Oss som ikke takler å være single

[AnonymBruker]

Er det andre som kjenner seg igjen? Vi hopper raskt inn i et forhold igjen etter å ha blitt singel. Tar nesten den første og beste fordi vi har et enormt behov for nærhet, kosing, masse sex, kjærlighet, trygghet og gleden i det å være to.. Vær så snill å si at jeg ikke er alene. Jeg takler ikke å leve uten kjæreste 🙈 Livet er så fattig uten. Er vi flere der ute?

Dame (vil ikke røpe alder)  

Anonymkode: 55178...504

[AnonymBruker]

Er vi flere, eller er det bare meg?

ts 

Anonymkode: 55178...504

[billie833111]

Just now, AnonymBruker said:

Er vi flere, eller er det bare meg?

ts 

Anonymkode: 55178...504

Det er mange som er slik. Jeg var slik tidligere. 

Fellesnevneren er jo textbook 101: at man ikke har jobbet seg gjennom sine issues og dermed søker noe eksternt for å gjøre deg lykkelig. 

Har du lest deg opp på de forskjellige tilknytningsteoriene? Jeg vil tro du vil kunne kjenne deg igjen i mye der, og dermed få svært gode verktøy til hvordan komme videre. 

Min erfaring er at jeg aldri klarte å få til et sunt og godt forhold før jeg løsnet opp i disse underliggende problemene mine. Det ironiske er jo at man søker forhold fordi alt man ønsker et å leve lykkelig med noen, men man må lære seg å bli lykkelig i seg selv før man kan klare å finne et sunt og godt samliv. 

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (4 minutter siden):

Det er mange som er slik. Jeg var slik tidligere. 

Fellesnevneren er jo textbook 101: at man ikke har jobbet seg gjennom sine issues og dermed søker noe eksternt for å gjøre deg lykkelig. 

Har du lest deg opp på de forskjellige tilknytningsteoriene? Jeg vil tro du vil kunne kjenne deg igjen i mye der, og dermed få svært gode verktøy til hvordan komme videre. 

Min erfaring er at jeg aldri klarte å få til et sunt og godt forhold før jeg løsnet opp i disse underliggende problemene mine. Det ironiske er jo at man søker forhold fordi alt man ønsker et å leve lykkelig med noen, men man må lære seg å bli lykkelig i seg selv før man kan klare å finne et sunt og godt samliv. 

Har du tips til litteratur? Jeg tar gjerne i mot. 

Anonymkode: 55178...504

[AnonymBruker]

19 minutter siden, billie833111 said:

Min erfaring er at jeg aldri klarte å få til et sunt og godt forhold før jeg løsnet opp i disse underliggende problemene mine. Det ironiske er jo at man søker forhold fordi alt man ønsker et å leve lykkelig med noen, men man må lære seg å bli lykkelig i seg selv før man kan klare å finne et sunt og godt samliv. 

Dette! Det eneste man klarer ved å haste inn i forhold er å før eller senere få den man inngår forholdet med ulykkelig også!

Anonymkode: 44bf9...830

[billie833111]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du tips til litteratur? Jeg tar gjerne i mot. 

Anonymkode: 55178...504

Attached av Amir Lavine (tror jeg?) 

Adult Children of Emotionally Immature Parents (husker ikke forfatteren)

Mental omstart av Nicola Lepera, det finnes også en veldig god arbeidsbok som hører til som jeg også anbefaler hvis du er helt ny på å dette med å "jobbe med seg selv".

Det kan være veldig slitsomt og forvirrende å navigere sitt indre, men det viktigste er å fortsette spesielt når det føles vondt. Det er da du vet at du har noe som blokkerer for lykken din. Når noe føles vondt eller ubehagelig kan vi kalle det en trigger, og hver trigger viser deg noe som er i ubehandlet i det underbevisste.

Litt etter litt, hver trigger vi jobber med (og vi har ofte mange), så kommer vi nærmere og nærmere lykken vår.

