Medisinsk abort og EKSTREME smerter som blir bagatellisert

[AnonymBruker]

Opplevde selv EKSTREME smerter med medisinsk abort hjemme, og følte ikke sykehus eller noen andre tok meg på alvor i det hele tatt. Kan ikke huske jeg fikk smertelindring annet enn Paracet? Det fungerte hvertfall IKKE. Fikk lignende smerter på nytt en uke etter aborten og ringte gråtende til sykehus fordi jeg hadde sterk angst for å oppleve de samme nærmest traumatiske smertene enda en gang. Fikk beskjed om å ta meg en Paracet.

Trodde det jeg opplevde var uvanlig, siden både sykehus og helsesider på nett beskriver smertene som mensensmerter.

Så leste jeg denne saken: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0Qkb8M/kvinner-beskriver-smertene-ved-abort-som-en-dag-i-helvete-er-det-akseptabelt

Det er tydeligvis svært mange som opplever dette. Smerter til oss kvinner blir bare bagatellisert og vi får ikke smertelindring.

Flere som har samme erfaring og blir provosert av dette?

Anonymkode: 3f236...2b3

[AnonymBruker]

Så leit! Min abort var smertefri, men jeg har heller aldri hatt mens smerter så er veldig heldig der.. 

Er desverre ikke nytt at kvinnehelse og kvinners smerte bagatelliseres. Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å sette mer søkelys på det offentlig, stå frem, og å kreve å bli hørt av legen selvom man må kjefte. 

Anonymkode: db5d7...fbc

[AnonymBruker]

Jeg nektet medisinsk abort pga faren for intense smerter og at jeg var i en psykisk ustabil situasjon. Jeg måtte krangle meg til en kirurgisk abort, men fikk viljen min. Veldig glad for det valget. 

Anonymkode: 4ed08...94c

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt som deg. Det er det absolutt verste jeg har vært gjennom i mitt liv hva angår smerte. Lå i dusjen og skrek i timevis. Helt grusomt.

Anonymkode: 19fee...e24

[AnonymBruker]

Dere som også har født barn, hvordan var smertene i forhold? Jeg forstår at fødsel er mer smertefullt og en større påkjenning for kroppen i og med at en fullvoksen baby skal ut, men er det lignende typer smerter? Når det pågikk tenkte jeg «dette er som å være i fødsel» for det føltes som INTENSE rier og som at hele kroppen var i fødselsmodus om dere forstår hva jeg mener.

Ts

Anonymkode: 3f236...2b3

[AnonymBruker]

Jeg har ingen egen erfaring med medisinsk abort, men det er veldig bra at det settes søkelys på dette nå. Typisk at kvinnehelse nedprioriteres som en annen over her sa. Jeg vet at medisinsk abort riktignok skal være mer skånsomt for kroppen, hva nå det skal bety. Men det bør tas med i betraktning nå når denne nye studien har kommet at det ofte er tøffere psykisk med en medisinsk abort enn en kirurgisk. Kanskje kvinnen bør få resept på sterkere smertestillende midler enn paracet og ibux, evt tilbud om å være på sykehuset under aborten for smertelindring og psykisk støtte, skjønt sistnevnte er vel for dyrt i dagens samfunn..

Anonymkode: 078ab...95e

[AnonymBruker]

Her er sitater som er sagt av deltakerne i studien:

You know, I’ve given birth twice since then, but that was my worst experience ever. It’s much worse than giving birth. It was just so incredibly painful. I vomited from the pain, I was writhing on the floor.

I cried and screamed for eight hours. I was in bed, all alone, in a huge amount of pain. My husband didn’t know what to do. I called the emergency room to tell them I had terrible pain, and they said it was quite normal. I felt like a goner. Because of the pain… and I was so exhausted. With no strength in my body. I don’t remember walking. Like a sack of potatoes, from the bed to the toilet to the shower. Back to bed - vomited. Back to the toilet.

Enda et sitat. Her kommer det frem at helsepersonell bevisst underdriver og bagatelliserer smerten:

Several believed that healthcare providers held back on information about the severity of the pain, because if they told women how painful the process would be, the women would refuse to go home.

I’m sure they don’t dare say it’s going to hurt a lot and you’ll be in excruciating pain. then people will probably say: “Well, I’m not going home then… I don’t want to be at home alone and have that experience.

Altså dette er jo helt skandaløst!!! Og hører ikke hjemme i et sivilisert helsevesen. Blir rett og slett forbanna på oss kvinners vegne.

