40år og føler toget har gått, tror jeg er deprimert

[AnonymBruker]

Har bikket 40år og sitter stadig vekk med onde følelser om hva jeg har gått glipp av opp gjennom livet i mine beste år. Aldri hatt suksess med kvinner og aldri opplevd forelskelse og ekte kjærlighet. Og hjelper ikke når man ser gamle bekjente poste selfies med den flotte dama si og man føler at alle andre lykkes, utenom deg selv. 

Hvordan kan man klare å godta dette og prøve å akseptere ting som det er? Akseptere at man kanskje aldri vill oppleve det å få en livspartner og alt det gode det innebærer? Er en så utrolig deprimerende tanke!!

Hjelper heller ikke at mange gamle kompiser har falt ifra, pgr av at de har stiftet egen familie og flyttet. Så hva er poenget med å fortsette dette ensomme, meningsløse livet når man tydeligvis ikke er bra nok for noen? Når man er en "taper" og ikke lykkes i livet? 

Hvis det ikke skjer noe positivt i mitt liv snart, så vill jeg få ett utrolig tung tid fremover nå som jeg gradvis nærmer meg 50år. For meg føles det som det er for sent allerede, at livet er til dels er"over". En umulig oppgave å glemme alt man har gått glipp av i sine beste år som mann.

Kanskje noen kvinner ikke klarer å relatere seg til dette helt, da vi muligens er skapt litt forskjellig her. Men finnes vel ikke noe manneguiden der ute? 

Anonymkode: b25b8...8c2

[AnonymBruker]

Det du føler på er ikke kjønnsbetinget. Mange kvinner har det også slik. Sånn ellers, så er ikke livet ditt en gang halvveis. Du kan finne deg en dame. Hva kan du tilby av personlige kvaliteter? Helt sikker mye. Ikke alle kan få en supermodell på 25 år, men at du kan finne deg ei dame som blir glad i deg, er jeg sikker på

Anonymkode: 5f424...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har bikket 40år og sitter stadig vekk med onde følelser om hva jeg har gått glipp av opp gjennom livet i mine beste år. Aldri hatt suksess med kvinner og aldri opplevd forelskelse og ekte kjærlighet. Og hjelper ikke når man ser gamle bekjente poste selfies med den flotte dama si og man føler at alle andre lykkes, utenom deg selv. 

Hvordan kan man klare å godta dette og prøve å akseptere ting som det er? Akseptere at man kanskje aldri vill oppleve det å få en livspartner og alt det gode det innebærer? Er en så utrolig deprimerende tanke!!

Hjelper heller ikke at mange gamle kompiser har falt ifra, pgr av at de har stiftet egen familie og flyttet. Så hva er poenget med å fortsette dette ensomme, meningsløse livet når man tydeligvis ikke er bra nok for noen? Når man er en "taper" og ikke lykkes i livet? 

Hvis det ikke skjer noe positivt i mitt liv snart, så vill jeg få ett utrolig tung tid fremover nå som jeg gradvis nærmer meg 50år. For meg føles det som det er for sent allerede, at livet er til dels er"over". En umulig oppgave å glemme alt man har gått glipp av i sine beste år som mann.

Kanskje noen kvinner ikke klarer å relatere seg til dette helt, da vi muligens er skapt litt forskjellig her. Men finnes vel ikke noe manneguiden der ute? 

Anonymkode: b25b8...8c2

Du tror det ikke finnes evig-single kvinner? 

Anonymkode: 61e04...e38

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du tror det ikke finnes evig-single kvinner? 

Anonymkode: 61e04...e38

Hvis de ikke vil ha ts så hjelper jo ikke det han

Anonymkode: d6db6...b5d

[AnonymBruker]

FÅ DEG VENNER! 

Anonymkode: d6aa6...727

[AnonymBruker]

Forslag til steder å få nye bekjentskaper: Frivillig arbeid (Røde Kors, Kirkens nødhjelp, Turistforeningen, Redningsskøyta, Velforening i ditt boområde), orientering, mat- og vinkurs, fotokurs eller andre hobbykurs. Tror det er viktig å finne en fritidsinteresse, som kan være plattform for videre bekjentskap/vennskap eller mer.

Ikke gi opp på noen måte. Mange møter den rette enda senere enn i din alder ❤️

Anonymkode: ef62b...c11

[AnonymBruker]

Går du på medisiner som gjør deg deprimert?