For meg hjalp det må se på det nesten som et slags videospill, hvor jeg kan nå et nytt level og hver gang være nærmere mål. Hver vonde følelse eller tanke ble som et hint i spillet mitt som viser meg hvilken vei jeg må gå. Alltid gå mot det som gjør vondt - det er bare på den måten vi kan jobbe oss gjennom det.

Når vi forsøker å unngå de vonde følelsene og tankene, da blir de værende der inne. Innestengt, som en skikkelig guffen kjeller med mugg som lar kald og usunn luft sive inn ut i resten av huset, og muggen vokser og vokser. Helt til vi tar den store og ubehagelige jobben med å renske alt helt ut, for å bygge oss sterkere 😊

[Safiye]

Tråden er ryddet for avsporinger

-Safiye, mod

[vannm75]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2023 den 17.25):

Er det andre som kjenner seg igjen? Vi hopper raskt inn i et forhold igjen etter å ha blitt singel. Tar nesten den første og beste fordi vi har et enormt behov for nærhet, kosing, masse sex, kjærlighet, trygghet og gleden i det å være to.. Vær så snill å si at jeg ikke er alene. Jeg takler ikke å leve uten kjæreste 🙈 Livet er så fattig uten. Er vi flere der ute?

Dame (vil ikke røpe alder)  

Anonymkode: 55178...504

Jeg har det også sånn, mann 48… 

[AnonymBruker]

vannm75 skrev (2 timer siden):

Jeg har det også sånn, mann 48… 

Er du i et forhold nå da? Spør bare pga. jeg lurer på om slike folk alltid er inne i et kjæresteforhold, slik som meg. 
 

ts 

Anonymkode: 55178...504

[AnonymBruker]

Her har man funnet roen. Aldri mer fast forhold.

Anonymkode: 67e61...8c5

[AnonymBruker]

Ja, har aspergers, så savner sosiale relasjoner og intimitet generelt. Men det å ikke være i stand til å klare å finne kjæreste, det er et stort savn. 

Anonymkode: 0747e...be1

[AnonymBruker]

Trist at du ikke kan være deg selv uten en kjæreste! Dette kan fort bli «too much» for en evt partner. Hva er det som gjør deg desperat etter kjæreste? Redd for å være alene, overdrevent behov for å ha en som kontrollerer deg/overdrevent behov for å styre andre? Hva skjer hvis du er alene et døgn? 

Anonymkode: 57b3f...11f

[AnonymBruker]

Uansett må jeg si at jeg ikke har noe forståelse overhodet over at man ikke klarer seg uten en kjæreste! Det er bare (p)sykt!!

Anonymkode: 57b3f...11f

[AnonymBruker]

Må innrømme anonymt at ja, jeg er ikke singel-menneske. Eller kunne vært, men da måtte jeg leve i slags felleskap med flere venner rundt og være sosial. Er ikke introvert av meg, så singellivet er oppriktig miserabelt i hverdagen.

Ja har enorm trang for å være to og synes det er kjedelig å ha hverdag for meg selv selv om jeg liker meg selv som person.. men hopper ikke i første forhold som man kan få ellers er det ikke givende. Datet igjen etter 3 måneder etter brudd når jeg var sånn ca klar for det, men brukte 1 år før det ble nytt forhold. Var veldig nøye at ting ikke skulle rushes, og bruke god tid for å finne riktig kjæreste.

Beste er å ende opp med noen med ca samme fremtidsvisjoner, trives med og bruker litt tid på å bli kjent også. Men må innrømme at å være singel er ekstremt nedtur.

Anonymkode: 5ea4e...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Må innrømme anonymt at ja, jeg er ikke singel-menneske. Eller kunne vært, men da måtte jeg leve i slags felleskap med flere venner rundt og være sosial. Er ikke introvert av meg, så singellivet er oppriktig miserabelt i hverdagen.

