Vært sammen i over 6 år, fortsatt ingen ring

[AnonymBruker]

Hei! 

Som overskriften sier, jeg og samboer har vært sammen i over 6 år og er nå i slutten av 20 årene. Hver dag popper det opp nye annonseringer av venninner familie medlemmer og bekjente som forlover seg. Jeg ikke typen som blir lett påvirket av hva alle andre driver med, men det gjør faktisk vondt nå. Jeg føler meg barnslig som bryr meg i det hele tatt om en ring, og jeg kunne oppriktig ønske at det ikke betydde noe, men jeg har ofret så utrolig mye for samboer opp igjennom årene. Lagt til rette for han ifh jobb, tilpasset meg, forbedret meg , flyttet land for han etc (ønsker ikke å dele alt). 

Samboer har ikke hatt fast forhold før han møtte meg og det er veldig mye jeg har måtte "lære han", noen ganger kunne jeg oppriktig ønske at han hadde hatt faste forhold før meg for det er så slitsomt å hele tiden måtte forklare han hva som er unormalt å akseptere i forhold. Vi snakker om prioriteringer, tid, penger og jobb. Men så ligger det kjærlighet til grunne og det har derfor jeg ikke har klart å gå når jeg har følt at mine grenser har blitt trekt. Som regel skjønner han hva han har gjort galt men vanligvis etter jeg står med et ben ute av døra. 

Her om dagen knuste han hjertet mitt. Vi satt på kjøkkenet, kompisen hans var der også - la oss kalle han Lars (Lars er som en bror for meg, vi har vært på ferier sammen og kjenner hverandre godt) - jeg forklarte samboer rolig at jeg ble skuffet over at han var så kald mot meg og spurte han hva som var galt. Han ender opp med å svare aggressivt tilbake og ballen begynner å rulle til en gigantisk krangel hvor hans kompis er tilstedet. Jeg har ikke et stort "problem" ved at kompisen var der,  men skulle ønske han sparte på kruttet til en annen anledning. Samboer begynner å si at jeg ikke stoler på han , drar opp drit fra fortiden og det klikker for meg. Fordi jeg vet at 99% av mine venninner ikke hadde funnet seg i mine (veldig) fri tøyler.. Ja, jeg har hatt noe glipper her og der hvor jeg har vist han at jeg blir usikker og normalt sjalu, men aldri på unormalt nivå. Samboer derimot er aldri sjalu (tydeligvis fordi han aldri har vært i ett forhold eller aldri opplevd å bli fordratt og generelt er han veldig naiv).  I bunn og grunn er jeg glad for at han ikke er den sjalue typen og det er ikke poenget med tråden.. men dette utviklet seg til en mye større krangel hvor vi kom inn på fremtidsplaner etc. La meg bare legge til at jeg har stått stødig ved samboer's side i oppturer og  nedturer og hvert år lover han meg nye ting som aldri skjer. Og jeg aksepterer og tøyer mine grenser, hvert år. 

Jeg får mye oppmerksomhet generelt fra menn og for å være helt ærlig svir det mer og mer når jeg føler at han ikke verdsetter meg. Jeg er så redd for å kaste bort viktige år på noen som ikke er verdt det til slutt. Samboer presenterer å si at "det er usexy" at jeg tar opp dette med frieri (har ikke tatt det opp mange ganger). Og krangelen blir større og større.. åpenlyst handler dette ikke kun om at jeg syntes jeg fortjener en ring, men rett og slett at jeg føler meg nedprioritert på så mange plan. Vi skal på ferie nå snart med min familie og alle spør meg "ååh, kommer han til å fri kanskje?".. akkurat som om de forventer det.. Jeg ler det bort og sier "nei nei, herregud, vi har andre planer og jeg er ikke interessert i å bli fridd til nå..vi holder på med karriere så det er ikke viktig for meg".. Det er selvsagt reinspekket løgn fordi jeg beskytter han og jeg prøver å beskytte meg selv når han ikke er tilstedet.  Og det knuser hjertet mitt.. Vi skal i 3 bryllup i år. Siste bryllupet fikk jeg "dessverre" buketten når bruden kaster den, prøvde virkelig ikke.. og han reagerer selvsagt med "morsomt panikk". 

Jeg hadde faktisk trodd at på denne ferien vi skal på i sommer, som vi også kommer til å ha tid for oss selv uten familie, at han hadde planer om å fri. Men det ble klinkende klart at det er ikke planen for å si det sånn. Jeg sa til han at jeg personlig blir flau når jeg lyver om mine tanker til familie og venner. Det tærer på selvtilliten og selvfølelsen min.. Fortalte han jeg ikke føler meg god nok.. og personlig begynner jeg å bli redd for at han sitter å venter på noe "bedre".. Jeg skjønner det virkelig ikke.. Han kommer med unnskyldninger "ahh, men du vil jo han en ordentlig ring og jeg har ikke penger til det nå* (Samme uke: drar på ferie med kompis). Jeg ba han om å være ærlig og der kommer det: "Jeg er i klar for det". 

Jeg er ikke klar for det, etter snart 7 år sammen? Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Drite i hele ferien, si at han får holde seg hjemme? Ta en pause? Dumpe han? 
 

Anonymkode: e1f21...0df

[AnonymBruker]

Tenker at du burde innse at dette ikke er mannen for deg. Du er glad i han og alt det, men han har gjort så mye dritt som du selv sier ingen av venninnene dine hadde funnet seg i og han behandler deg respektløst når han skjeller deg ut foran kompisen sin. 