Anonymkode: c2d70...099

[AnonymBruker]

Hjelper vel ikke deg, men ville bare si st jeg er i samme båt. Kvinne 39🙃 

men har kommet frem til at man må fokusere på  noe annet- livet er jo tross alt mye mer enn bare å finne partner. Prøve å gjøre ting man liker, engasjere seg i noe, finne en hobby/ forening etc hvor man blir kjent med folk og kan engasjere seg i noe😊 
det er lett å falle inn i at man sitter og bare ser det man ikke har (og ser at «alle andre» har) og samfunnet har jo innprenta oss med at det er eneste målet med livet - å få partner/barn. Og ja klart de fleste ønsker vel en partner uavhengig av hva samfunnet mener, men at det er bare det livet skal handle om og måle verdi/lykke i er jo helt bak mål hvis man begynner å tenke over det. Og så er man antagelig preget og farget av disse «fordommene» og «holdningene» selv også, uten at man er det helt bevisst. Man tenker på de enslige voksne som er så engasjert i en forening etc og ikke har barn og familie som en eller annen raring/utskudd, og så blir man voksen selv og oppdager at det er helt vanlige bra morsomme folk som er disse folka- inkludert en selv. Og så sitter man fast mellom det man føler seg som og de (ofte ugjennomtenkte) forventningene man hadde til hva livet skulle være (og som man kanskje egentlig ikke en gang vil ha hvis man tenker ordentlig etter?)

håper du finner en fin retning i livet ditt! 

Anonymkode: 40264...554

[AnonymBruker]

Finn noe i livet som kan gi deg lidenskap - som ikke er et annet menneske. Det er viktig å ikke la egen lykke være avhengig av noen andre, for da havner man fort i grøfta. Finn en hobby, som innebærer at du kommer deg ut av huset og ser andre folk. Hobbyen og personlig utvikling bør være i fokus, men gjennom det kan du få deg en omgangskrets med felles interesser. Om du sliper med å gi slipp på sorgen over det du har mistet og det du aldri har fått anbefaler jeg psykolog. Du er antakelig ikke halvveis i livet, så det er jo ikke for sent. Men du må jobbe med deg selv, jobbe med å finne frem dine gode kvaliteter og det du kan tilby i en relasjon. Om du finner deg en hobby som gir deg lidenskap så kanskje du ikke føler noen sorg over det du ikke har i livet, og da skal du se at ting du ønsker deg dukker opp. Få livet på stell, ha det rent og ryddig, hold orden på egen økonomi og ta vare på egen hygiene. Dette for din egen del, fordi det kan gi deg kontroll over livet og det kan gjøre deg mer avslappet, øke selvfølelsen OG det gjør deg mer attraktiv blant andre mennesker (som kollega, venn og evt. kjæreste). Ikke tenk at du er et offer for universet, tenk at du har mulighet til å gjøre endringer for å få det bedre!

Anonymkode: 853e5...8fc

[AnonymBruker]

Hva med å dra til Ukraina? Gjør noe ekte, få litt perspektiv, lev.

Anonymkode: 8d60c...69f

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å bedre din egen situasjon? Hva gjør du for å være lykkelig? Det er ikke for sent. Noen finner kjærligheten i 20-årene, andre finner kjærligheten mye senere. Noen trenger bare litt mer tid. Og det går bra. Jeg er kvinne på 42 nå. Og jeg fant ikke kjærligheten før jeg var 35. Jeg måtte gjennom en personlig reise først. Finne meg selv og bli trygg på meg selv først. Jeg forstår at du mister motet. Men ikke gi opp. 

Anonymkode: bc471...f26

[AnonymBruker]

Let utenfor landegrensene. Som mann kan du få barn hele livet. 

Anonymkode: 19f40...1ea

[AnonymBruker]

Jeg har en hobby eller lidenskap, den som har holdt meg "levende", men det er alltid alene. Trener også en del. Prøvd å bli kjent med likesinnede, men folk virker ikke så interessert i meg. Sånn har det vært i hele mitt voksent liv. Kroppen og psyken min har lyst til å bare gi opp føler jeg. Jeg passer tydeligvis ikke inn noe sted,blir alltid valgt bort eller er bare ett andre valg. Det betydde jo døden tilbake i tiden og er jo ekstremt psykisk belastende for ett menneske.Jeg orker ikke mer egentlig.. 