Ja har enorm trang for å være to og synes det er kjedelig å ha hverdag for meg selv selv om jeg liker meg selv som person.. men hopper ikke i første forhold som man kan få ellers er det ikke givende. Datet igjen etter 3 måneder etter brudd når jeg var sånn ca klar for det, men brukte 1 år før det ble nytt forhold. Var veldig nøye at ting ikke skulle rushes, og bruke god tid for å finne riktig kjæreste.

Beste er å ende opp med noen med ca samme fremtidsvisjoner, trives med og bruker litt tid på å bli kjent også. Men må innrømme at å være singel er ekstremt nedtur.

Anonymkode: 5ea4e...c67

Helt toralt enig! Forstår ikke de som lever i årevis uten sex med partner (penetrering) og masse kjærlighet, klining og kos med hverandre hver dag. Jeg hadde aldri klart det. Jeg har høy sexdrift og elsker å både gi og det å få masse masse kjærlighet, kinn mot kinn, oralsex, penetrering og klining. Og mental nærhet og støtte, det å kunne prate med bestevennen din om det som er vanskelig. Det betyr alt! Et kjæresteforhold er alt i livet mitt!

ts, (dame 38 år i et langvarig forhold) 

Anonymkode: 55178...504

[Eneri]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2023 den 17.25):

Er det andre som kjenner seg igjen? Vi hopper raskt inn i et forhold igjen etter å ha blitt singel. Tar nesten den første og beste fordi vi har et enormt behov for nærhet, kosing, masse sex, kjærlighet, trygghet og gleden i det å være to.. Vær så snill å si at jeg ikke er alene. Jeg takler ikke å leve uten kjæreste 🙈 Livet er så fattig uten. Er vi flere der ute?

Dame (vil ikke røpe alder)  

Anonymkode: 55178...504

Jeg er ikke som deg, men har etpar venninner som er slik. Det fascinerer meg at vi kan være så forskjellige! For meg tar det tid å bli så psykisk nær noen at jeg er interessert i et forhold. Jeg blir ikke lett forelsket, noe av årsaken er nok at jeg er lite "utseendedrevet" når jeg leter etter partner; det er personlighetstrekk og hvordan de håndterer div situasjoner som skaper dypere interesse hos meg. Og da MÅ man jo ha tid for å finne ut av det. 

Jeg må si jeg også syns det er ganske modig gjort å raskt tørre å gå "all in" med ny partner rett etter et brudd. At man er innstilt på å dele så mye av seg selv og gi seg hen til et nytt menneske; slippe en annen helt tett på seg rett etter at forrige forhold tok slutt. Der er ikke jeg altså. Så har heller aldri ons fristet meg; for meg må det være følelser involvert. 

Jeg trives i forhold, og har mesteparten av mitt voksenliv vært i forhold. Først et som varte fra jeg var 18-37, deretter nåværende forhold som hittil har vart i 12 år (jeg er 50). Men jeg HAR kjent på at om dette forholdet tar slutt, vet jeg ikke om jeg orker å prøve igjen; investere hele meg  på nytt og komme nær en ny mann og hans familie og omkrets ved å jobbe fra scratch.... Da tror jeg heller at jeg vil være singel , jeg klarer meg godt alene og trives i eget selskap  

 

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Er du i et forhold nå da? Spør bare pga. jeg lurer på om slike folk alltid er inne i et kjæresteforhold, slik som meg. 
 

ts 

Anonymkode: 55178...504

Nei, mange av oss er single og deppa.

Anonymkode: 2a98d...d88

[Diry72]

M50. Samme her. Føler på et savn etter intimitet og sex. 

[AnonymBruker]

Har forpliktelsesangst så er motsatt, men er slik når det gjelder sex. Hvis jeg vet jeg må gå en måned uten for eksempel blir jeg desperat. Eller hvis jeg har trodd jeg endelig skal få mulighet og så blir det avlyst. Så får jeg det til på en måte. Får jeg ikke et lite skudd av sex, nærhet og kos jevnlig blir jeg deppa, desperat og føler livet er meningsløst 

Anonymkode: df257...491

[FrøkenFri]

Men det kan da ikke bli så langvarige forhold når du bare hopper videre til den første du får tak i?