne der, et stykke unna der vi satt da. Barna til våre 2 familier leker godt hele tiden mens vi er der og i første delen av stunden er jeg med foreldrene og snakker masse med de. Men så plutselig får mammen melding, og det er en familie til som kommer til som mammaen kjenner fra et annet sted, men virker ikke som de har hengt på en stund. Uansett, mammaen går og møter denne andre mammaen og de klemmer og sånn og snakker masse, vi andre kommer bort til de fordi vi har vært på et annet sted på dette lekestedet, men mammaen introduserer meg ikke. Så jeg blir bare stående på siden av de 2 og merker jo at hun nye damen ser meg og sånn, men de bare snakker og snakker. Så beveger vi oss alle til der vi har sakene og syklene våre og setter oss. Men de fortsetter å snakke hele resten av dagen intenst uten å en gang introdusere eller snakke med meg. Jeg burde sikkert ikke bry meg, men det var en veldig sånn følelse jeg har følt på før om å nesten være som luft og blir skikkelig femte hjulet på vogna. Det var en gang jeg lente meg frem selv og snakket og tok ordet liksom, men etter det bare snakket de. Spurte hverandre om de skulle på det og det arrangementet og den og den festen og sånn. Jeg følte meg bare så utenfor, eller det var en sånn rar ubehagelighet. 
Barnet mitt som er på alder med deres begges barn er supersosial og har masse venner og vi øver og snakker ofte masse om dette med at man skal hilse og si hadet til alle, og at alle skal få være med på leken, og få holde hånd etc. Men det er jo litt fortvilende noen ganger når en ser hvordan voksne er. Og det finnes jo mange eksempler mye værre enn denne lille situasjonen den dagen. 
Når jeg skjønte de alle snart var på vei til å avslutte så skyldte jeg meg å dra først bare.. Hun moren lå ikke en gang merke til at jeg ble «utenfor» tror jeg, men sa «takk for idag😊😊😊» og sånn.

Det er bare det at dette har skjedd meg før. Og det er sikkert litt fordi jeg er litt stille og. Men jeg merket med en gang at hun mammaen jeg kjenner - litt - endret stemme, snakket fortere, smurte på seg lipbalm og gjorde virkelig alt for å imponere denne andre mammen som kom til. Jeg merket bare at det var farlig med henne, det betydde noe med henne ,og det var veldig viktig for mammaen å bli likt av hun andre.

Ja, så hva gjør man i sånne plutselige 5te hjulet på vogna-situasjoner? Det gikk jo greit på en måte, det ble en ok dag, og veldig fin dag for barna. Men det var jo litt ubehagelig når jeg var der. 
 

Jeg er bare så lei av å liksom bli den som er minst interessant.

Jeg og hun damen hilste aldri, det ble med de få setningene om den ene tingen jeg klarte å skyte inn.

Anonymkode: 7a23a...19e

[AnonymBruker]

Så kjip opplevelse. Med det sagt, jeg har aldri lært oppdragelse eller normal høflighet hjemme. Merker det godt nå når man har så mye playdates og div treff barnefamilier i mellom. Du kunne evt introdusert deg selv? Uhøflig var de, uansett.

Anonymkode: f76c1...5fe

[AnonymBruker]

Det naturlige er at mammaen som inviterte introduserer. Hun som kom etterpå kan fint ha vært sjenert.

Anonymkode: dfd5c...b02

[AnonymBruker]

Så ekskluderende. Tror ikke jeg hadde brukt mer tid på henne.

Anonymkode: 72ae1...c0e

[AnonymBruker]

Dette handlet ikke om deg, her er det venninnen din som mangler sosiale antenner. 💗

Anonymkode: 3fbf9...663

[AnonymBruker]

Noen har ikke normal folkeskikk dessverre. Dette er ikke noe å henge seg opp i.

Anonymkode: 176f4...8e8

[AnonymBruker]

Tusen takk☺️❤️

Anonymkode: 7a23a...19e

[AnonymBruker]

Kunne du ikke bare snakket med far til det andre barnet? Altså mannen til din venninne?

Anonymkode: 2d53a...2d4

[AnonymBruker]

Ja, det var uhøflig av de andre to. Jeg var veldig stille og sjenert da jeg var ung. Som voksen er jeg veldig opptatt av at alle skal inkluderes. Hadde jeg vært dame nr 3 i denne situasjonen, hadde jeg selvsagt snakket til deg og forsøkt å dra deg med i samtalen. 

Men jeg ser at alle gjør ikke det, selv om de ikke er noe sjenerte selv osv. Tror at en del ikke tenker over det. Altså, du sier ikke noe, men de tenker ikke på det. Mens jeg ville begynt å stresse litt og kanskje avbrutt en som snakket veldig mye for demonstrativt å inkludere flere. 

Om jeg var deg i denne situasjonen, ville jeg lyttet til samtalen og deltatt der jeg kunne. - Å, skal du til xx sted? Vi var der forrige helg, det var veldig fint. Ungene koste seg, kan anbefale….»

Anonymkode: 67734...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kunne du ikke bare snakket med far til det andre barnet? Altså mannen til din venninne?

Anonymkode: 2d53a...2d4

Jeg snakket litt med han ja. Men det føltes som om det hele tiden var jeg som tok initiativ der og. Uansett syns jeg det går ann å være inkluderende.

Det er ikke det at det var så forferdelig liksom, men jeg bare håndterer det ikke, selv om jeg går litt rundt innimellom og snakker m og hjelper barna og later som at alt er bare bra

Anonymkode: 7a23a...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det var uhøflig av de andre to. Jeg var veldig stille og sjenert da jeg var ung. Som voksen er jeg veldig opptatt av at alle skal inkluderes. Hadde jeg vært dame nr 3 i denne situasjonen, hadde jeg selvsagt snakket til deg og forsøkt å dra deg med i samtalen. 

Men jeg ser at alle gjør ikke det, selv om de ikke er noe sjenerte selv osv. Tror at en del ikke tenker over det. Altså, du sier ikke noe, men de tenker ikke på det. Mens jeg ville begynt å stresse litt og kanskje avbrutt en som snakket veldig mye for demonstrativt å inkludere flere. 

Om jeg var deg i denne situasjonen, ville jeg lyttet til samtalen og deltatt der jeg kunne. - Å, skal du til xx sted? Vi var der forrige helg, det var veldig fint. Ungene koste seg, kan anbefale….»

Anonymkode: 67734...064

Tusen takk☺️❤️Det var god hjelp!

Anonymkode: 7a23a...19e