Tror du kommer til å angre om fem år på at du ble i dette forholdet. Faktisk er jeg ganske sikker på det. 

 

Anonymkode: c0264...713

[Brunello]

Det er ganske mange som ikke vil gifte seg. 

[AnonymBruker]

Du har vært med en fot på vei ut av forholdet skriver du jo selv. Ta steget sier jeg etter denne lesingen..

Anonymkode: 17267...a8e

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Det er ganske mange som ikke vil gifte seg. 

Samboer sa på 2 date at han har lyst til å gifte seg. Muligens bare ikke meg meg... 

TS

Anonymkode: e1f21...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er så redd for å kaste bort viktige år på noen som ikke er verdt det til slutt.

Ja... Det er jo litt sånn det er. Du kan risikere å kaste bort disse årene på noe som aldri skjer, på en som aldri vil sette ordentlig pris på deg. Det er noe som heter sunk cost fallacy, dvs. at man fortsetter kun fordi man har investert så mye. Men det er ofte en tabbe, utfallet blir kanskje det samme men i prosessen kaster man bort enda mer tid.

Anonymkode: 1ae02...ada

[AnonymBruker]

Beklager men det virker ikke som han vil gifte seg i det hele tatt. Snakker av erfaring... er vanligst å fri ila første året man er sammen. 7 år... ville gjort det slutt om jeg var deg. Også pga hans oppførsel ellers.

Anonymkode: cefbd...56b

[AnonymBruker]

Hvis det er viktig for deg å gifte deg, si det til ham. Ta initiativet, spør ham istedenfor å vente på at han skal fri. Hva er det med unge kvinner i dag som gjør dere så passive?

Anonymkode: e25a7...9ea

[AnonymBruker]

Ville slått opp. Han hørtes ikke bra ut. 

 

Jeg var sammen med eksen til jeg var 29, vi hadde da vært sammen i 8 år og ingen ring. Da gikk jeg. 

Anonymkode: 112ba...84b

[AnonymBruker]

Det blir mindre og mindre vanlig at folk vil gifte seg. Når det betyr like mye for begge å få viljen sin så må man rett og slett bryte opp.

 

Ellers sammenligner du dine venner og deres forhold veldig mye med ditt eget...

Anonymkode: c7234...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Samboer sa på 2 date at han har lyst til å gifte seg. Muligens bare ikke meg meg... 

TS

Anonymkode: e1f21...0df

Men er det ikke rart av deg å henge fast i noen ord han sa for 7 år siden, og ikke se den manglende handlingen hver dag siden det? 
 

Anonymkode: 897ca...cc7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Beklager men det virker ikke som han vil gifte seg i det hele tatt. Snakker av erfaring... er vanligst å fri ila første året man er sammen. 7 år... ville gjort det slutt om jeg var deg. Også pga hans oppførsel ellers.

Anonymkode: cefbd...56b

Det er ikke vanlig å fri ila første året man er sammen.

Anonymkode: b9d1b...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke vanlig å fri ila første året man er sammen.

Anonymkode: b9d1b...b87

Jo det er det. 

Anonymkode: cefbd...56b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke vanlig å fri ila første året man er sammen.

Anonymkode: b9d1b...b87

Sikkert ikke "vanlig" men vil tøre å påstå at om du ikke har lyst til å fri innen 1-2 år så har du ikke lyst til å fri i det hele tatt. Pliktfrieri etter det. 

Anonymkode: 112ba...84b

[AnonymBruker]

Brunello skrev (17 minutter siden):

Det er ganske mange som ikke vil gifte seg. 

Vært samboer i 20 år. To barn. Hud hytte og utleieboliger. Felles fonds og aksjesparing. Kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å gifte meg. For de som lurer. Alt det juridiske er ivaretatt. 

Anonymkode: e85c4...90a

[AnonymBruker]

Du er en placeholder. 

Jeg giftet meg med en mann som jeg ikke ville gifte meg med 100% men mest fordi det ble slik der og da. Angrer som en hund. Ekteskap er ikke for alle, ihvertfall ikke de som vil all inn. 

Anonymkode: a5a6a...0c0

[AnonymBruker]

Det er dette som er problemet med dagens kvinner som på den ene siden vil ha ekteskap, familie og slikt, og samtidig på en andre siden gjør alt en kone skal gjøre før ringen er på plass. Hva slags forksjell vill det utgjøre for han, annet enn at du oppgraderer fra samboertittel til konetittel? Han får jo alle kone-fordelene uten å bruke penger på ring og bryllup. 

Anonymkode: a5a6a...0c0

[AnonymBruker]

Hmm... Trist å lese. Skjønner godt at det får deg til å føle deg dårlig.

Giftermål er viktig. Hva skremmer ham?

Anonymkode: 8573b...fc3

[Fighter83]

Uansett om han frier eller ei så vil du ALDRI godta han for den han er. Orker du å leve med følelsen av at han aldri blir bra nok selv om dere gifter dere? Han kommer jo uansett til å være helt den samme som før. Alle tillitsbruddene som ikke er reparert og bearbeidet mm. 

Hadde selv aldri orket et sånt her forhold. Bare utilstrekkelighet og misnøye som vokser så man kjenner på sinne og irritasjon for den minste ting. Ikke en relasjon jeg hadde orket ass!

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Samboer sa på 2 date at han har lyst til å gifte seg. Muligens bare ikke meg meg... 

TS

Anonymkode: e1f21...0df

Kanskje han ble klokere på 6 år? Å gifte seg er meget ugunstig for vestlige menn. 

Anonymkode: ae920...c38