Anonymkode: 3f236...2b3

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, hadde en MA og fikk tabletter for utstøtelse og beskjed om å møte på sykehuset to dager senere. Ble fortalt at om prosessen startet hjemme måtte jeg dra inn på akutten for å se om alt kom ut. Siden jeg allerede hadde vært gjennom en fødsel så skjønte jeg hva som skjedde når jeg fikk vondt  i magen kvelden før jeg skulle møte på sykehuset og etter et par timer fikk jeg ploppet ut et 15 ukers dødt foster. Det var samme smerte som start av vanlig fødsel. Da jeg bar førstegangsfødende tok det meg under 5 timer fra vannet gikk til sønnen var født så det var ganske intenst da, så det var ikke så vondt ved denne MA ) Da var det bare å dra på akutten hvor jeg ble liggende i 3-4 timer før lege kom og undersøkte meg og utførte en slags utskraping uten bedøvelse. Dette var min andre MA og første gangen ble jeg lagt inn og fikk ordentlig smertestillende, kan til og med vært narkose for jeg husker ikke noe smerter eller noe.  

Har ikke hatt så mye tiltro til leger/sykehus når det gjelder graviditet/fødsel generelt, følte meg ikke trodd ved førstegsngsfødselen, de tvang meg til å bli hjemme noen timer, så fra jeg kom inn på sykehuset til sønnen ble født gikk det 2,5 time. Hadde 8. cm åpning første gang de sjekket meg. Fikk null unnskyldning for at de ikke trodde det kunne gå så fort med førstegangsfødende… De godtok derimot igangsettelse med nr 2 etter mye mas (innimellom de fødslene hadde jeg 2 MA og en SA) (samt en MA før første fødsel) Har aldri blitt tilbudt noen å snakke med etter disse MAene. 

Anonymkode: 990d3...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dere som også har født barn, hvordan var smertene i forhold? Jeg forstår at fødsel er mer smertefullt og en større påkjenning for kroppen i og med at en fullvoksen baby skal ut, men er det lignende typer smerter? Når det pågikk tenkte jeg «dette er som å være i fødsel» for det føltes som INTENSE rier og som at hele kroppen var i fødselsmodus om dere forstår hva jeg mener.

Ts

Anonymkode: 3f236...2b3

Fødslene var helt hinsides, mens abortene var også svært vonde og kunne kanskje ligne noe. Så for min del var det ikke som å være i fødselsmodus.

Har hatt to fødsler uten smertelindring, én spontanabort og én medisinsk abort.

Fødslene var sjokkerende smertefulle, jeg får ikke helt til å beskrive hvordan det føltes. Begge gangene var jeg på et tidspunkt helt overbevist om at jeg kom til å dø. Kroppen kjentes som den ble liksom sakte ble revet i to. De varte mellom 3 og 10 timer, og jeg var mørbanket fra livet og ned i flere uker etterpå.

Spontanaborten var kanskje mest lik fødselsmodus for meg, og det tok et par uker å komme seg igjen. Sterke blødninger og mye kramper.

MA'n var selvsagt veldig vond, med sterke smerterier, men likevel den jeg synes var lettest av de fire. Kanskje fordi den var gjennomtenkt og jeg følte meg forberedt på hva kroppen og psyken skulle gå igjennom. Det tok heller ikke så lang tid før jeg ble normal igjen. 

Anonymkode: fe99d...9df

[AnonymBruker]

Jeg har hatt styrtfødsel uten smertelindring  og vanlig fødsel og synes likevel de to verste timene med medisinsk abort verre enn de to verste med begge fødsler 

Anonymkode: a4ec5...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg har ingen egen erfaring med medisinsk abort, men det er veldig bra at det settes søkelys på dette nå. Typisk at kvinnehelse nedprioriteres som en annen over her sa. Jeg vet at medisinsk abort riktignok skal være mer skånsomt for kroppen, hva nå det skal bety. Men det bør tas med i betraktning nå når denne nye studien har kommet at det ofte er tøffere psykisk med en medisinsk abort enn en kirurgisk. Kanskje kvinnen bør få resept på sterkere smertestillende midler enn paracet og ibux, evt tilbud om å være på sykehuset under aborten for smertelindring og psykisk støtte, skjønt sistnevnte er vel for dyrt i dagens samfunn..

Anonymkode: 078ab...95e

Det er kanskje større risiko for arrvev og slike komplikasjoner ved kirurgisk? 🤔

Anonymkode: 9228e...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som også har født barn, hvordan var smertene i forhold? Jeg forstår at fødsel er mer smertefullt og en større påkjenning for kroppen i og med at en fullvoksen baby skal ut, men er det lignende typer smerter? Når det pågikk tenkte jeg «dette er som å være i fødsel» for det føltes som INTENSE rier og som at hele kroppen var i fødselsmodus om dere forstår hva jeg mener.

