Venninne bruker meg om hobbypsykolog

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i mer enn 15 år, og spesielt de siste årene har det blitt klart at hun sliter veldig psykisk. Hun har vært innlagt ved flere anledninger, og jeg har alltid vært støttende rundt innleggelser, og alltid ønsket det beste for hun.

Det skjer ofte at hun sender meg meldinger når hun er på sitt verste, for eksempel når hun har en manisk periode og gjør helt merkelige ting. En gang sendte hun meg melding om at hun hadde løpt inn i veggen med hodet først, og at "det var gøy". Dette gjorde hun når jeg var på jobb, og litt senere sendte hun melding om at hun ikke hadde lyst til å leve lenger. Jeg ble selvfølgelig helt ute av meg, og hadde en veldig forståelsesfull sjef som lot meg håndtere dette, selv når jeg var på jobb. Dette er vel sikkert 6-7 år siden. 

For meg virker det som at hun ønsker oppmerksomhet rundt sin egen psyke, og jeg føler jo at jeg må støtte henne. Det var en periode hvor jeg selv også slet psykisk, hvor jeg følte at vi delte for mye av våre egne problemer med hverandre, og at det ble en "konkurranse" om hvem som hadde det verst. Jeg har fått det mye bedre psykisk nå, men opplever at venninna mi fremdeles henger igjen i dette at hun alltid kommer til meg med ting når hun har det ille. Jeg innser at jeg kanskje har lagt opp til dette selv, ved at jeg ikke har sagt ifra om at det tærer på - for det er jo nettopp det det gjør. Når hun har sendt meg meldinger om at hun har hatt lyst til å skade seg selv, så er det jeg som har kontaktet den nære familien hennes, det er jeg som har vært bekymret for henne og vurdert å ringe ambulanse på henne ved flere anledninger. 

Interessant nok, så har hun selv satt grenser for meg. I perioden jeg slet mye psykisk lastet jeg ned en app som målte hvor jeg gikk, hvor lang tid jeg brukte, og hvor mange kalorier jeg forbrant. Hun ba meg om å ikke snakke om denne appen med henne, "Det trigger meg veldig" sa hun. Men selv, så sender hun meg bilder fra hun er lagt inn. Hun sender meg meldinger om hvor tynn hun har blitt, hvor innhulte kinn hun har fått, eller hvor "fucka" hun føler seg i hodet.

Jeg føler at hun kun tar kontakt med meg når hun har det ille, og at hun fort bytter tema dersom jeg snakker om noe annet, til seg selv igjen. Da jeg for et års tid siden fikk kjæreste - som nå er min forlovede - fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne snakke så mye om forholdet vårt, for hun hadde nettopp blitt singel og hadde det veldig vanskelig. Det viste jeg forståelse for. 

Samtidig så synes jeg ikke at hun viser forståelse for at jeg ikke kan håndtere all snakket hennes om psyken hele tiden. For meg virker det som et veldig ensidig vennskap - der jeg ønsker å ha en venninne, men at hun ønsker å ha en person hun kan snakke om problemene sine til, og snakke om hvor "ute av det" hun er. 

Jeg lurer på om det er noen som har erfaring med lignende ting?

Jeg er jo på ingen måte helsepersonell, og føler ikke at jeg har kompetanse til å håndtere en åpenbart svært syk person. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre - jeg blir egentlig veldig sliten av dette.  Det har blitt slik at hver gang jeg ser at jeg har fått en melding for henne, så tenker jeg automatisk "Å nei, ikke nå igjen" fordi jeg vet at meldingen er av den drøye sorten, med tanke på hvordan hun har det..

Anonymkode: 6f7de...4cf

[AnonymBruker]

Jeg synest å ha hørt dette før...fikk du ingen gode svar sist?

Anonymkode: 83e13...d36

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg synest å ha hørt dette før...fikk du ingen gode svar sist?

Anonymkode: 83e13...d36

Jeg har ikke opprettet tråd om det her før.

Anonymkode: 6f7de...4cf

[AnonymBruker]

Den venninna di..emosjonelt ustabil! 

Du bør diskré lage mer avstand mellom dere. Hun vil suge deg tørr 

Anonymkode: dabec...ecd

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Den venninna di..emosjonelt ustabil! 