TS

Anonymkode: b25b8...8c2

[AnonymBruker]

Hvis jeg bare i det minste hadde hatt en nær venn, så hadde det hjulpet. Men hvordan skal man få det i 40årene,når alle andre er opptatt? Nære vennsksp dannes jo ofte under oppvekst når man er ung. Men alle de gamle kamaratene mine har forsvunnet. De er ikke interessert i å holde kontakt. Hvordan skal jeg klare å holde på en dame når ikke engang mine gamle "venner" er interessert?

TS 

Anonymkode: b25b8...8c2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis jeg bare i det minste hadde hatt en nær venn, så hadde det hjulpet. Men hvordan skal man få det i 40årene,når alle andre er opptatt? Nære vennsksp dannes jo ofte under oppvekst når man er ung. Men alle de gamle kamaratene mine har forsvunnet. De er ikke interessert i å holde kontakt. Hvordan skal jeg klare å holde på en dame når ikke engang mine gamle "venner" er interessert?

TS 

Anonymkode: b25b8...8c2

Du bør finne en hobby eller aktivitet som man må gjøre sammen med andre. Begynn i et kor, bli med i en treningsgruppe, frivillig for kreftforeningen, frivillig skogrydder, natteravn, italiensk for begynnere, litteraturklubb, kurs i sykkelreparasjoner, hva som helst. Ett eller annet der du må sosialisere med andre.

Livet ditt er verd å leve, du har bare fått dette ene. Det skal du ta vare på, og du har mange år igjen som kan blir kjempefine. Det er absolutt ikke for sent å finne verken nye venner, en bestevenn eller en kvinne å bli glad i. Jeg er overbevist om at du har mange fine kvaliteter som andre vil sette pris på, så det er ingen grunn til å gi opp troen på at du skal få det bra.
 

Anonymkode: d1526...12e

[AnonymBruker]

Toget HAR gått hva det gjelder å faktisk oppleve kule greier. Så du kan jo gå for klassiske tekniker som å «være glad i deg selv som du er» og «sette pris på de små tingene i livet». Men det er egentlig bare bullshit kokt opp av andre som har kjedelige liv. 

Anonymkode: bd227...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en hobby eller lidenskap, den som har holdt meg "levende", men det er alltid alene. Trener også en del. Prøvd å bli kjent med likesinnede, men folk virker ikke så interessert i meg. Sånn har det vært i hele mitt voksent liv. Kroppen og psyken min har lyst til å bare gi opp føler jeg. Jeg passer tydeligvis ikke inn noe sted,blir alltid valgt bort eller er bare ett andre valg. Det betydde jo døden tilbake i tiden og er jo ekstremt psykisk belastende for ett menneske.Jeg orker ikke mer egentlig.. 

TS

Anonymkode: b25b8...8c2

Jo du orker. For den dagen du sitter der og har nådd dine mål her i livet, så vil du tenke at jo det var verdt ventetiden 💜 

Anonymkode: bc471...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Toget HAR gått hva det gjelder å faktisk oppleve kule greier. Så du kan jo gå for klassiske tekniker som å «være glad i deg selv som du er» og «sette pris på de små tingene i livet». Men det er egentlig bare bullshit kokt opp av andre som har kjedelige liv. 

Anonymkode: bd227...140

Herregud for noe piss. 

Anonymkode: bc471...f26

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Toget HAR gått hva det gjelder å faktisk oppleve kule greier. Så du kan jo gå for klassiske tekniker som å «være glad i deg selv som du er» og «sette pris på de små tingene i livet». Men det er egentlig bare bullshit kokt opp av andre som har kjedelige liv. 

Anonymkode: bd227...140

Trolig skrevet av en på 13. Skal ikke tas alvorlig.

Anonymkode: d1526...12e

[AnonymBruker]

Kjære deg❤️ Først vil jeg si: dette går over og det kommer bedre dager! Livet er en syklus, du må aldri ta permanente valg på midlertidige sannheter.

Ja, du er deprimert. Og ja, du trenger hjelp❤️

Hva du har av utdannelse, hvilken jobb, hvor mange venner, kjæreste/ikke kjæreste.

Vet du, det har ingenting å si når man blir syk. Du kunne vært Brad Bitt og tenkt & følt dette.

Du har verdi som menneske, du er viktig! Og livet ditt har mening! Du skal ikke ta dumme valg på grunn av midlertidige følelser! Alle sier skaff hjelp, det er ikke alltid så lett🥵 Men du skal forteste å prøve til du får hjelpen du trenger for å bli frisk. Ok?

Anonymkode: f857d...bae