Ts

Anonymkode: 3f236...2b3

Har født flere barn og tok medisinsk abort etter det. Var forberedt på ekstreme smerter, men opplevde det ikke som verre enn litt menssmerter. 

Anonymkode: 78fc9...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er kanskje større risiko for arrvev og slike komplikasjoner ved kirurgisk? 🤔

Anonymkode: 9228e...aa0

Det er større risiko for komplikasjoner ved medisinsk, men det er billigere for sykehuset 

Anonymkode: d01c7...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er større risiko for komplikasjoner ved medisinsk, men det er billigere for sykehuset 

Anonymkode: d01c7...419

Ja, det handler nok om økonomi. Svært ressurseffektivt med en kort ultralyd, en 5 minutters prat og fire tabletter. 

Anonymkode: 3f236...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er kanskje større risiko for arrvev og slike komplikasjoner ved kirurgisk? 🤔

Anonymkode: 9228e...aa0

Jeg har hatt begge deler. Kirurgisk var mye enklere, både psykisk og mtp. smerter. 

Den medisinske aborten føltes som et tolv timer langt overgrep.

Anonymkode: 19fee...e24

[AnonymBruker]

Jeg har tatt to aborter i mitt liv da begge ikke var levedyktige. 

 

En medisinsk hjemme og en på sykehus. Hjemmeaborten var jeg 6 uker og kjente nesten ingen ting, bare som en mensen og ferdig. Jeg sov også igjennom mye av det, så litt på tv og spiste middag med familien. 

Den på sykehuset da jeg var i uke 9-10 derimot, den var tøff. Jeg hadde så svangerskapskvalme at jeg kastet opp de smertestillende jeg fikk, og etter det var det bare voldsomme rier, press nedover magen og en uutholdelig smerte i rygg, mage og rumpe. Klarte ikke puste ordentlig og jeg var da helt sikker på at dette måtte være som å gå igjennom de første stadiene av en fødsel. (Kunne bekrefte dette noen år senere). Noen timer inn så kom en sykepleier og sa at jeg kunne prøve stikkpiller for smertene. Hadde jeg bare fått det tilbudet så fort jeg kastet opp de første så hadde nok dette vært en bedre opplevelse. 

Syntes også det var ganske kjipt å måtte dra hjem kort tid etter alt dette var over, da jeg var helt fra meg og utmattet etter smerte, blod og oppkast. Skulle vel egentlig også ønske at de hadde advart om at fosteret (som da hadde nese, øyne og tær osv) kom til å være synlig i den potta etterpå. Jeg satt på huk å så på det i 30 minutter, klarte ikke ta det innover meg. 

Anonymkode: 1966c...28f

[AnonymBruker]

Jeg fikk smertestillende samtidig som jeg fikk tablettene oppi vagina. Så min abort var omtrent smertefri. Noe menssmerter kanskje. Men verste var mensen som kom måneden etter aborten, jeg trodde jeg skulle blø ihjel. Og jeg blør mye ved vanlig mens. 
 

Har lest at det er mange som synes det er både ekstremt smertefullt og at flere får komplikasjoner. Jeg visste ikke om dette før etterpå.

Anonymkode: e0f41...7b0

[AnonymBruker]

Det verste er at så mange ikke er klar over at de har krav på å velge kirurgisk abort. Synes sykehusene burde ha klare og tydelige informasjonsskriv på nett som opplyser om dette.

Altfor mange går rundt og tror at medisinsk abort er eneste alternativ før man er så og så mange uker på vei.

Anonymkode: 19fee...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det verste er at så mange ikke er klar over at de har krav på å velge kirurgisk abort. Synes sykehusene burde ha klare og tydelige informasjonsskriv på nett som opplyser om dette.

Altfor mange går rundt og tror at medisinsk abort er eneste alternativ før man er så og så mange uker på vei.

Anonymkode: 19fee...e24

Jeg mener å ha lest i retningslinjene fra et sykehus at medisinsk abort var uaktuelt for voldtektsofre,  trolig pga smertene

Anonymkode: d01c7...419

[Luckiness]

Smerter blir påvirket av psyken. Så jeg tror (uten å vite) at det kanskje kan medvirke til hvordan smertene oppleves under en medisinsk abort. Kanskje derfor flere opplever medisinsk abort som verre enn fødsel? I tillegg er jo ikke kroppen moden for «fødsel». Men uavhengig av hva som påvirker smerten så bør kvinner få god nok oppfølging underveis og smertelindring som virker. Ikke en Paracet og «lykke til».