Du bør diskré lage mer avstand mellom dere. Hun vil suge deg tørr 

Anonymkode: dabec...ecd

Ja, det har jeg vurdert. Jeg har jo ikke lyst til å bare kutte vennskapet totalt sånn ut av det blå, men tenker at jeg bør skape litt avstand ja. 😕 

Anonymkode: 6f7de...4cf

[AnonymBruker]

Tror kanskje du burde gjøre en vurdering i forhold til hvor mye av din egen trygghet som er basert på at du er i et forhold og har andre å støtte deg på. Veldig mange har lett for å føle seg bedre enn andre når ting går bra for dem. Utover det bør du sette grenser og ikke tillate at hun presser deg til å gi henne oppmerksomhet og omsorg. Sånne ting skal komme naturlig. Det skal ikke være noe hun truer til seg. Der burde du rett og slett gi henne en tydelig tilbakemelding på at all oppmerksomhet, virkelig ikke er god oppmerksomhet.

Anonymkode: 0d66e...fd4

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Tror kanskje du burde gjøre en vurdering i forhold til hvor mye av din egen trygghet som er basert på at du er i et forhold og har andre å støtte deg på. Veldig mange har lett for å føle seg bedre enn andre når ting går bra for dem. Utover det bør du sette grenser og ikke tillate at hun presser deg til å gi henne oppmerksomhet og omsorg. Sånne ting skal komme naturlig. Det skal ikke være noe hun truer til seg. Der burde du rett og slett gi henne en tydelig tilbakemelding på at all oppmerksomhet, virkelig ikke er god oppmerksomhet.

Anonymkode: 0d66e...fd4

Jeg føler meg overhodet ikke bedre enn henne, hvis det var det du siktet til. Jeg har også slitt psykisk, men jeg innså etter hvert hvor skadelig det var at vi to delte for mye informasjon med hverandre om hvordan vi hadde det, for det førte jo bare til en ond sirkel uansett. Jeg ønsker kun det beste for hun, men det tærer på meg at jeg alltid skal ha hennes psyke å bekymre meg for også, for det er meldinger daglig - ofte flerfoldige ganger om dagen også.

Anonymkode: 6f7de...4cf

[AnonymBruker]

Usunt forhold du bør kutte ned på eller helt ut. Her kan du sette grenser selv.

Hadde en som jeg ikke anså som venn heller, som stadig kom innom. Slet psykisk,  på sett og vis ok det. Men når vedkommende kom inn og fortalte skulle ta livet av seg stadig vekk, og jeg satt med en baby, jeg ikke kunne bare løpe etter med, ei heller ønsket å dra oppi syke situasjoner. Samt eneste jeg kunne gjøre var å bli sykt stressa, og kontakte familien,  som igjen kjeftet på meg fordi da måtte de dra dit. 

Så da sa jeg at slik kan jeg ikke ha det. Helt ok at du kommer innom. Men skal du komne hit med selvmords trusler da må jeg si stopp. Jeg har tross alt en nyfødt her, og kan ikke ha sånt oppå toppen av alt. Han holdt seg unna da

Anonymkode: ee400...c4d

[AnonymBruker]

Prøv å sett grenser. Litt gradvis, snu samtalen på noe annet. 

Anonymkode: ae671...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, det har jeg vurdert. Jeg har jo ikke lyst til å bare kutte vennskapet totalt sånn ut av det blå, men tenker at jeg bør skape litt avstand ja. 😕 

Anonymkode: 6f7de...4cf

Det slipper du. Så fort du begynner å sette rimelige grenser kommer hun til å kutte deg ut. Det er ikke slik at hun gjør dette med overlegg, men du har blitt hennes mentale søppelbøtte. Begynn med å ignorere sms og si tydelig at skriftlige meldinger av så alvorlig art kommer du ikke til å åpne. 

Anonymkode: bab70...fb8

[AnonymBruker]

Da må du si fra om at det trigger deg, slik hun sa fra at dine spiseforstyrrelser trigget henne. Jeg tror ikke det at hun sender deg meldinger om psyken sin handler om oppmerksomhet, men at hun ser deg som en hun kan vise sitt innerste til når hun har det vanskelig. Når man er psykisk syk blir man ofte veldig selvsentrert og tenker ikke over hvordan andre oppfatter en. 

Anonymkode: 285a1...f02

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synest å ha hørt dette før...fikk du ingen gode svar sist?

Anonymkode: 83e13...d36

Synes også å ha lest så og si det samme

Anonymkode: 0b14e...eb0