Merkelig.

[reddelinnea]

Jeg ønsker jeg hadde vært en annen. Den som jeg ikke er. Vil ikke være meg selv. Vil ikke være sånn som jeg har blitt. Vil være en som takler livet. Vil være en som liker dagene. En som ikke er redd. Helt motsatt som det jeg er. Hvorfor er det sånn? Hvorfor vil ikke jeg være meg selv? Er det noen flere her som også har det sånn? Merkelig.

[Gjest Bellatrix]

Det er vel ikke deg selv du ikke liker, men angsten. Og det skjønner jeg godt. Angst er forferdelig.

[Gjest 1111]

Jeg har hatt det slik en lang stund og har det slik fortsatt. Jeg vil ikke være meg selv, jeg vil gjerne være det motsatte av det jeg er. Jeg vil være pen, vellykket, uredd. Det er mange ting jeg vil være fremfor det jeg er.

Men det er noe man ikke kan gjøre noe med. Man er den man er, og det man bør jobbe med er å akseptere at man er den man er og at man ikke kan forandre det. Vi er født slik vi er og det er ingen "second chance" for oss, med mindre det inngår i din tro.

I stedet for å bruke all den tiden man har til rådighet her på jorden så bør man heller se på de positive tingene ved seg selv. Selv om jeg ikke er pen, så kanskje jeg er søt innimellom? Selv om jeg ikke er vellykket når det gjelder utdanning, så er jeg kanskje vellykket når det kommer til fotograferingen min? Selv om jeg ikke er uredd, så er jeg kanskje modig når jeg forteller noen om hvordan jeg føler for dem?

Det er overhodet ikke lett å skulle snu tankegangen, men det er noe som er verdt å jobbe med. Å gjøre det beste utav det vi har, for det er faktisk det vi har nå og skal leve med livet ut.

Lykke til Linnea, jeg ønsker deg alt godt

[reddelinnea]

Det er vel ikke deg selv du ikke liker, men angsten. Og det skjønner jeg godt. Angst er forferdelig.

←

Ja, angst er forferdelig.

Helt grusomt.

Jeg liker ikke angsten eller meg selv.

Hater meg selv jeg.

[reddelinnea]

Jeg har hatt det slik en lang stund og har det slik fortsatt. Jeg vil ikke være meg selv, jeg vil gjerne være det motsatte av det jeg er. Jeg vil være pen, vellykket, uredd. Det er mange ting jeg vil være fremfor det jeg er.

Men det er noe man ikke kan gjøre noe med. Man er den man er, og det man bør jobbe med er å akseptere at man er den man er og at man ikke kan forandre det. Vi er født slik vi er og det er ingen "second chance" for oss, med mindre det inngår i din tro.

I stedet for å bruke all den tiden man har til rådighet her på jorden så bør man heller se på de positive tingene ved seg selv. Selv om jeg ikke er pen, så kanskje jeg er søt innimellom? Selv om jeg ikke er vellykket når det gjelder utdanning, så er jeg kanskje vellykket når det kommer til fotograferingen min? Selv om jeg ikke er uredd, så er jeg kanskje modig når jeg forteller noen om hvordan jeg føler for dem?

Det er overhodet ikke lett å skulle snu tankegangen, men det er noe som er verdt å jobbe med. Å gjøre det beste utav det vi har, for det er faktisk det vi har nå og skal leve med livet ut.

Lykke til Linnea, jeg ønsker deg alt godt

←

Tusen takk riakath

Ja, vanskelig å forandre seg selv til det motsatte.

Jeg vil ikke bli født som jeg er. Vill ikke være linnea. Vil være en annen.

[reddelinnea]

Jeg vil så gjerne være en som kan glade familien min, en som de i familien min er glade for å ha. En som takler livet. Foreldrene mine sier de synes det er flaut når naboer ol. spør om hva jeg gjør ol. De synes det er flaut at jeg ikke klarer å gå på skole eller jobbe. Eller ha venner ol. Så da sier de at de unnlater å snakke med naboer ol fordi de er flaue over meg. Det samme gjelder tanter og unkler. De har sønner og døtre på min egen aldre, og de opplever masse, reiser til den andre siden av jorda flere ganger, takler jobb skole, kjæreste, er gift, har unger, venner, går ut. Men hva med meg? Hva med meg som ikke tør å gå ut av døra engang? Og de som reiser fem år i utlandet og møter masse nye folk? Jeg vil også være en som er ute å reiser. En som ikke er redd. Det er helt grusomt å være redd. Jeg finner ikke ord på hvos fælt å ha angst. Føler meg helt hemmed av angsten jeg. Uff. Jeg vil bare takle livet som andre gjør.

[reddelinnea]

Nå kommer jeg fra en familie der fettre, kusiner tanter og unkler er økonomer, advokater, sivilingenører, er toppledere, sjefer ol. Og som alle er gift, har barn, venner, hus ol. Og det er jo bare jeg som har angst. Og det er ikke noe morro når jeg hele tiden er den syke, misslykka dritten taperen i familien og i hele nabolaget.

Jeg vil så gjerne fortelle de: At jeg har en jobb jeg trives med, har en kjæreste, kanskje barn, tør å gå ut, er ute uten å være redd, prate med andre. Tørre å ta kontakt. Være sosial. Ha vært to år i australia ol. Gå i butikken å spøøre personalet der om hjelp uten å være redd. Jeg tør ikke det engang. Jeg tør ikke å kjøpe en liten mobiltelefon alene engang. Tør ikke å snakke med personalet der.

Også tør folk å være flere år på den andre siden av jordkloden? Og jeg som ikke tør å kjøpe en mobiltelefon engang?

Jeg vil bare være en annen jeg. Jeg vil også tørre å leve. Vil ikke ha angst.

[Lille Ballerina]

Jeg kan ikke forstå hvordan det må være. Skulle ønske du kunne våkne i morgen, og så ville alt vært slik du som ville

[reddelinnea]

Kanskje jeg kan flytte til nordnorge, skyfte navn og etternavn, flytte fra meg selv. Jeg vil ikke være linnea. Vil flykte langt vekk.

Men det hjelper ikke å flykte fra problemene heller.

Hjelper jo ingenting.

Og jeg tør ikke å flytte til nordnorge.

Og et nytt navn? Hva er vitsen?

Jeg kommer jo til å være redd og å ha angst uansett.

Jeg klarer jo ikke å flytte fra den?

[reddelinnea]

Jeg kan ikke forstå hvordan det må være. Skulle ønske du kunne våkne i morgen, og så ville alt vært slik du som ville 

←

Tusen takk lille ballerina