Når kun den ene strekker ut en hånd i parforholdet og blir avvist

[AnonymBruker]

Slik som det er i de aller fleste langvarige forhold kommer det dårlige perioder. Utfordringen i vårt forhold er at samboer aldri har feil, aldri sier unnskyld og aldri strekker ut en hånd for at vi skal bli venner igjen. Jeg kan godta alt dette, ingen er perfekte, men det jeg sliter med å godta er at når jeg strekker ut en hånd for at vi skal bli venner avviser han meg. Min reaksjon er at jeg bare vil trekke meg helt vekk og angrer på at jeg gjorde det, det gir jeg også beskjed om. Samtidig ønsker jeg å skvære opp for det er ikke bra for barn å vokse opp med foreldre som er uvenner. 

Dere som har levd med en slik partner hvordan løser dere det?

Det er ikke rett at en alltid skal si unnskyld og alltid ta intiativ til at en blir venner. Å ikke ta intiativ fungere heller ikke, prating fungere ikke og han vil heller ha brudd enn å gå i parterapi... Masse fint også, så dump han er ikke det som er ønskelig råd her. 

Anonymkode: e98c8...308

[AnonymBruker]

Du må ikke gi deg! Grunnen til at han kan gjøre det er fordi du lar han, og han vet han alltid får viljen sin til slutt - det har jo funket hver gang til nå? 

Ikke strekk ut en hånd, du føler deg dårlig, han "vinner". Neste gang gjør du det skikkelig utrivelig helt til han gir seg, uansett om det tar flere dager.

Anonymkode: 2b01a...12c

[AnonymBruker]

Jeg fatter egentlig ikke hva du vil ha råd om?

Han vil ikke endre seg. Han vil ikke endre hvordan han kommuniserer og forholder seg til deg. Han bryr seg ikke om han sårer deg. Han vil ikke snakke om det. Han vil ikke i parterapi.

Da er det faktisk ikke noe du kan gjøre!

Jeg vil si at å ikke dumpe ham er ikke et alternativ, for å leve med en mann som behandler deg slik, og nekter å gjøre noe for at også du skal ha det bra i forholdet, det bryter deg ned på sikt. Ingen kan leve godt med en mann som stadig avviser deg slik han gjør.

Måten du skriver på gjør at det virker som om det også er du som strekker ut en hånd når det kanskje egentlig er han som burde bedt om unnskyldning for noe. I så fall er det han holder på med en svært tydelig hersketeknikk og manipulering av deg som på sikt vil ødelegge deg.

Dump ham - selv voldsmenn har gode sider...

Anonymkode: d6218...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg fatter egentlig ikke hva du vil ha råd om?

Han vil ikke endre seg. Han vil ikke endre hvordan han kommuniserer og forholder seg til deg. Han bryr seg ikke om han sårer deg. Han vil ikke snakke om det. Han vil ikke i parterapi.

Da er det faktisk ikke noe du kan gjøre!

Jeg vil si at å ikke dumpe ham er ikke et alternativ, for å leve med en mann som behandler deg slik, og nekter å gjøre noe for at også du skal ha det bra i forholdet, det bryter deg ned på sikt. Ingen kan leve godt med en mann som stadig avviser deg slik han gjør.

Måten du skriver på gjør at det virker som om det også er du som strekker ut en hånd når det kanskje egentlig er han som burde bedt om unnskyldning for noe. I så fall er det han holder på med en svært tydelig hersketeknikk og manipulering av deg som på sikt vil ødelegge deg.

Dump ham - selv voldsmenn har gode sider...

Anonymkode: d6218...269

Enig, det er uholdbart. Man får jo da troen på at det er alltid en selv som er feil, at man aldri strekker til. At den andre ikke bryr seg nok til å svelge en bitteliten minikamel for din skyld en gang iblant.

Anonymkode: 60d13...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig, det er uholdbart. Man får jo da troen på at det er alltid en selv som er feil, at man aldri strekker til. At den andre ikke bryr seg nok til å svelge en bitteliten minikamel for din skyld en gang iblant.

Anonymkode: 60d13...d87

Enig i det du skriver. I tillegg sender han signaler i disse situasjonene om at Ts ikke er verdt noe for ham, ikke verdt å bruke tiden på. Det er en klar måte å trykke ned partner og få denne til å føle seg underlegen.

Slike menn går man fra og ser seg aldri tilbake!

Anonymkode: d6218...269

[AnonymBruker]

Du må være sammen med eksen min! Han sa aldri aldri aldri unnskyld. Mente at hvis han ikke kunne garantere at det ikke skjedde igjen, så hadde ikke unnskyldningen noe verdi. Så ingen unnskyldning der i gården. Dessuten var det alltid andres feil, eller han forsvarte det han hadde gjort med et eller annet idiotisk. Prøvde noen å argumentere mot, så fikk man en monolog tilbake så man helt hadde glemt hva problemet var etter en lang stund, men hadde fått kraftig innføring på hva gale JEG hadde gjort siden jeg ble født omtrent.

Anonymkode: 96b7d...d0d